Ventepost
Tida løper fra oss igjen, så vi overlater mesteparten av ordet til Busteknøttet. Likevel:
Pass på kattene.
Kjør pent.
Husk brodder.
Hold ut.
God søndagskveld.
Søndag 21.01.24
Forfatter: Nesoddkatten
Søndag 14.01.24
Charlie 
syns det er veldig deilig å være hjemme når han først er der.
Charlie
Katter som kommer og katter som går
katter som glipper, katter du aldri får…
Dette – fritt etter Di derre – er en ganske presis beskrivelse av virkeligheten mange ganger. Det har vært fryktelig mange katter på avveie om dagen, men heldigvis er det mange bekymrede eiere som opplever en happy ending. Vi er en av dem! For Charlie – vår mest ihuga frifant – er endelig hjemme igjen hos fostermor, etter å ha vært borte siden tidlig i oktober.
Dette var tredje gangen han var borte i lang tid, og vi innrømmer å føle oss «litt dust». Han har nemlig vært observert gjentatte ganger hver gang, i det samme området, bare et par steinkast hjemmefra. Men så er det bare det at mens Charlie er skikkelig kosete hjemme, løper han stort sett som et oljet lyn når han er ute: «Du kan’ke ta meg, du kan’ke ta meg!»
Katter er utrolig ulikt skrudd sammen når det gjelder personlighet. Det blir bare tydeligere og tydeligere jo lenger vi holder på med Nesoddkatten. Hvis vi hadde vært veldig bekymret for Charlie, ville vi nok ha satt litt mer av himmel og jord i bevegelse for å få tak i ham. Men i og med at han åpenbart er en fri sjel, og det med å bli borte i uker og måneder er et mønster for ham, har vi ikke vært altfor urolige. Det betyr likevel ikke at vi har likt situasjonen.
Vi er dessuten sikre på at noen i området har vært rause med serveringen, for han er i godt hold. Langt bedre enn han ville vært hvis han hadde måttet finne all mat selv. Om de har latt ham få komme inn eller ei, vet vi jo ikke – men det vi vet er i hvert fall at alle lappene vi har lagt i postkassene, og innlegg på den lokale facebookgruppa, ikke har gitt oss noen svar. Før nå, for et par dager siden, da det tikket inn en melding fra en som sa at Charlie spiste hos dem nokså regelmessig, siden han var venn med deres egen katt.
Nå er vi litt i tenkeboksen mht hva vi gjør videre. Kanskje klarer vi å finne et annet fosterhjem til ham på Nesodden, som er litt tryggere trafikkmessig enn der han er nå i Ski, i påvente av at noen vil adoptere fineste Charlie på ordentlig. Men aller først skal han få seg en sjekk hos vet’en. Og vi skal gjenta noe vi oppfordrer om fra tid til annen – det er IKKE greit å mate fremmede katter uten å aktivt sjekke om de tilhører noen!
Wasabi
Wasabi, en annen av kattene våre som bor i fosterhjem sammen med 5 andre, så sitt snitt til å lure seg ut for noen dager siden. Han er en av dem som er født ute, og som trenger lang tid på å bli trygg på mennesker. Selv om han har gjort stor framgang siden han kom til oss for et år siden, er han ikke helt der ennå at han tør å bli berørt. Derfor var det slett ikke meningen at han skulle ut på en stund enda.
Men – når det først skjedde, torsdag kveld etter at det var mørkt, ble vi ikke veldig bekymret. Wasabi viser nemlig at han trives godt inne sammen med flokken sin. Som tidligere uteligger «kan» han være ute, også om vinteren.
Vi ga ham en mulighet til å komme inn i løpet av natten, men ikke ut igjen. Fostermor våknet imidlertid til ingen Wasabi fredag morgen. Da hun kom fra jobb fredag kveld var det fremdeles ingen Wasabi. Vi valgte å fortsatt ha is i magen – og riktig nok, lørdag morgen sto han på terrassen. Så tok det altså halvannet døgn for ham å foreta de undersøkelsene han mente var nødvendige.
Han visste ikke riktig om han skulle våge å komme inn, selv om han åpenbart ville inn, men med litt kløkt gikk det fint. Man skulle kanskje tro han gikk rett til matfatet, men den gang ei. Han ville opp på rommet sitt, som han deler med Gråpus og Mattis. Og der ble han lenge, på sin faste plass, selv om alle tre har tilgang til hele huset nesten hele tiden nå. Det var riktig så rørende, faktisk.
De som velger å komme hjem
I går gikk vi til anskaffelse av en fancy katteluke som kan programmeres sånn at bare enkelte katter i en flokk kan få gå ut og inn. Wasabi kommer til å være en av dem som får lov, nå som han har vist at han vet hvor han bor, og kommer tilbake.
Det har vel nesten blitt et slags prinsipp vi har. Om en katt har kommet seg ut ved en glipp, for deretter selv å velge å komme hjem igjen, så får de lov til å bli frittgående. Det er jo ikke SÅ ofte det har skjedd akkurat, men gevinsten har vært stor de gangene. Kattene fikk en god ekstra boost i prosessen med å bli tillitsfulle. Det skal bli spennende å se om det samme vil skje med Wasabi.
Findus
Forsiktige Findus, som vi skrev om forrige uke, og som syntes det var så skummelt å flytte, har funnet seg kjempefint til rette nå. Det er både vi og det nye hjemmet hans veldig glade for. Det varmer å se at de faktisk er akkurat en så god match som det vi trodde de ville bli.
Neste søndag
Neste søndag kommer en liten oppsummering av 2023 – som ble året vi faktisk doblet volumet vårt. I den forbindelse tillater vi oss igjen å minne om at alle som blir Kattehjelpere i løpet av januar, får den flotte kalenderen vår i velkomstgave.
En Kattehjelper er en som er fast månedlig giver, med et fritt valgt beløp. Vi trenger dere sårt! Kanskje kan du avse 20 kr hver måned? Det hjelper oss veldig godt hvis mange kan det!
Det går an å bare kjøpe kalenderen også:
God søndagskveld – og pass godt på kattene nå som det skal bli kaldt igjen!
Søndag 07.01.24
ID-merking
Vi har litt av hvert på hjertet i dag, med nokså stor spredning på følelsesspekteret. Det er sikkert like greit å bare hoppe i det, i den «helt av skaftet» rasende enden.
På tirsdag skal Stortinget igjen behandle et forslag om obligatorisk ID-merking av katter. Om de følger Næringskomitéens innstilling, vedtar de det ikke. Det gjorde de heller ikke forrige gang de behandlet et tilsvarende forslag, i 2020. Begrunnelsene, både den gang og nå, er flere. Felles for dem alle er at de er svake og basert på kunnskapsløs synsing og myter. Dette er på tross av at tilgangen på kunnskap har vært svært god, både fra NMBU, Mattilsynet, Veterinærforeningen, NOAH, Dyrebeskyttelsen Norge og andre godt kvalifiserte aktører på området.
Krav om ID-merking ville høynet bevisstheten om ansvaret det innebærer å skaffe seg en katt, gjort det vanskeligere å dumpe dem og lettere å gjenforene dem med eierne sine om de kommer på avveie. For oss i katteredningsbransjen ville det forenklet arbeidet betraktelig. Vi ville jo sluppet å søke etter eiere, og kunne heller brukt tiden og kreftene på å helsesjekke, kastrere, sosialisere og omplassere.
Men det politiske flertallet i denne saken (Ap, H, Sp, Frp) ligger an til nok en gang å gi blaffen i fagkunnskapen. De vil vente på en ny stortingsmelding om dyrevelferd, som Regjeringen *tar sikte på* å legge fram i år. Vi kan jo håpe. Og når den kommer – skal tro hvor lang tid det da vil ta å komitéarbeide seg igjennom den med høringer og alt – fra de samme fagmiljøene, som kommer til å mene akkurat det samme som de gjør nå. Terrenget vil jo ikke ha forandret seg.
Vi innrømmer det glatt, vår politikerforakt er for oppadgående. Når de ikke en gang klarer å få på plass noe så enkelt som et påbud om å ID-merke katter er det pinadø ikke rart de snubler omkring med de virkelig vanskelige sakene. Det er til å grine av, men vi har ikke tid. Vi er altfor opptatt med å prøve å demme opp for det som bl a er politikernes ansvarsfraskrivelse.
50.000 hjemløse katter
Det hjelper ikke akkurat med de folka som fremdeles syns det er dønn i orden å la sine ukastrerte katter reke rundt og slåss og å produsere stadig flere kattunger heller. Det er også til å grine av, for det finnes ikke ett eneste godt argument for det. Ikke ett. Samtlige er basert på ukunnskap og / eller ren egoisme.
I følge Mattilsynet er det omtrent 50.000 hjemløse katter som sliter seg gjennom tilværelsen. Det er et forsiktig anslag og sannheten kan like gjerne være det dobbelte. I skrivende stund sliter de ekstra, siden det er så kaldt. Savnet og funnet gruppene flommer over av katter som fryser og vil inn, og kommentarfeltene bombarderes med ordre om å hjelpe, fange inn, mate og ta inn. Kommentarfeltbefalet er glad i caps-lock og utropstegn. På ett og annet spørsmål om de kanskje selv kan ta inn den hjelpetrengende, forklarer en del at de dessverre ikke har mulighet fordi de allerede har en katt.
Én katt? De kan ikke hjelpe fordi de har én katt? Dessverre meg her og dessverre meg der. Hvor mange katter tror de vi har, egentlig, og hvor mye ledig plass? Svaret er at vi har så fullt av katter at de nesten tyter ut overalt.
Glede
Derfor blir vi så inn i margen hoppande glade når det melder seg nye folk til tjeneste. Det har det gjort litt i det siste, hvilket betyr at vi faktisk ser en mulighet for å forsøke å få inn en ny, sky og kald sjel som ser ut til å virkelig trenge det. Kryss gjerne fingrene for at vi får inn vedkommende så raskt som mulig, men vennligst ikke belær oss verken om hva vi må gjøre eller hvordan det skal gjøres. Vi kan det allerede, for vi gjør det hele tiden.
Sånn. Det gjorde godt å få frest litt, men nå holder det med frustrasjon for denne gang. Vi har heldigvis noe hyggelig å komme med også.
Findus og Atlas har fått hvert sitt nye drømmehjem! De flyttet begge to i går. Atlas, som den tøffingen han er, har allerede funnet seg godt til rette i sitt nye hjem. Findus er en mye forsiktigere type, og mener den nye situasjonen fremdeles er nokså skummel. Vi føler oss likevel sikre på at han vil trives veldig godt når han bare får summet seg litt til.
Vi ønsker de fine gutta «våre» alt godt videre i livet!
Gratis kalender til nye kattehjelpere
Helt til slutt i dag minner vi om at samtlige som velger å bli kattehjelpere i løpet av januar også får en kalender fritt tilsendt! En kattehjelper er en som er fast, månedlig giver til oss, med et fritt valgt beløp. Vi kan ikke få understreket nok hvor mye det hjelper når riktig mange mennesker sender en fast, månedlig 20’er! Tusen takk!
Ha en riktig god søndagskveld –
og pass på kattene i kulda! 
Hjelp oss gjerne å dele!
Søndag 31.12.23
Godt Nytt År!
Året som straks er over ble virkelig travelt for oss. Vi kommer med en ordentlig oppsummering om en uke eller to. På årets siste dag, starter vi med å la Busteknøttet Miraculix snakke på vegne av oss alle:
«Det er lett å bli redd på nyttårsaften når det smeller og lyser så fælt over alt. Vær så snill å ikke la oss få gå ut! Selv om vi blir nesten helt desperate!»
Busteknøttet vårt har god selvinnsikt. En katt med panikk kan løpe altfor langt av gårde. Så steng kattelukene, trekk for gardinene og vær rolige. La pus få gjemme seg inne et sted.
Hvis dere ikke kan være hjemme selv, steng kattelukene, trekk for gardinene og sett på radioen el l for å blokkere litt av lyden.
Tusen takk for all støtte i 2023!
Vi ønsker dere alle et riktig godt 2024, og håper av hele vårt hjerte at det bringer fred og mye glede!
Søndag 24.12.24
Vi lar fineste Kasper få overbringe årets julehilsen, for bedre og enklere kan det ikke sies: God jul, alle sammen!
Søndag 17.12.23
4 + 1
Det nærmer seg jul med stormskritt, og de klokeste av oss, i dag representert ved Nimh, tar det med knusende ro. Vi føler likevel for å komme med 4 veldig gode forslag, samt et spørsmål, i dag.
En katt eller et annet levende vesen er en veldig dårlig julegaveidé. Man gir rett og slett ikke bort noen som vil kreve stell og kjærlighet i 20 år framover til noen som ikke er helt 100% klar for å påta seg det ansvaret. Gi et kosedyr i stedet – eller en kattekalender? Se neste punkt:
Absolutt siste frist for å bestille årets fineste kalender hvis du vil ha den i postkassa di før jul, er nå kommende tirsdag, 19.12 kl 15.00. Er du lur, bestiller du den nå med en gang, så bommer du ikke på fristen. Bor du på Nesodden, kan du jo like gjerne kjøpe den i dyrebutikken på Tangen eller den på Fagerstrand når som helst de har åpent.
Nå begynner sikkert snart salget av fyrverkeri, hvis det ikke allerede har begynt. Vår oppfordring er: Ikke kjøp! Det skremmer vettet av både tamme og ville dyr, og en god del folk også, det tar livet av en del dyr, det skader en del folk, det kan sette hus i brann og det er dyrt. Så hvorfor i all verden skal man bruke noe som koster mye mer enn det smaker når det fins så mange både finere, fredeligere og billigere måter å markere overgangen til et nytt år på? Hva med nyttårsbål, fakler eller stjerneskudd i stedet?
I skrivende stund har vi «kakelinna» på store deler av østlandet, men snart kommer kulda igjen. Skriv gjerne ut vår fine plakat om katter i kulda. Har du en lamineringsmaskin kan du jo laminere noen, hvis du vet om noen sentrale og lovlige steder å henge dem. Det virker fremdeles som om det er ganske mange folk som trenger kunnskap eller påminnelser om at katter må få lov til å komme inn når de vil når det er kaldt. (De bør jo egentlig få lov til å komme inn når de vil også når det ikke er kaldt, men det er en annen historie.)
Er det noen som leser dette som kunne tenke seg å bli fosterhjem for verdens fineste Nellik? Han må dessverre flytte ut av det fosterhjemmet han er i nå, før jul. Det startet så lovende mellom ham og Fredag, som allerede bodde der da Nellik kom, men så viste det seg at det ikke var noen god match likevel.Nellik trives godt i hundeburet som er basen hans, han er glad i kos, og han vil gjerne være venn med andre katter. Han er en fredelig kar som syns det er greit å underordne seg, og han kan bli redd hvis andre katter ypper seg mot ham, i stedet for å besvare vennlighet med vennlighet.
Fosterhjemmet hans bør være av det tålmodige slaget, som også har tid til å la ham utvikle seg til den veldig trygge pusen vi er ganske sikre på at han vil bli. Vi låner ut alt utstyret som trengs, tar alle utgifter, og veileder selvsagt også. Send oss veldig gjerne en melding hvis du tror du er en god match for vår fine Nellik-pus.
Tusen takk!
Sånn. Det var det for i dag. Eller nei – vent litt, vi glemte jo en ting:
Tusen takk til dere som tok oppfordringen vår forrige søndag om å bli kattehjelpere! Dere er helt gull! Og nå ser det endelig – heldigvis! – ut til at flere har begynt å skjønne at en fast 20’er i måneden nytter! Hurra! Og det er på ingen måte for sent heller, for vi trenger enda mange flere!
Riktig god 3 søndagskveld i advent alle sammen!
Søndag 10.12.23
Hei! Jeg er så takknemlig for at jeg får være inne i varmen i denne fine hulen. Det er SÅ mye bedre enn å fryse ute.
God 2. søndagskveld i advent, da dere! Kjærlig hilsen Nellik
Velkommen Sivert
I forgårs fikk vi inn enda en av kattene fra Busteknøttkolonien, som vi har jobbet med siden i vår. Velkommen inn, Sivert!
Sivert har funnet seg ganske fint til rette i det tildekkede buret han foreløpig holder til i, og i morgen skal han til vet’en for full pakke. Vi håper selvsagt at han er frisk og rask – det er i alle fall ingenting som tyder på noe annet – og så får vi se om han virker å være en god kandidat for sosialisering, eller om han etter hvert vil trives best ute igjen.
Vi har de fleste av kolonikattene nå, men fremdeles er det 7 (+?) igjen å få tak i. Vi har forpliktet oss til å fullføre prosjektet – som også vil kreve kontinuerlig «vedlikehold» i mange år framover, siden dette er i et typisk hytteområde – så sånn sett har vi ansvar også for disse. Men selv utenom denne lille «restgjengen», har vi i skrivende stund ansvaret for 63 katter. Av disse kommer 29 fra Busteknøttkolonien, de resterende 34 fra ulike andre steder og situasjoner. Felles for dem alle var at de trengte oss, fordi de ikke hadde noen andre.
Dobbelt så mange
Dette, for oss, svimlende høye tallet betyr faktisk at vi i år har doblet volumet vårt og vel så det, i ett jafs. De siste årene har vi nemlig til enhver tid hatt ca 30 (+) katter inne. Det er på ingen måte «en tur i parken» hvis noen tror det, snarere tvert i mot. Det er fryktelig mye jobb, og det koster fryktelig mye penger. På tross av at vi alle jobber gratis, går vi med konstant underskudd. Derfor har vi, siden det nærmer seg jul med stormskritt, tillatt oss å sette opp en liten ønskeliste:
Flere kattehjelpere! Stabile inntekter er avgjørende for oss, og det er IKKE flaut å tegne seg for f eks 20 kroner måneden. Hvis bare halvparten av følgerne våre hadde gjort det, ville økonomien sett veldig mye bedre ut.
Flere grasrotgivere! Dette er en helt gratis måte å støtte oss på som også gir stor uttelling hvis antall givere er stort. I dag har vi 249, og vi er dypt takknemlig for hver eneste en. Vi skulle imidlertid veldig gjerne hatt 10 ganger så mange – men kanskje første delmål burde være «bare» å doble dagens antall? Kan noen av dere kanskje hjelpe oss med det? Flere kunder i nettbutikken vår! Her selger vi både årets fineste kalender, supersøte julekort og pakkelapper og et nydelig håndlaget trykk; Englepus. Det er fremdeles god tid å få det tilsendt før jul. Kalenderen, kortene og pakkelappene selges dessuten i Nesoddens 2 dyrebutikker.
Flere folk! Her tenker vi både på flere gode adoptivhjem og fosterhjem, og folk som kunne tenke seg å bidra som sjåfører, ryddehjelp, holde orden på ulike systemer osv. Send oss en melding og si hva du er god til!
Vinterkatter
Vi kommer tilbake med en mer utførlig årsrapport på nyåret. Enn så lenge avslutter vi i dag med å minne om å passe godt på kattene i kulda – men vær også obs på at en del katter trives med en liten tur ut selv om det er kaldt.
Ha en riktig god 2. søndagskveld i advent!
Søndag 03.12.23
Hei, Gjespus her. Nå som advent er i gang, tenkte jeg det var greit å minne om at det ikke er noe vits i å stresse så veldig. Ta det med ro. Det blir jul uansett.
God første søndagskveld i advent! Kjærlig hilsen Gjespus
Jessie er i hus igjen!
Det er flere av oss som har vært litt «nede for telling» i det siste, deriblant skribenten. Derfor har enkelte ting tatt lenger tid enn vi hadde tenkt, eller blitt utsatt, men sånn er det jo bare av og til. Vi er likevel helt utrolig glade for å endelig kunne fortelle at:
JESSIE ER I HUS IGJEN – HURRAAAAAAA!
På rømmen
Vi trodde vi hadde funnet drømmehjemmet hennes i sommer, men det var hun åpenbart ikke enig i. Etter forholdsvis kort tid ville hun ikke inn igjen, og nå hadde den fine jenta vært på rømmen i ca 3 måneder. Det har kommet en god del tips, og vi vil si tusen takk til alle som har brydd seg! Men med såpass vanlige farger og tegninger Jessie har, skal det litt til for å se sikkert om det er henne. Vi valgte derfor å følge opp de tipsene som var i den retningen vi mente det var mest sannsynlig at hun ville gå – og det stemte, heldigvis.
Vi har visst med sikkerhet hvor hun har oppholdt seg i 2-3 uker nå, og et par uker før det var vi nesten sikre, selv om den første og andre matestasjonen viste seg å være bom. Så kan man jo kanskje lure på hvorfor vi ikke bare kunne ta henne inn når vi visste? Vi har jo feller. Det har vi lyst til å si litt om, fordi folk forholdsvis ofte viser at de ikke forstår hvordan feller brukes.
Bruk av feller
Man kan ikke bare sette opp en felle og gå fra den. Da risikerer man både at noe går galt uten at man er tilstede og kan fikse det, og at dyret som har gått i fella blir sittende der og blir mer traumatisert for hvert minutt som går.
Når man skal sette opp en felle må man altså ha noen til å passe på den, og som vet hva de skal gjøre når et dyr lar seg fange, uten å lage enda mer stress for dyret. Siden de fleste ikke har tid til å sitte time etter time og vente, er det smart å «øve» med dyret man vil ha tak i. I praksis er dette å sette en matestasjon på et egnet sted for en felle i området der (man tror) dyret befinner seg, og så fôre til samme tid hver dag.
En matestasjon er gjerne et stort transportbur uten port på og et viltkamera. Først setter man maten rett utenfor buret, og så gradvis lenger og lenger inn i det. Når viltkameraet viser at pus både har skjønt det, kommer hver dag til samme tid, og tør å gå helt inn i transportburet for å spise, er det klart for å sette opp felle.
Jessies ferd hjem
Det slapp vi imidlertid. Da fellesjefen vår og fostermor kom for å sette opp fella i går formiddag, lå nemlig Jessie på teppet inne i transportburet. Så de prøvde seg med å bare sette maten helt inn i buret, som hun nå var vant til. Det funket! Jessie gikk inn og spiste og porten kunne lukkes, helt stille og rolig.
Jessie protesterte ikke før de var i bilen på vei hjem. Dette er ganske oppsiktsvekkende, egentlig – for selv om hun er kosete som bare det, hater hun både å bli løftet, å være i bur og å kjøre bil.
Da de kom hjem stresset hun rundt etter en utgang i ca 30 sekunder. Så skjønte hun hvor hun var, og begynte å kose, spise, gni seg mot alle de gamle og kjente hjørnene, ligge foran peisen og vaske seg, og se ut av vinduet. Etter en times tid sovnet en glad og sliten jente.
Nå, dagen etter hjemkomsten, har hun funnet tilbake til sine faste koseplasser, og er akkurat som hun var før, bare roligere og enda mer kontaktsøkende. Jessie virker i det hele tatt å være veldig fornøyd – og vi er ufattelig glade og lettet over å ha henne tilbake.
For ordens skyld – hvis hun hadde virket å være i dårlig form på noen som helst måte, ville vi organisert oss annerledes. Da hadde vi laget en turnusordning med fellevakter og «døgnet» til vi hadde henne. Men i og med at hun åpenbart var frisk og rask, hadde nok av gode muligheter for ly – og, ikke minst – vi hadde veldig gode folk på stedet å samarbeide med om mating, kunne vi velge den udramatiske måten. Det er alltid best, hvis mulig, ikke minst også for pus.
Julemarked
I går var det julemarked på Tangen, ifm med tenning av den store julegrana på torget. I den forbindelse vil vi rette en stor takk til utrettelige Wenche Lembourn som, gjennom de 8 årene vi har eksistert, har sørget for veldig mye penger inn i kattekassa, ved å tegne, produsere og selge superfine kattekort, og en masse andre ting. I går hadde hun, i tillegg til kort, kalenderen vår, julekuler og litt å putte i munnen. Hun hadde dessuten laget en veldig flott julekurv til utlodning. Den trekkes ikke før 15 desember, og inntil da kan lodd fortsatt kjøpes på Tangen dyrebutikk. Tusen takk, kjære Wenche, for ditt vedvarende engasjement for kattene!
Katter i bånd?
Vi hadde egentlig tenkt å komme med noen betraktninger rundt de siste dagers nyheter om at katter burde holdes i bånd så de ikke tar så mange fugler. Det får heller vente, for vi må være opplagte og ha tid til å gjøre det skikkelig. Enn så lenge nøyer vi oss med å røpe at vi ikke er nevneverdig imponert over nivået på debatten.
Vinterkatter
Det er fryktelig kaldt om dagen. Pass på kattene! Plakaten vår er en veldig enkel rettesnor, med bare det absolutt aller nødvendigste. Se den i bildene!
Det nærmer seg jul!
Til slutt i dag, i fall noen er i tvil – det nærmer seg jul! Vi tipper veldig mange trenger både julegaver, julekort og pakkelapper. Vi har det i nettbutikken vår! Dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand selger også den flotte kalenderen vår og Wenches koselige julekort for oss.
Søndag 26.11.23
Velkommen til oss, Sushi!
Unnskyld!
Forrige søndag hadde vi en hilsen fra Findus om at god søndagskveld måtte utsettes til god mandagskveld – men det skjedde jo aldri. Unnskyld!
Vi har ikke sluttet å bry oss, altså. Det har bare vært altfor travelt, på altfor mange områder. Siden det ikke har gått over riktig ennå blir det ikke veldig langt i dag heller, selv om det i alle fall blir litt mer enn bare ett bilde.
Velkommen!
Sushi
Velkommen til oss, Sushi! Denne fine og godt voksne jenta trengte et nytt hjem, og omstendighetene rundt situasjonen gjorde at vi var veldig glade da det plutselig dukket opp et fosterhjem som vi trodde ville passe ganske så perfekt. Sushi kom på lørdag, og startet med å gjemme seg under skrivebordet, men allerede samme kveld kom hun fram, og ville til og med ha kos av de nye menneskene sine. Vi har en god følelse.
Nellik
Velkommen inn til Nellik! Han er en av kattene i Busteknøttkolonien vår som vi ikke hadde fått tatt inn enda, og da vi var der i et annet ærend forrige søndag la vi merke til at han ikke så bra ut. Heldigvis gikk det greit å få ham inn i et bur. Det viste seg at han hadde et stygt bittsår på venstre bakbein.
Kolonikatter som kommer inn
Det varierer veldig hvordan kolonikattene oppfører seg når de kommer inn. Noen er kjemperedde og går fullstendig «bananas» og klatrer buret i håp om å finne en vei ut. Noen er kjemperedde men «går i frys» og kryper bare sammen innerst i transportburet. Andre, som Nellik, er redde, men ikke mer enn at de også er nysgjerrige på hvor de har kommet og menneskene og kattene som allerede er der.
Nellik la inn en sterk søknad om å bli sosialisert, nesten fra start. Siden helingen av såret hans ser ut til å gå fint, har han nå fått «full pakke», og flyttet fra beredskapshjemmet han var i først, til et fosterhjem der vi håper han vil bli venn med Fredag, som allerede bor der. Så langt virker det lovende!
Findus og Atlas søker for-alltid-hjem
Findus og Atlas er fremdeles blant de kattene som søker for-alltid hjem! Se her:
Kalender, julekort og pakkelapper
Nettbutikken vår – og dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand – har fremdeles veldig fine kalendre, julekort og pakkelapper! Se her:
God søndagskveld!
Søndag 12.11.23
– Du skjønner det, Pooka min at nå er du stor gutt, og klar for å få ditt eget hjem. – Ok, mamma, jeg tror det skal gå greit!
Kattunger på flyttefot
Aller først – tusen takk for alle de varme reaksjonene i forbindelse med at vi mistet vår kjære Hvitlabb.
I dag har vi heldigvis noe langt mer gledelig å fortelle. Gratulerer med dagen til Lille My og Pooka, som fikk nytt hjem sammen i dag! Og gratulerer med dagen til den gode familien som var så heldig å få adoptere dem!
Det er ikke alltid katter på flyttefot syns det er noen god idé sånn med en gang, men i dette tilfellet gikk det veldig fint. Pooka var klar for å leke nesten umiddelbart, mens Lille My tok et grundig overblikk over de nye omgivelsene før hun fant seg et fint sted for en liten hvil. Vi har en god følelse, og ønsker to av våre søte små alt godt videre i livet!
Mamma Korse er nokså tydelig på at ungene hennes er klare for å stå på egen ben!
Atlas og Findus søker nye hjem
Det samme håper vi å kunne ønske flere av skattene våre også snart, blant annet to av søsknene til My og Pooka, nemlig Atlas og Findus. Mamma Korse er nemlig veldig klar på at gjengen hennes er klar for å forlate redet, som dere vil se av en videosnutt i kommentarene.
14 uker gamle Atlas og Findus kan adopteres ut sammen, eller hver for seg. Vi tror de vil trives godt uansett, bare det er snille folk de kommer til.
Atlas
Atlas er en utadvendt og nysgjerrig eventyrer som lærte seg å løpe før han kunne gå. Han er først med alt, og har nok vært inne i det meste av skuffer og skap i fosterhjemmet sitt. Oppvaskmaskinen også – for er det mulig å gå inn i noe, så gjør han det. Til alt hell er han god til å si fra hvis han setter seg fast. Han prater litt når han venter på mat også: «Skynd deg, fostermor!» (Videobevis i kommentarene) Selv om Atlas er bøllefrø nr 1, og glad i oppmerksomhet, er han en snill, kosete og hengiven gutt, som gjerne vil ha fanget til mennesket sitt for seg selv når han er i kosehumør.
Atlas vil ikke at det skal være noen tvil om at han er klar for mat.
Findus
Findus er en litt forsiktigere sjel enn Atlas. Han kan likevel skru på høygiret og gå i lekemodus sammen med de andre kattene, eller mennesker, men leker fint alene også. Han er et skikkelig matvrak og spiser alt – hvilket er særlig praktisk hvis han må få medisin. Da er han ordentlig flink og tålmodig. Findus er også en veldig snill gutt, som liker godt å ligge i fanget og bare være søt. Da ser han deg gjerne dypt inn i øynene. Han syns for øvrig det er helt fint å dele fanget med andre puser også. Det er trygt og godt.
Flinke gutter
Verken Atlas eller Findus klorer, og de vil nok begge ha det fint om de(n) nye familien(e) deres har andre dyr fra før. De har ikke møtt noen hunder ennå, men de er vant til å bo med en «tantekatt» som slett ikke vil være venner med dem. Hun freser og brummer og slår, men de lar seg ikke skremme. De har i det hele tatt blitt godt oppdratt av mamma Korse. Begge er f eks flinke til å rydde etter seg når de har vært på do, og Findus er særlig nøye.
Vi håper du som forelsker deg i Atlas og / eller Findus sjekker betingelsene våre, aksepterer dem, og sender oss en melding!
Det er ingenting å si på interessen for realityTV.
Flere ønsker seg for-alltid-hjem
Som nevnt innledningsvis har vi mange flere katter som ønsker seg gode for-alltid hjem. En del av dem ser dere i innlegget vi linker til under her – og igjen oppfordrer vi deg som gjerne vil ha et nytt familiemedlem til å ta kontakt med oss, etter å ha lest og akseptert betingelsene våre. Vi tipper vi har noen som passer akkurat hos deg.
Jessie er fortsatt savnet
Vi skulle så gjerne ønsket at i dag var dagen vi kunne skrive at vi hadde fått inn Jessie igjen. Det kan vi ikke, og ber alle Nesoddinger så pent vi bare kan om å se nøye på plakaten, og holde øynene åpne hvis dere bor eller er i området. Vi har en matestasjon ute nå, og håper det er Jessie som er observert der, men er ikke sikre ennå.
I nettbutikken
Til slutt i dag – nettbutikken vår kan by på både julekort, gavelapper, kalender og et håndlaget trykk. Felles for alt sammen er at det er skikkelig fint, selges til rimelige priser, og at inntektene det gir oss er sårt tiltrengte. Løp og kjøp!
