Lizzie 
for en god stund siden, heldigvis intetanende om hva hun senere skulle igjennom.
Telefonen ringer
Det er Åsmund som svarer telefonen vår. Mandag kveld ringte han og sa vi hadde fått en lei beskjed. En mann hadde tatt kontakt etter å ha funnet en katt som tydeligvis var påkjørt. Den levde, men virket svært hardt skadet. Åsmund var på vei til byen, jeg var en halvtime unna, men mannen var heldigvis villig til å kjøre katten til NMBU.
Åsmund ringte meg opp igjen etter at mannen hadde levert pus, og deretter oppdatert Åsmund om at pus var chippet, eieren kontaktet, men at det så dårlig ut. Mens vi snakket og konkluderte med at vi neppe ville få noe mer info, og dermed bare kunne krysse fingrene for den stakkars katten, fikk jeg en melding:
«Lizzie er påkjørt
vi er på vei til ås nå. De vet ikke om de klarer å holde henne stabil til vi kommer»
vi er på vei til ås nå. De vet ikke om de klarer å holde henne stabil til vi kommer»Vi kommer selvsagt tilbake til Lizzie, men først tar vi noen andre saker:
Loppemarked
Tid: lørdag 17.10.26 kl 11 – 16
Sted: «garasjehallen» til Fagerstand dyrebutikk
Bakgrunnen for dette er dels at vi alltid trenger penger og dels at vi nå har en del fullt brukbart utstyr som vi ikke trenger. I tillegg til katteutstyr blir det også «vanlige lopper» av ymse slag som man pleier å finne på loppemarkeder. Sett av datoen allerede nå, mer info kommer!
Lucie
Lucie er en vakker og forsiktig 12 år gammel dame som til vanlig lever et godt og tilbaketrukket liv i permanent fosterhjem hos en snill fostermor. Men for et par uker siden hørte sistnevnte et voldsomt spetakkel hvorpå Lucie kom fykende inn gjennom katteluka. Tilsynelatende var det ikke mer enn skremmende, men etter noen dager så fostermor at Lucie haltet, og så forsvant hun.
Vi prøvde først med feller og så vi fikk tak i en kjempeflink søkshund. Når ingenting av dette virket, fryktet vi vel egentlig at stakkars Lucie hadde blitt et lett bytte for et rovdyr.
Men så plutselig kom hun hjem – uten å halte. På dyreklinikken fant de at hun hadde flere bitt nedover venstre bakbein, men heldigvis var det bare bløtvevet som var skadet, ikke selve beina. Det var selvsagt infeksjon, men den ene byllen hadde sprukket og tømt seg forholdsvis pent, hvilket trolig var grunnen til at hun ikke haltet da hun kom hjem. Heldigvis hadde hun verken sepsis eller feber.
En ukes tid med hvile, antibiotika, smertestillende og sårstell bør gjøre susen, og dette får fineste Lucie i en av sykehyblene i Sølvistan. Vi håper og tror vi kan friskmelde henne neste søndag.
Tre drømmehjem
Vi skulle så veldig gjerne hatt noen friere til disse tre fine jentene her: Doris, Klara og Simone.
Lizzie
Lizzie kom til oss i august 2024, og ble adoptert av fosterhjemmet sitt etter et halvt år. De hadde blitt så glade i henne at det var klin umulig å sende henne videre. Kort tid etter adopsjonen sa de ja til å ta imot Sweety, som fosterkatt. Etter å ha jobbet godt med å ivareta begge kattenes behov i en grundig introduksjonsprosess har 3,5 år gamle Lizzie og snart 11 år gamle Sweety blitt fine venner. Men mandag kveld ble altså det gode kattelivet brutalt revet i filler av en telefon fra NMBU.
Følgende langlesing er nedredigerte statusrapporter fra Tina, en av eierne til Lizzie:
Sent mandag kveld
Ikke til stede. Truffet trolig forfra. Blør godt fra munn og nese, ene forbeinet er trolig knekt. Lungene er ikke bra. Pupillene reagerer ikke så trolig hodeskade. Prøver å holde henne stabil over natta for ct i morgen. Ingen indre blødninger som ultralyd kunne se i mage. Venter på å få komme inn til Liz nå. Ringer etterpå.
Hjertene våres knuste av å se henne, samtidig som vi er veldig takknemlig for at vi fikk lov å være inne hos henne i 10 minutter.
Hun ligger i oksygenbur, da pusten er veldig dårlig og den ene lungen virker som enten har fått seg en så stor trøkk at den ikke fyller seg helt eller det kan være noe annet.
Hun blødde enda fra nese/munn, som de også ikke så noe åpenbart hvor kom fra, det kan jo være så «enkelt» som når vi får oss et slag i nesa, så kan den og tenner blø lenge etter på. Krysser fingrene for at det er noe slik og ikke fra brystet.
Ene frembeinet er mulig brudd, da hun viste tydelig smerte tegn på den når hun kom inn. Mulig noe med bekkenet.
Nå vil de prioriterte å holde henne stabil, håper hun kommer seg gjennom natta, før de tar scan i morgen. Da vil vi vel få vite om det er større skadeomfang. De tok en ultralyd når hun kom, av magen, de så ingen indre blødninger da. Det er bra.
Nå ringte de Siggy for å si at de har valgt å ta røntgen i natt alikevel. 
Håper det er fordi de føler hun er stabil nok og ikke fordi det er forverring.
Håper det er fordi de føler hun er stabil nok og ikke fordi det er forverring.Trolig hodeskade. Pupillene reagerer ikke.
De tok også Den Praten. At om hjertet stopper eller hun slutter å puste, vil de ikke begynne med hjerte lungeredning. Jeg ser og forstår hvorfor selv om alt i meg skriker i mot.
Hun hadde en litt kjølig temperatur når hun kom inn, men ikke så kald som de forventet. Så den mannen som fant henne så raskt etter hun ble påkjørt og som handlet så raskt har gitt Liz en litt større sjanse til å klare seg. Han er en ekte helt, uansett utfall.
Siggy la igjen t-skjorta si, så Liz kunne ha den. Hun er jo så pappajente at kanskje lukten av noe kjent og kjært kan hjelpe. Eller gi trøst. Føltes som vi forlot henne når vi dro hjem igjen 
Sweety er okey, men forstår at noe er galt
Tirsdag
De ringte nå, hun er ikke blitt verre. Vi får komme inn kl 14.
Hun har 80 pustetrekk i minuttet, skal helst ligge på 30. Blør enda fra nese/munn. Hvis de ser at det er blodansamling i bryst kan det hende de drenerer dette. De tok røntgen i natt. Mange ribbein er brukket. De lar dem gro av seg selv. De gjør klar for ct scan nå, men det vil jo ta litt tid for svar. Hun responderer mer på stemmene deres enn i natt, men hun er blind. Blindheten kan være midlertidig, det vet vi ikke enda.
Nå sa de at de likevel vil gi et forsøk på gjenoppliving hvis hun får hjertestans eller pustestopp, siden hun ikke er blitt verre. La oss krysse alt som er for at det aldri blir nødvendig.
Senere på tirsdag
Brystet og hodet var det viktigste på ct’en. Hun blør litt fra lungene. Det var visst ikke uvanlig, og som oftest gror kroppen det best selv. De drenerer derfor bare om det trengs. Men det vil bli verre før det blir bedre. Så veldig berg og dalbane og enda time for time de neste dagene. Det var heldigvis «bare» to av ribbenene som var knekt.
Hun har masse små frakturer foran i ansiktet. Kjeven på begge sider ved festet. Heldigvis er det ikke brudd foran på kjevebenet. Nesa er knekt. De store kranieplatene er hele, takk og lov for det. Men hun har sprukket benet i ganen. Det var så mange små brister at de ikke hadde helt antall enda.
Mulig hun trenger blodoverføring.
Hun var litt mer responsiv men ikke mye. Den ene pupillen er større enn den andre men ingen av dem responderer bra enda. Fikk holde henne og hun puster så det surkler.
De pratet også om å legge henne i narkose når hun tåler det for å sette inn en kobling i halsen som hun kan få næring av direkte der. Normalt setter de jo inn sonde i nesen, men den er så tett og hoven at det går ikke.
For tidlig å si noe om prognosene. Selvom det går bittelitt bedre nå enn i natt så svinger det veldig. Så enda time for time. Kan gå bra, kan gå dårlig.
Onsdag
Lizzie puster enda bittelitt bedre. Hun har vært oppe å prøvd å gå litt, men det har ikke funka så veldig. De ville undersøke motorikken.
Hun har reagert litt på øynene når de har blitt lyst rett i dem. Så hun oppfatter sterkt lyst, men ingen reaksjon ellers.
Ct bildene er nå tolket. Ingen brudd i bein eller bekken, men nesebeinet er knust. Kjeven lukker seg ikke og må trolig ha justering. Den undersøker de nærmere når de legger henne i narkose for å operere inn matsonden i halsen. Men det har gått fremover!
Torsdag
Natta har gått bedre. Hun puster såpass fint at hun slipper oksygenburet. Hun skal i narkose før lunsj for å få satt inn matsonde i halsen. Da sjekker de kjeven også.
Når de nå slipper en bomullsdott foran henne, følger det høyre øyet med. Det andre ikke. Hun lafser etter stetoskopet når de prøver å lytte, så «sassinessen» hennes er på plass igjen.
Hun er ute av narkosen, og alt gikk fint. Matsonde på plass. Kjeven holdt det å flytte og manipulere litt forsiktig med hendene. Nå lukker den seg bedre. Bruddene lar de gro selv, altså konservativ behandling.
Hun har fått mat og det har gått greit. Får ligge litt i oksygenburet igjen til hun har ristet av seg narkosen før hun blir flyttet tilbake i vanlig bur som hun fikk startet med i dag før narkosen.
Ikke bare har hun hatt englevakt, men et mirakel må ha klistra seg på henne. Nå tør jeg å tro litt.
Lørdag
De siste to dagene var vært helt like, unntatt at hun først var litt lav på blodprosent. Men den økte over natta så de slapp å gi henne blodoverføring.
Å få høre det gjorde at jeg for første gang sovnet skikkelig. Sov i nærmere 14 timer, men våknet nå av at NMBU ringte med dagens oppdatering, og her skjer det fine saker:
Hun går! Hun kræsjer ikke inn i ting, på tross av at synet ikke er bra. De er ganske sikre på at hun i hvertfall ser skygger, hvilket er stor fremgang. Så nå kan man krysse fingrene litt ekstra for at synet kanskje klarer å gå seg til.
Hun tar matsonden veldig godt. Så hun får næring. I går tisset hun også to store ganger. Og alt der så bra ut. Nå mener de – så lenge hun kan smertelindrendes via sonden – at hun skal få komme hjem på mandag!!!! 
Skribentens avslutning for i dag
Herfra overtar skribenten igjen:
Det som har reddet Lizzie til nå, i tillegg til all kompetansen på NMBU, er at
- en snill mann så henne og tok ansvar ved å kjøre henne til NMBU.
- Lizzie er chippet, så NMBU fikk kontakt med eieren med en gang.
- Lizzie er forsikret, så det var mulig å umiddelbart sette i gang forsøk på å redde henne, selv om det var åpenbart at det ville koste veldig mye penger.
Tina og Siggy har enda ikke nådd taket på forsikringen. Vi har selvsagt tilbudt oss å organisere en kronerulling for Lizzie – men vi er enige om at vi uansett vil vente til de får litt mer oversikt over hvor dette havner økonomisk, og hvorvidt det blir nødvendig eller ei.
Vi kommer selvsagt også til å oppdatere ukentlig om hvordan det går med den fine jenta deres – men trolig ikke med så enormt lange poster som i dag.
Til slutt i dag. Vedkommende som kjørte på Lizzie og stakk av, er ikke bare feig og hjerteløs, men har også brutt loven, både ihht Lov om Dyrevelferd, §§4 og 14b og Vegtrafikklovens §12. Hvis Lizzie hadde blitt liggende uten å få hjelp er det absolutt ingen tvil om at hun ville lidd seg i hjel.
Vi er ufattelig takknemlige for at hun slapp det. Nå krysser vi alt vi har for at dette går godt, og håper og tror at dere vil gjøre det med oss.
God søndagskveld.
