Hei, Gjespus her. Nå som advent er i gang, tenkte jeg det var greit å minne om at det ikke er noe vits i å stresse så veldig. Ta det med ro. Det blir jul uansett.
God første søndagskveld i advent! Kjærlig hilsen Gjespus 
Jessie er i hus igjen!
Det er flere av oss som har vært litt «nede for telling» i det siste, deriblant skribenten. Derfor har enkelte ting tatt lenger tid enn vi hadde tenkt, eller blitt utsatt, men sånn er det jo bare av og til. Vi er likevel helt utrolig glade for å endelig kunne fortelle at:
JESSIE ER I HUS IGJEN – HURRAAAAAAA!
På rømmen
Vi trodde vi hadde funnet drømmehjemmet hennes i sommer, men det var hun åpenbart ikke enig i. Etter forholdsvis kort tid ville hun ikke inn igjen, og nå hadde den fine jenta vært på rømmen i ca 3 måneder. Det har kommet en god del tips, og vi vil si tusen takk til alle som har brydd seg! Men med såpass vanlige farger og tegninger Jessie har, skal det litt til for å se sikkert om det er henne. Vi valgte derfor å følge opp de tipsene som var i den retningen vi mente det var mest sannsynlig at hun ville gå – og det stemte, heldigvis.
Vi har visst med sikkerhet hvor hun har oppholdt seg i 2-3 uker nå, og et par uker før det var vi nesten sikre, selv om den første og andre matestasjonen viste seg å være bom. Så kan man jo kanskje lure på hvorfor vi ikke bare kunne ta henne inn når vi visste? Vi har jo feller. Det har vi lyst til å si litt om, fordi folk forholdsvis ofte viser at de ikke forstår hvordan feller brukes.
Bruk av feller
Man kan ikke bare sette opp en felle og gå fra den. Da risikerer man både at noe går galt uten at man er tilstede og kan fikse det, og at dyret som har gått i fella blir sittende der og blir mer traumatisert for hvert minutt som går.
Når man skal sette opp en felle må man altså ha noen til å passe på den, og som vet hva de skal gjøre når et dyr lar seg fange, uten å lage enda mer stress for dyret. Siden de fleste ikke har tid til å sitte time etter time og vente, er det smart å «øve» med dyret man vil ha tak i. I praksis er dette å sette en matestasjon på et egnet sted for en felle i området der (man tror) dyret befinner seg, og så fôre til samme tid hver dag.
En matestasjon er gjerne et stort transportbur uten port på og et viltkamera. Først setter man maten rett utenfor buret, og så gradvis lenger og lenger inn i det. Når viltkameraet viser at pus både har skjønt det, kommer hver dag til samme tid, og tør å gå helt inn i transportburet for å spise, er det klart for å sette opp felle.
Jessies ferd hjem
Det slapp vi imidlertid. Da fellesjefen vår og fostermor kom for å sette opp fella i går formiddag, lå nemlig Jessie på teppet inne i transportburet. Så de prøvde seg med å bare sette maten helt inn i buret, som hun nå var vant til. Det funket! Jessie gikk inn og spiste og porten kunne lukkes, helt stille og rolig.
Jessie protesterte ikke før de var i bilen på vei hjem. Dette er ganske oppsiktsvekkende, egentlig – for selv om hun er kosete som bare det, hater hun både å bli løftet, å være i bur og å kjøre bil.
Da de kom hjem stresset hun rundt etter en utgang i ca 30 sekunder. Så skjønte hun hvor hun var, og begynte å kose, spise, gni seg mot alle de gamle og kjente hjørnene, ligge foran peisen og vaske seg, og se ut av vinduet. Etter en times tid sovnet en glad og sliten jente.
Nå, dagen etter hjemkomsten, har hun funnet tilbake til sine faste koseplasser, og er akkurat som hun var før, bare roligere og enda mer kontaktsøkende. Jessie virker i det hele tatt å være veldig fornøyd – og vi er ufattelig glade og lettet over å ha henne tilbake.
For ordens skyld – hvis hun hadde virket å være i dårlig form på noen som helst måte, ville vi organisert oss annerledes. Da hadde vi laget en turnusordning med fellevakter og «døgnet» til vi hadde henne. Men i og med at hun åpenbart var frisk og rask, hadde nok av gode muligheter for ly – og, ikke minst – vi hadde veldig gode folk på stedet å samarbeide med om mating, kunne vi velge den udramatiske måten. Det er alltid best, hvis mulig, ikke minst også for pus.
Julemarked
I går var det julemarked på Tangen, ifm med tenning av den store julegrana på torget. I den forbindelse vil vi rette en stor takk til utrettelige Wenche Lembourn som, gjennom de 8 årene vi har eksistert, har sørget for veldig mye penger inn i kattekassa, ved å tegne, produsere og selge superfine kattekort, og en masse andre ting. I går hadde hun, i tillegg til kort, kalenderen vår, julekuler og litt å putte i munnen. Hun hadde dessuten laget en veldig flott julekurv til utlodning. Den trekkes ikke før 15 desember, og inntil da kan lodd fortsatt kjøpes på Tangen dyrebutikk. Tusen takk, kjære Wenche, for ditt vedvarende engasjement for kattene!
Katter i bånd?
Vi hadde egentlig tenkt å komme med noen betraktninger rundt de siste dagers nyheter om at katter burde holdes i bånd så de ikke tar så mange fugler. Det får heller vente, for vi må være opplagte og ha tid til å gjøre det skikkelig. Enn så lenge nøyer vi oss med å røpe at vi ikke er nevneverdig imponert over nivået på debatten.
Vinterkatter
Det er fryktelig kaldt om dagen. Pass på kattene! Plakaten vår er en veldig enkel rettesnor, med bare det absolutt aller nødvendigste. Se den i bildene!
Det nærmer seg jul!
Til slutt i dag, i fall noen er i tvil – det nærmer seg jul! Vi tipper veldig mange trenger både julegaver, julekort og pakkelapper. Vi har det i nettbutikken vår! Dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand selger også den flotte kalenderen vår og Wenches koselige julekort for oss.
