Søndag 29.09.24
Kokos og Koksi vil gjerne ha frierbrev. Har du sett Jessie? Vi har litt forskjellig i dag, og starter med noe vi gjerne skulle vært
Hvis du kommer i skade for å kjøre på en katt, eller finner en katt som åpenbart er syk eller skadet, gjelder hjelpeplikten vi alle har i følge Lov om dyrevelferd, paragraf 4. (Lov om dyrevelferd – Lovdata) Hvis den er påkjørt, eller virkelig dårlig, må du først få den til veterinær, og deretter lete etter eier. Alle veterinærer har chiplesere, og hvis pus er chip’et vil vet’en kontakte eieren.
Hvis den ikke har chip er alternativene at vet’en, du, Nesoddkatten eller en annen organisasjon tar ansvar for den – også økonomisk – inntil en eventuell eier blir funnet. Hvem det blir, avhenger av situasjonen, og hva de aktuelle partene har anledning til. Hvis ingen ser noen mulighet til å ta ansvar, blir pusen avlivet. Så brutalt er det, dessverre.
Mattilsynet har en oversiktlig artikkel om hvem som har hvilket økonomisk ansvar for dette, her: (https://www.mattilsynet.no/dyr/dyr-som-lider/nar-du-har-kjort-pa-dyr-eller-dyr-som-trenger-hjelp)
Hvis du finner en katt som er kontaktsøkende, kan det være at den bare er sosial og kosesyk, eller at den trenger hjelp. Man må bruke skjønn, så godt man kan. Er den unormalt tynn? (Vær klar over at veldig mange norske katter med gode hjem er mer eller mindre overvektige.) Er den dehydrert? Hvis katten tillater det, ta tak i nakkeskinnet og trekk det forsiktig oppover. Hvis det umiddelbart «svupper» seg tilbake til normalen, er det greit. Hvis nakkeskinnet blir stående litt, er katten dehydrert.
Det er aldri feil å tilby et dyr vann! Det er derimot veldig dumt å mate katter som ikke trenger det, av flere grunner: Det kan være den har en helsetilstand som gjør at den trenger spesialfôr, eller du kan bidra til at den blir overfôret, eller at den kanskje ikke føler så stort behov for å gå hjem igjen med det første.
Men tilbake til hvis katten virker tynn. En del katter er tynne av natur. Hvis du er i tvil, prøv å gi den litt mat. Hvis den sluker det i seg som om den ikke har sett mat på lenge, kan det være at det er det som er situasjonen. Da trenger den hjelp. Hjelpen bør, i første omgang, bestå i at du eller andre tilbyr den vann, mat og losji mens du søker etter eier. Det beste for pusen er at den får bli i området den ble funnet i mens leting etter eier pågår.
Hvis katten har halsbånd er det svært sannsynlig at den har et hjem. Hvis det ikke er et flåtthalsbånd (som nesten ser ut som strips) er det sannsynlig at det har opplysninger om eier i form av et telefonnummer. Ta kontakt!
Hvis pus ikke har halsbånd, sjekk om den har tatovering i venstre øre. (Hvis ikke, sjekk høyre også, for ordens skyld.) Om den har tatovert en M eller ID, betyr det at den er chipmerket. OBS at katter kan være chipmerket selv om de ikke har øretatovering! Det er ikke mulig å kjenne om en katt har chip ved å stryke den over pelsen. Det finnes en del scannere rundt omkring. Veterinærer har, Nesoddkatten og andre organisasjoner har, Tangen dyrebutikk og en del privatpersoner har.
Om pus har tatovert en rekke mer eller mindre leselige tall, er det sannsynligvis en eldre katt som en omsorgsfull eier merket før det var vanlig å chipmerke.
Det er DyreID (DyreID – Mikrochipmerking av kjæledyr (tidl. Dyreidentitet) ) som registrerer merkede dyr, både de som er merket med chip og de gamle øremerkenumrene. Når man legger inn nummeret man har fått opp i søkefeltet deres, får man – i beste fall – opp riktig kontaktinfo på kattens eier. Ta kontakt!
OBS at det kan medføre litt detektivvirksomhet å tyde en gammeldags øretatovering, fordi tallene har en tendens til å bli utydelige med årene. Smør deg med tålmodighet, vær systematisk og prøv alle tenkelige varianter av de uklare sifrene. Det er pusen verdt.
Hvis katten ikke er merket, eller merket ikke er registrert – det hender av og til, dessverre – må du søke etter eier. Det gjør du som følger:
Gå til Nesoddkatten – savnet og funnet og / eller tilsvarende aktuelle grupper og se om noen savner en katt som ligner på den du har funnet. Ta deg tid til å skrolle litt, i fall den har vært savnet en stund. Søk også på Dyrebar.no, som er landsdekkende.
Hvis ikke dette gir resultater, tar du noen så gode som mulige bilder av pusen. Lag en kort og informativ tekst som inneholder en beskrivelse av pus, inkl kjønn hvis du vet det, og hvor og når pus ble funnet. Nøyaktig adresse er best, fordi det skaper færrest misforståelser. Skriv gjerne også hvorfor du søker etter eier. Eksempler på begrunnelser kan være at den virker syk, eller avmagret, eller ikke vil forlate området osv. Hvis den virker syk eller avmagret er det lurt å ta med en linje om hvordan den blir midlertidig ivaretatt. Sist, men ikke minst, må du ha tydelig info om hvordan du kan kontaktes.
Når du har tekst og bilder klart, poster du dette på Nesoddkatten – savnet og funnet og / eller tilsvarende grupper på Facebook. Det fins flust av slike grupper over det ganske land. Når du har postet, må du følge med på kommentarene, for ikke alle som har tips følger din anvisning om f eks å ta kontakt på messenger eller telefon.
Det er lurt å lage en annonse på Dyrebar samtidig. Savnet og funnet | Dyrebar.no Herfra er det lett å skrive ut plakater, som du bør henge opp i nærmiljøet. Det hender ofte at en funnet pus hører til rett i nærheten, og det er ikke alle som er på Facebook, eller på nett i det hele tatt. De fleste går derimot på butikken av og til, eller til postkassestativet.
Ofte løser ting seg fort, heldigvis, og alle er glade. Da er det viktig å huske på å ta ned plakatene man har hengt opp, og å redigere inn at det har løst seg i annonsene man har lagt ut. Ikke fjern annonsene i stedet! Mange følger godt med på savnet og funnet-grupper, og er takknemlige for å få vite hvordan det har gått.
Av og til tar det lang tid før det løser seg. Da er det viktig å holde annonsene «varme» ved å av og til kommentere dem. Det gjør at de kommer øverst igjen i gruppene de er postet i. Det er dumt å lage nye annonser om samme katt. Det skaper bare forvirring og reduserer dermed effekten av dem. Rediger heller inn eventuell ny info i den opprinnelige annonsen.
Av og til løser det seg ikke. Ingen eier savner stakkars pus. I slike tilfeller anbefaler vi at dere enten gir pus et hjem selv, eller tar kontakt med oss eller en av de andre organisasjonene, og ber om hjelp til å finne en god løsning.
Det er ikke noe hyggelig å finne en død katt, men det kan skje. Det beste du i så tilfelle kan gjøre, er å sikre katten og å forsøke å finne eier. Du sikrer den ved å sørge for at den blir tatt vare på til du finner eier. Mange veterinærer er villige til å oppbevare katten en stund, i påvente av at eier melder seg.
Dette er viktig av respekt for kattens familie. Det er fryktelig vondt å miste katten sin, men det er ørlite plaster på såret hvis man får vite hva som har skjedd, og – ikke minst – at noen har brydd seg nok til å ta vare på kjæreste pus, og sørge for at familien kan få mulighet til å få den hjem igjen hvis de ønsker å begrave den.
Start med å banke på døra til nærmeste hus (hvis det ikke er så altfor sent). Det kan jo være at katten hører hjemme der, eller hos en av naboene. Hvis ikke dette gir uttelling, må du ta hånd om det stakkars dyret. Men hvordan sikrer man så en død katt, hvis man ikke har tilgang til en chipleser, og det ikke er mulig å få kjørt den til en veterinær umiddelbart?
Det beste er å få lagt den kaldt et sted ingen andre dyr kommer til den. Hva som er kaldt nok, avhenger av årstiden. En varm sommerdag er det i en fryser. En kald vinterdag holder det med en utebod der døren kan lukkes ordentlig igjen. Bruk sunn fornuft. Poenget er at ikke nedbrytingsprosessen skal starte før man har funnet pusens eier.
Når vi er ute og henter en død katt, legger vi den i en søppelsekk. Vi prøver å få lagt den så pent vi kan oppi der, av hensyn til eieren, som ofte vil ønske å se pus. Det er generelt et godt tips å alltid ha en rull søppelsekker og arbeidshansker i bilen.
Her er nødløsningen: Hvis det absolutt ikke er mulig å ta pus med seg hjem, eller få lånt en fryser, må du legge den i nærheten av der du fant den, men utenfor veien, og såpass diskret plassert at den bare syns hvis noen leter aktivt etter den. Ikke legg den inni verken plast eller noe annet.
Uansett hvilken variant du velger, må du søke etter eier så umiddelbart som mulig. Det gjør du først ved å sørge for å få pus scannet med en chipleser. Veterinærer har, vi og andre dyrebeskyttelser har, og en del privatpersoner.
Hvis pus er chippet, tar du (eller veterinæren eller den du samarbeider med) kontakt med pusens eier, og overbringer den triste beskjeden. Hvis ingen chip er å finne, må du søke etter eier.
Legg ut annonse som beskrevet over, men vær veldig forsiktig med bruk av bilder. Det beste er å ta en del bilder av den stakkars pusen, men ikke legg ut mer enn ett eller to som viser pelsfargen og mønsteret. Dette er både av hensyn til eieren og til de av oss som tåler blod og andre sterke bilder dårlig. Bildene du ikke legger ut kan heller sendes til dem som ber om å få dem, som mistenker at det kan være deres pus, men som trenger å se flere detaljer for å være sikker.
Følg også med på savnet-annonser i aktuelle grupper på nett, og kanskje i lokalavisa. Hvis ingen melder seg etter noen dager, lever pusen til en veterinær. De færreste vil kreve betaling i slike tilfeller.
Det er trist å finne en død katt. Umiddelbart kan man kanskje kvie seg for å – bokstavelig og billedlig talt – ta tak i det. Men vit at du gjør en veldig god gjerning ved å gjøre ditt beste for å hjelpe den tilbake til familien sin.
Alle katter på Nesoddhalvøya lever gode liv.
SMS «grasrotandelen 922403929» til 60000
Kokos og Koksi vil gjerne ha frierbrev. Har du sett Jessie? Vi har litt forskjellig i dag, og starter med noe vi gjerne skulle vært
Koksi var preget av stundens alvor da han fikk besøk av kalenderfotograf Ole Palmstrøm. Koksi og Kokos Endelig er adopsjonsannonsen til Koksi og Kokos klar!
– Jeg syns ikke jeg har gjort noe galt, det var jo du som ikke fant fangsten min i tide, fostermor! Jessie er 100% uskyldig,
Speilbilde i hekken! Blir pus forsøkt stjålet? En av de nydelige kattungene vi adopterte ut for mange år siden nå, dukket plutselig opp på Nesoddkatten
post@nesoddkatten.no
Tlf.: 403 00 188