Charlie 
syns det er veldig deilig å være hjemme når han først er der.
Charlie
Katter som kommer og katter som går
katter som glipper, katter du aldri får…
Dette – fritt etter Di derre – er en ganske presis beskrivelse av virkeligheten mange ganger. Det har vært fryktelig mange katter på avveie om dagen, men heldigvis er det mange bekymrede eiere som opplever en happy ending. Vi er en av dem! For Charlie – vår mest ihuga frifant – er endelig hjemme igjen hos fostermor, etter å ha vært borte siden tidlig i oktober.
Dette var tredje gangen han var borte i lang tid, og vi innrømmer å føle oss «litt dust». Han har nemlig vært observert gjentatte ganger hver gang, i det samme området, bare et par steinkast hjemmefra. Men så er det bare det at mens Charlie er skikkelig kosete hjemme, løper han stort sett som et oljet lyn når han er ute: «Du kan’ke ta meg, du kan’ke ta meg!»
Katter er utrolig ulikt skrudd sammen når det gjelder personlighet. Det blir bare tydeligere og tydeligere jo lenger vi holder på med Nesoddkatten. Hvis vi hadde vært veldig bekymret for Charlie, ville vi nok ha satt litt mer av himmel og jord i bevegelse for å få tak i ham. Men i og med at han åpenbart er en fri sjel, og det med å bli borte i uker og måneder er et mønster for ham, har vi ikke vært altfor urolige. Det betyr likevel ikke at vi har likt situasjonen.
Vi er dessuten sikre på at noen i området har vært rause med serveringen, for han er i godt hold. Langt bedre enn han ville vært hvis han hadde måttet finne all mat selv. Om de har latt ham få komme inn eller ei, vet vi jo ikke – men det vi vet er i hvert fall at alle lappene vi har lagt i postkassene, og innlegg på den lokale facebookgruppa, ikke har gitt oss noen svar. Før nå, for et par dager siden, da det tikket inn en melding fra en som sa at Charlie spiste hos dem nokså regelmessig, siden han var venn med deres egen katt.
Nå er vi litt i tenkeboksen mht hva vi gjør videre. Kanskje klarer vi å finne et annet fosterhjem til ham på Nesodden, som er litt tryggere trafikkmessig enn der han er nå i Ski, i påvente av at noen vil adoptere fineste Charlie på ordentlig. Men aller først skal han få seg en sjekk hos vet’en. Og vi skal gjenta noe vi oppfordrer om fra tid til annen – det er IKKE greit å mate fremmede katter uten å aktivt sjekke om de tilhører noen!
Wasabi
Wasabi, en annen av kattene våre som bor i fosterhjem sammen med 5 andre, så sitt snitt til å lure seg ut for noen dager siden. Han er en av dem som er født ute, og som trenger lang tid på å bli trygg på mennesker. Selv om han har gjort stor framgang siden han kom til oss for et år siden, er han ikke helt der ennå at han tør å bli berørt. Derfor var det slett ikke meningen at han skulle ut på en stund enda.
Men – når det først skjedde, torsdag kveld etter at det var mørkt, ble vi ikke veldig bekymret. Wasabi viser nemlig at han trives godt inne sammen med flokken sin. Som tidligere uteligger «kan» han være ute, også om vinteren.
Vi ga ham en mulighet til å komme inn i løpet av natten, men ikke ut igjen. Fostermor våknet imidlertid til ingen Wasabi fredag morgen. Da hun kom fra jobb fredag kveld var det fremdeles ingen Wasabi. Vi valgte å fortsatt ha is i magen – og riktig nok, lørdag morgen sto han på terrassen. Så tok det altså halvannet døgn for ham å foreta de undersøkelsene han mente var nødvendige.
Han visste ikke riktig om han skulle våge å komme inn, selv om han åpenbart ville inn, men med litt kløkt gikk det fint. Man skulle kanskje tro han gikk rett til matfatet, men den gang ei. Han ville opp på rommet sitt, som han deler med Gråpus og Mattis. Og der ble han lenge, på sin faste plass, selv om alle tre har tilgang til hele huset nesten hele tiden nå. Det var riktig så rørende, faktisk.
De som velger å komme hjem
I går gikk vi til anskaffelse av en fancy katteluke som kan programmeres sånn at bare enkelte katter i en flokk kan få gå ut og inn. Wasabi kommer til å være en av dem som får lov, nå som han har vist at han vet hvor han bor, og kommer tilbake.
Det har vel nesten blitt et slags prinsipp vi har. Om en katt har kommet seg ut ved en glipp, for deretter selv å velge å komme hjem igjen, så får de lov til å bli frittgående. Det er jo ikke SÅ ofte det har skjedd akkurat, men gevinsten har vært stor de gangene. Kattene fikk en god ekstra boost i prosessen med å bli tillitsfulle. Det skal bli spennende å se om det samme vil skje med Wasabi.
Findus
Forsiktige Findus, som vi skrev om forrige uke, og som syntes det var så skummelt å flytte, har funnet seg kjempefint til rette nå. Det er både vi og det nye hjemmet hans veldig glade for. Det varmer å se at de faktisk er akkurat en så god match som det vi trodde de ville bli.
Neste søndag
Neste søndag kommer en liten oppsummering av 2023 – som ble året vi faktisk doblet volumet vårt. I den forbindelse tillater vi oss igjen å minne om at alle som blir Kattehjelpere i løpet av januar, får den flotte kalenderen vår i velkomstgave.
En Kattehjelper er en som er fast månedlig giver, med et fritt valgt beløp. Vi trenger dere sårt! Kanskje kan du avse 20 kr hver måned? Det hjelper oss veldig godt hvis mange kan det!
Det går an å bare kjøpe kalenderen også:
God søndagskveld – og pass godt på kattene nå som det skal bli kaldt igjen!
