Nyhetsposter Arkiver - Nesoddkatten

Publisert 11. juni 202511. juni 2025 av Nesoddkatten

Søndag 08.06.25

Enda et trist farvel

Noen kommer, noen går

Noen dør i livets vår

Stjerner lyser stille.

(Fra Vuggevise, av Jens Gundersen)

Emmy Emida var bare et par år, tror vi, og det var ingenting som tydet på at det ikke skulle gå aldeles som normalt da det var hennes tur til å få «full pakke» på onsdag. Men så ringte vet’en med dårlige nyheter. Emmy Emida hadde en svulst ved vulva. Det er som regel ondartet.

Hvis vår fine jente ikke hadde vært så redd som hun fremdeles var, ville vi kunne vurdert å utsette henne for operasjon og en langvarig rekonvalesens som ville medført både skjerm og mye håndtering og medisinering. Kanskje svulsten ville vise seg å ikke være så slem, og at det kunne gå bra. Men Emmy Emida var fremdeles ikke håndterbar, og et sånt prosjekt ville vært helt fryktelig for henne. Når prognosen i tillegg er ganske dårlig, er det egentlig ikke så mye å lure på, det er bare veldig, veldig trist. Det beste vi kunne gjøre for henne, var å hjelpe henne ut av dette livet.

Det er ikke så veldig lenge siden Emmy Emida og fire småtasser, som trolig er ungene hennes, kom til oss. De var fra den lille kolonien som vi bisto en annen organisasjon med, i og med at de ikke hadde plass til alle selv. To av ungene kom i ett fosterhjem, og de andre to og mor i et annet. Planen var selvsagt å trygge alle sammen, for så å adoptere dem ut.

Du burde ha fått vært her i mange flere år, nydelige Emmy Emida! Du skulle ha blitt trygg, og vist oss personligheten din, og opplevd hvor fint det er å være en høyt elsket pus i en god familie! Vi hadde så inderlig gjerne unnet deg dette – men så skulle det altså ikke bli sånn. Vi skal i alle fall ta veldig godt vare på barna dine, og lover deg at de aldri skal måtte streve sånn som du måtte.

Hvil deg nå, i fred og glede, kjære Emmy Emida.

Vi vil også sende våre varmeste tanker til et ungt par som måtte ta farvel med sin pus i dag. Takk for at dere ga henne et så godt hjem. Måtte deres vakre jente også få hvile seg i fred og glede.

Hurra for Koksi, Kokos og kakao!

Heldigvis ble ikke onsdag bare en dag for sorg. Det var nemlig også ettårsdagen til Koksi, Kokos og Kakao! De tok det hele med knusende ro, men syns så klart det var stas med litt ekstra godis.

Og i dag fikk Koksi og Kokos besøk av en hyggelig familie. Koksi ble plutselig veldig sjenert, men det må være lov. Kokos derimot, syns det var ordentlig stas å både få godis og å leke med besøket sitt.

Kakao og mamma Blesen gjorde seg dønn usynlige, men det var som forventet. Når besøket hadde reist derimot, var det tid for å komme fram igjen og gjøre grundige undersøkelser. Det var mange spennende nye lukter som gjestene hadde lagt igjen på lekene og de andre tingene de hadde tatt på.

Noe av det som alltid har vært veldig hyggelig, er å få hilsener fra «gamle» Nesoddkatter som har blitt adoptert ut til gode hjem. I dag fikk vi hilsen fra for alltid familien til Kasper. Det varmer langt inn margen å se hvor fint han har det og hvor godt han trives. Dere finner et par bevis i bildene.

Ha en riktig god pinsedagskveld!

Publisert 3. juni 20253. juni 2025 av Nesoddkatten

Søndag 01.06.25

En rørende hilsen

Grethe Haldorsen gikk bort 17. mai. I dødsannonsen hennes sto det at bidrag til Nesoddkatten ville være like kjært som blomster. Jeg ble både overrasket og veldig rørt, for jeg kjente ikke henne – men hun kjente åpenbart oss. Nils Arne, mannen hennes, har fortalt at hun alltid sa at hvis hun vant i Lotto skulle Nesoddkatten få litt av premien. At han husket dette i en så tung stund, og ville hedre henne også på denne måten, er utrolig omtenksomt og sjenerøst. Vi sender ham våre aller varmeste tanker i sorgen.

Vi har fått inn 5.400 kroner til minne om Grethe, fra til sammen 15 avsendere. Tusen takk til dere alle sammen!

Støtten deres betyr mye for oss. I går ville Grethe ha fylt 75 år. Vi lyser fred over hennes minne.

DyreID og informasjon

Chipleserne våre er i bruk ganske ofte. Typiske oppdrag er at folk tar kontakt om katter som har blitt påkjørt eller ukjente katter de lurer på hvor hører hjemme. Heldigvis er det stadig flere katter som er chipmerket. Ikke desto mindre er det liten vits i med en chip hvis den ikke er registrert hos DyreID.

Det hender fra tid til annen at vi får opp meldingen som dere ser i det ene bildet i dag – og det blir man jo ikke noe klokere av. Forslaget om å prøve å søke på Europenet har bare noe for seg hvis det er et utenlandsk chipnummer. Nummeret på bildet er norsk, det ser man av de tre første tallene. 578 er landskoden for Norge.

Vi tipper de fleste dyreeiere tenker at når de har vært hos vet’en og fått chipmerket dyret sitt er alt i orden – og som regel er det også det. Men hvis veterinæren f eks har glemt å sende info om dyret til DyreID, er det jo ikke i orden.

Chipnummeret på dagens bilde, tilhører en katt som har gått inn gjennom chipluka i «Sølvistan», det største fosterhjemmet vårt. Det tilhører imidlertid ingen av kattene som bor der. Dette vet fostermor Sølvi fordi luka der er av det fancy slaget som kan programmeres med hvilke katter som får gå ut og inn og hvilke som ikke får. Hun har en app på telefonen som viser all trafikken i luka.

Hypotesen vår er at det ukjente nummeret tilhører en nabokatt, som tilfeldigvis har gått gjennom luka en gang den har stått i registreringsmodus fordi en av husets katter skulle registreres. Det Sølvi må gjøre nå, er enten å faktisk se katten en gang den kommer, og trolig kjenne den igjen som katten til en av naboene, for så å ta kontakt med dem. Eller vi må lage lapper til alle postkassene der vi gjør oppmerksom på at vedkommende som eier katten med det angjeldende chipnummeret må ta kontakt med veterinæren sin og få hen til å sende inn infoen til DyreID.

Dagens oppfordring fra oss, til alle, er derfor å sjekke at de chipmerkede kattene deres faktisk er registrert i DyreID. Det gjør du ved å enten sjekke «min side» i DyreID-appen du allerede har, eller å laste den ned og lage deg en profil. Da vil info om dyrene som er registrert på deg komme opp. Hvis du savner pus der, ta kontakt med vet’en som chippet den! Hvis apper ikke er din greie, ring DyreID og spør! 22 99 11 30.

Nesoddkatten 10 år

Gruppa Nesoddkatten – savnet og funnet har faktisk eksistert i mer enn 10 år, først bare under navnet Nesoddkatten. Opprinnelig var den både for katter som var mistet og funnet og for alt mulig annet om katter. Etterhvert som vi ble etablert som en aktiv organisasjon, og bl a fikk siden du nå leser på, ble «savnet og funnet» spesialisert til å bare gjelde akkurat det som navnet indikerer. Alt mulig annet hører nå hjemme i gruppa Nesoddkatten – åpent forum.

Det kan ha en tendens til å bli i overkant høyt engasjement, særlig for katter som er funnet. Derfor må vi minne om, og av og til skjerpe inn, gruppereglene med ujevne mellomrom. I dag nøyer vi oss med en påminnelse i 2 punkter, i håp om at det holder for nå:

Hvis dere ser en ny katt i nabolaget, som dere mistenker kanskje bare er nyinnflyttet, start gjerne med å spørre de nærmeste naboene. Det er liksom litt tullete å gå veien om en savnet – funnet gruppe bare for å finne ut at naboen har fått seg ny pus…

Husk at kommentarfeltet på Nesoddkatten – savnet og funnet ikke er et diskusjonsforum! Det er bare for dem som har opplysninger som kanskje kan bidra til å oppklare saken.

Houdini fikk «a room with a view» for et par dager siden. I praksis betyr det at han fikk flytte fra hundeburhybelen sin på «sykerommet» til en hundeburhybel som står nede i stua, foran et stort fint vindu. Dette fordi vi håper han har lyst til å lære seg å bli venner med folk, og dermed blir værende en stund.

Foreløpig er han stort sett inni hulen sin om dagen og har romsteringsfest om natta – men allerede i dag tidlig turte han å oppholde seg en times tid utenfor hulen etter at fosterfamilien hans hadde stått opp. Det er bra!

God søndagskveld til hver og en i sær.

Publisert 30. mai 202530. mai 2025 av Nesoddkatten

Søndag 25.05.25

Sweety vil ikke at det skal være rom for tvil!

Velkommen til ny pus

En ny pus gikk i fella i går, i samme nabolag som Busteknøttkolonien, selv om den ikke er del av den gjengen. Enn så lenge er navnet enten Frøken Houdini, eller bare Houdini. En av hyttebeboerne i området meldte om den i høst, så ble den borte og nå var den tilbake igjen.

Det er stor forskjell på hvordan katter som blir tatt i felle oppfører seg. Noen går rett «i frys», andre blir totalt rabiate, mens en del befinner seg et sted i mellom disse ytterpunktene. Houdini ble rabiat, hvilket særlig det ene bildet viser. Heldigvis ser det ut til å se verre ut enn hva det trolig er. Nå som det har roet seg sitter Houdini pal på toppen av transportburet. Hen får seg en sjekk i morgen, eller i verste fall tirsdag. Vi oppdaterer så klart om både sårene, helsa og planen videre.

Tusen takk! ❤️

Det er igjen tid for en gedigen takk til alle dere som støtter oss på ulike vis! Vi er helt avhengige av dere for å kunne gjøre jobben. En del av dere sender også en hyggelig melding med beløpene dere vippser oss. Selv om systemet ikke lar oss svare på disse skal dere vite at vi setter stor pris på de gode ordene også. Tusen takk! Særlig i tider hvor vi er slitne så det holder og syns det meste er tungt, varmer de fine meldingene godt.

Mikki på vift

Mikki måtte jo få komme hjem igjen meldte vi om for noen uker siden. Nå driver både han og resten av familien hans og øver på å være i hele huset, sammen med de frittgående. De blir stadig modigere, og Mikki har allerede begynt å øve på å være ute også. Det siste skal innrømmes at var hans eget initiativ, i det han klarte å smette forbi fostermor en dag. Da er det jo bare å holde hjertet varmt mens man har is i magen – for så å bli både lettet og glad når han kommer inn igjen neste dag, riktig så fornøyd.

En hjelpsom sjel

For drøyt seks år siden nå, fikk jeg en melding jeg virkelig ikke så komme. Den var fra tatoveringskunstneren Tina Sortebech, som lurte på om vi hadde noe i mot at hun og en kollega arrangerte et event der alle inntektene skulle gå til oss? Gjett om vi ikke hadde noe i mot det…

Caturday Ink gikk av stabelen 27 april 2019, og ga Nesoddkatten 9.500 blanke og særdeles kjærkomne kroner i kassa!

Den gangen hadde ikke Tina mulighet til å være fosterhjem, som hun gjerne ville, men i august i fjor var hun klar, etter å igjen ha tatt kontakt – denne gangen om en katt som trengte hjelp. Siden da har hun og samboeren adoptert Lizzie, og fått en ny fosterpus, Sweety. For et par dager siden postet Tina en nydelig liten beretning vi fikk lyst til å dele:

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Nok en puselus oppdatering

Det er en helt spesiell og fantastisk følelse å ha, når en liten skapning som dette, tar et steg videre i å vise tillit til deg, åpner hjertet sitt og viser så godt hun kan at hun er så trygg som det går an å være sammen med deg. Det var et øyeblikk hvor man ikke kan «bryte opp» det som skjer med å hente mobilen for å fange den lille stunden på film. Så jeg legger ved et bilde jeg tok tidligere av henne

Hun var så nydelig der hun lå, den stunden vi delte nå. Hun rullet over på rygg, magen fri og sårbar. Jeg la hånden min inntil kinnet hennes og koste som vanlig. Det hun har tillatt til nå av kos, (og da mener jeg en skikkelig koserunde og ikke bare lett stryke på som en hilsning) har vært kos rundt nakken, haken og bak ørene. Men nå lot hun meg klø forsiktig fra haken og ned på brystet.

Hun ble litt forfjamset selv, over at hun syntes dette var greit – så klørne kom ut av ren vane og hun holdt rundt hånden min og skulle til å bite lett for å si nei.

Men så skjedde det noe.

Det var jo ganske godt.

Klørne ble trukket tilbake. Tennene – som ikke holdt hardt altså! bare hvilte på fingrene mine – slapp taket og ble byttet ut med litt snusing og gikk over til kjærlig vask.

Vi ble sittende slik, Grevinne Sweety og jeg lenge. Mulig hun har malt fra seg for et år eller to.

Det er utrolig godt å se hvordan personligheten hennes kommer mer frem, hvordan hun myker opp og går fra å være en pus som mest liker å være for seg selv, til å søke selskap, kos og lek sammen med oss.

Hun er virkelig ei fin dame, lille Sweety.

Katter i hver sin hylle på en reol — Sveety nederst og samboer Lizzie ❤️ på loftet.

Katt og dame — Fostermor, katt, kamera og speil - lur kombo når enkelte katter ikke så gjerne tar regi.

Katt ligger på klatrestativ og ser mot kamera — - Dette er vel en bra positur, vel?

To katter ved siden av hverandre — Gode venner.

Katt ligger på ryggen og blotter magen — Koser seg!

Det er ikke sikkert dette blir siste gang dere hører fra fostermor Tina i våre spalter. De som følger med, får se. God søndagskveld!

Publisert 10. mai 202510. mai 2025 av Nesoddkatten

Søndag 04.05.25

Det er best å være på den sikre siden.

Den store, skumle verden

Som vi skrev på tirsdag, skulle det ikke være lenge til familien Mia skulle få utvidet territoriet sitt, altså få åpnet nettingdøra til rommet de har bodd på i nesten et år nå. I går skjedde det!

Jubelen sto imidlertid ikke i taket, og det var ingen kø ved utgangen. Derimot var det mye god underholdning for fostermor Sølvi, som dokumenterte grundig: resultatet hittil er til sammen 45 minutter video med storøyd stillesitting helt inntil døråpningen og intens snusing på gulvet rett utenfor. Innimellom var det litt sakte gåing med lave bein noen centimeter bortover gangen, før de snudde og spurtet tilbake. Jeg fikk selvsagt tilsendt alle de 26 videoene, og må nok innrømme at man kanskje skal være godt over middels interessert for å synes såpass lite action er topp underholdning.

Mikki, derimot, var langt mer frampå enn brødrene sine, Melvin og Mio, og mamma Mia. Han har jo tross alt akkurat kommet tilbake til barndomshjemmet etter å ha bodd i et helt hus noen måneder. Han syns derfor det var uproblematisk med en grundig inspeksjon av de tilgjengelige fasilitetene, samt å ta de frittgående damene, Una og Nomi, i nærmere øyensyn. Det var ikke akkurat kjærlighet ved første blikk, men det var heldigvis respektfullt.

Planen videre er at gjengen skal få gradvis tilgang til hele huset i første omgang, og deretter få uterettigheter som de andre frittgående. Kanskje blir det litt hurtigere progresjon på Mikki enn de andre. Vi følger opp!

Gatas skrekk

Det er noen ting som tilsynelatende aldri forandrer seg. En av de virkelig irriterende eksemplene i så måte er «gatas skrekk». Dette er en ukastrert hannkatt som ser det som sin oppgave å pisse ned det meste hos mange av naboene, og i alle fall hos dem som har katter. Det holder med én «gatas skrekk» for å skape adskillig trøbbel.

Nå er det jo selvsagt ikke kattens feil, men eierens. Det er smått utrolig at det fremdeles fins folk som er så uopplyste og / eller egoistiske at de syns det er helt innafor at deres katt flyr på andres katter, med det resultat at det er ofrenes eiere som må punge ut hos veterinæren.

Vi har en «gatas skrekk» i nabolaget mitt. På fredag var det stakkars TomTom som – for andre gang – måtte til veterinær etter å ha fått bank. Heldigvis så det ikke fullt så ille ut denne gangen, så nå håper vi at det gror greit uten at det går infeksjon i de fire forholdsvis overflatiske sårene.

TomTom klarte å få av seg lampeskjermen han hadde fått på seg allerede før vi var hjemme, så jeg tok sjansen på å la ham slippe. Han syns jo ikke det var noe stas med en gang å bli installert i hybelen i kattegården, men tok det heldigvis med fatning etter en liten stund.

Nå blir det smertestillende og enerom på ham til vi ser at det gror greit – og ved første ledige mulighet (når nå enn det blir, sukk…) kommer vi til å fange inn katta til skrotnissen og kastrere den! Ferdig snakka! Det får være måte på å leve på sin egen fantasiplanet og drite i alle andre!

Publisert 1. mai 20251. mai 2025 av Nesoddkatten

Tirsdag 29.04.25

Hvil i fred, kjære Charizard.

Nok et farvel denne uken

Vi hadde håpet at det var slutt på triste nyheter herfra for en stund, men den gang ei. Charizard var en av «slengerne» fra Busteknøttkolonien. Vi trodde en god stund at vi hadde alle, og at 2-3 stykker fra den opprinnelige kartleggingen bare hadde blitt borte siden ingen hadde sett dem på veldig lenge.

Men så plutselig var Charizard tilbake. Vi var så glade da han gikk i fella på andre påskedag. Endelig skulle han også få «full pakke» og et enklere liv!

I likhet med de fleste kattene som må starte innetilværelsen sin i hundeburshybel, ville ikke Charizard verken spise, drikke eller gå på do det første døgnet. Noen bruker enda lenger tid før de «kommer i gang» men Charizard ville heldigvis ha den gode maten han fikk servert på dag to. Neste dag hadde han time på klinikken.

Da vet’en ringte, var det med dårlige nyheter. Charizard bar preg av å være syk. Han hadde tydeligvis sloss mye, med sår og skorper over hele kroppen, i tillegg til enorme mengder flått. Slimhinnene hans var bleike, han hadde problemer med i alle fall et par tenner og de kunne kjenne en uregelmessighet i magen hans. Jeg ringte Åsmund, som hadde tatt ham inn, for å konferere, og vi var enige. Vi hadde ingenting å tilby Charizard.

Jeg ringte vet’en opp igjen og, med gråten i halsen, sa at vi var enige med henne. Vi måtte hjelpe ham ut av det stakkars miserable livet han hadde levd.

Det gjør vondt å ta farvel med en kjent og kjær pus. Det gjør like vondt å måtte ta farvel med en som aldri har hatt noen. Smerten i det er bare litt annerledes i sin karakter.

Vi tror Charizard var ca 3 år. Han lignet veldig på Nona, som vi tror var like gammel. Kanskje de var kullsøsken? Det vi vet er i alle fall at de begge ble født ute, av en mamma som ingen brydde seg om. De ville ikke blitt så redde ellers. Vi vet også at Charizard hadde vært kranglete med noen av de andre kattene i kolonien før han, av en eller annen grunn, ble borte lenge. Og nå, når han var tilbake, var han syk.

Hvis vi hadde det hatt det «state of the art» kattehuset vi har ønsket oss så lenge, komplett med gode syke- og rehabiliteringsfasiliteter, ville vi prøvd å finne ut av om det som feilte Charizard var noe som pleie og medisinering kunne fikse. Men det eneste vi har å tilby de redde kattene som trenger det er hundebur – og det er så fryktelig for dem at vi kan bare ikke utsette dem for det over lang tid.

Kjæreste Charizard, vi skulle så inderlig gjerne ønsket at vi kunne tilby deg livet heller enn døden. Unnskyld, på vegne av menneskene som sviktet deg, at du måtte streve så fælt mens du var her. Vi håper det er grønne enger der du er nå, og at du ikke har vondt et eneste sted og at du er omgitt av et helt hav av godhet og kjærlighet.

Fine Mikki er tilbake

Som regel går adopsjoner veldig fint, men av og til klaffer det ikke, og da kommer kattene tilbake til oss. På onsdag i forrige uke kom Mikki tilbake til mamma Mia og brødrene Melvin og Mio. Den andre broren hans, Mingus, ble igjen hos familien de hadde flyttet til i slutten av september i fjor. Mingus syns nemlig det var helt topp med livlige barn og en hund han ble skikkelig kompis med.

Mikki, derimot, klarte ikke å venne seg til den nye livsstilen, uansett hvor mye hjelp og forståelse han fikk. Han trenger en litt roligere hverdag for å trives.

I starten var det veldig rart å være tilbake med den gamle familiegjengen. Han hadde jo vært borte i hele sju måneder! Det er mer enn halve livet det, for han var bare fire da han og Mingus flyttet. Forestill dere en god miks av deja vu og overraskelse, iblandet både glede og skepsis, og jeg tror dere har et slags inntrykk av hvordan stemningen var de første dagene. Nå begynner det å gå seg riktig så fint til, og om ikke lenge skal hele gjengen få komme seg ut av barnerommet, og møte de andre kattene som bor i «Sølvistan».

Ha en riktig fin tirsdagskveld!

Publisert 23. april 202525. april 2025 av Nesoddkatten

Søndag 20.04.2025

Her er hele bursdagsgjengen den gang da, sommeren 2016. Veldig gode minner! Fra venstre mot høyre: Pauline, Petra, Peik og Purre.

En nydelig søskenflokk

Tusen takk for all vennlig respons på fredagens post om at vi måtte ta farvel med Kolgravaren og Nona. Det varmer.

Vi gjør det kort i dag – men heldigvis langt hyggeligere:

På forsommeren 2016 ble vi spurt om vi kunne hjelpe med et kattehold som hadde kommet helt ut av kontroll. Det kunne vi heldigvis, så 24 juni hentet vi en mammapus med 4 unger og en nevø som var bittelitt eldre. Mammaen skulle tilbake dit hun kom fra når hun var ferdig med både barneoppdragelse, kastrering og rekonvalesens, og nevøen hadde et godt nytt hjem som ventet. Søskenflokken; Peik, Petra, Purre og Pauline, som var drøyt 9 uker gamle da de kom, skulle vi ta videre ansvar for.

Det var en sann glede å ha denne fine familien, som jeg fremdeles blir varm i hjertet av å tenke på. I dag er det en like stor glede å kunne ønske hele P-gjengen gratulerer med 9-årsdagen!

Purre og Pauline fikk verdens beste hjem sammen, Peik fikk verdens beste hjem der han ble bestis med en snill hund, og verdens beste Petra ble værende i skribenthuset, og har bidratt til å oppdra et varierende antall Nesoddkatter vi har hatt som samboere gjennom årenes løp. Hun ser heldigvis ut til å mene at det er en veldig fin ordning.

Hipp hurra for verdens beste Peik, Petra, Purre og Pauline!

God påskesøndag til alle!

Publisert 23. april 202528. april 2025 av Nesoddkatten

Fredag 18.04.25

Nona <3

Den stille uken

Den stille uken ble plutselig så altfor stille.

På tirsdag måtte vi ta farvel med Kolgravaren og dagen etter, med Nona.

Begge kattene kom fra Busteknøttkolonien. Nona ble tatt inn 6 april for to år siden, og siden hun var drektig forbi det som er vår abortgrense, fikk hun et fosterhjem som var villig til å ta ansvar for hele familien for så lang tid som trengtes. Hun fikk sine fire små 23 april – ikke uten dramatikk, men med kyndig hjelp av en uredd fostermor Elin, gikk det bra.

I motsetning til særlig én av de andre drektige kolonijentene, var Nona en fantastisk mamma. Gutta hennes fikk et flott for-alltid hjem sammen etter hvert, mens jentene hennes, Lilly og Lova, har blitt boende i fosterhjemmet med mamma Nona og «tante» Pia, som også kom fra samme område, men noen år før. De var en tett sammensveiset liten gjeng, med stor omsorg for hverandre.

Hvis det ikke hadde vært for dette, og at Nona så tydelig viste at hun gjerne ville bli venn med fostermor, så hadde vi nok satt henne tilbake i kolonien etter hvert. Det var det bra vi ikke gjorde, for da kunne det altfor korte livet hennes fått en langt mer smertefull utgang enn hva som ble tilfellet.

Nonas ærend hos vet’en nå var egentlig å få stelt pelsen sin. Siden hun ennå ikke hadde blitt trygg nok på fostermor til at hun kunne få klappe henne, langt mindre gre henne, måtte hun sederes for å få orden på pelsflokene. Det var i denne forbindelse det ble oppdaget at klørne hennes hadde unormal vekst, og at flere av dem hadde vokst inn i tredeputene hennes og forårsaket infeksjon. Det er klart det gjorde vondt. Men dessverre er katter mestere i å skjule smerte.

Hvis Nona hadde vært en «vanlig» trygg pus, hadde jo for det første fostermor oppdaget at klørne var unormale lenge før det kom til dette. For det andre, hvis hun av en eller annen grunn hadde pådratt seg en infeksjon, ville det vært mulig å stelle beina hennes, bl a med fotbad flere ganger daglig.

Men vår fineste Nona var ikke «vanlig». Hun var en veldig forsiktig jente som, i løpet av to år, hadde blitt trygg nok til å smile til fostermor, til å legge seg og slappe av i nærheten av henne og til å slikke godis av hånden hennes. Hun gjorde ørsmå framskritt hele tiden, men foreløpig var det altså fremdeles for skummelt å bli tatt på.

Den tvangshåndteringen det ville krevd å få orden på infeksjonene hennes, samt hyppige framtidige turer til vet’en for sedasjon og kloklipp, ville vært helt fryktelig for Nona. Vi kunne bare ikke kreve det av henne. Uansett hvor vondt det gjorde, måtte vi la henne få reise.

Kolgravaren

Kolgravaren ble satt tilbake i kolonien etter at han ble fanget inn, helsesjekket og kastrert i august i fjor, som en av de siste, og aller skyeste, gutta. Siden da har han hatt det superfint sammen med resten av gjengen sin, som bare er snaut halvparten så stor som da vi startet jobben med kolonien. I tillegg er det dessuten langt fredeligere forhold nå, siden alle er kastrert.

For en stund siden så det ut som at Kolgravaren hadde mistet litt pels på bakbeina. Da symptomet ble tydelig, tok vi ham inn igjen. Etter en natt i en av sykehyblene hos AM & B, kom han til vet neste morgen. Blodprøvene hans var fine. Ultralyden derimot, viste at tarmene var alt annet enn fine. Nøyaktig hva som var galt, var det ikke mulig å se.

Kombinasjonen fine blodprøver og et eller annet veldig galt med tarmene peker dessverre i retning av kreft, siden all infeksjon vises på blodprøver, mens kreft ikke gjør det.

Alternativene var å avlive ham, eller smertelindre i 14 dager for så å ta nye blodprøver og ultralyd for å se om det ga mer entydige svar, eller å åpne ham opp og se: hvis det viste seg å være noe som kunne fikses ville det bli gjort, hvis det var kreft ville vi avslutte.

Etter å ha diskutert litt, valgte vi å åpne opp. Men så viste det seg at tidligst mulig operasjonsdato var først om 9 dager. Kolgravaren hadde verken spist eller vært på do siden han ble tatt inn. Han satt, helt sammenkrøpet innerst i transportburet og var redd og hadde vondt. Pelstapet skyldes at han hadde slikket seg og slikket seg, i håp om å lindre smertene. Vi kunne bare ikke utsette ham for så mange lange og vonde dager når prognosene var langt fra overbevisende. Han måtte få lov til å slippe.

Det gjør inderlig vondt å ta farvel, det vet alle som har mistet noen de er glade i. Kolgravaren og Nona var dessuten unge katter, hhv bare 5 og 3 år, tror vi. De burde hatt mange gode år foran seg! Det at de ikke turte å bli håndtert av mennesker har ingenting med saken å gjøre, i så måte.

Vi har mange katter som ikke tør det. Av de 62 kattene vi har igjen nå, etter at Kolgravaren og Nona forlot oss, er 28 uhåndterbare. En liten håndfull av de resterende 34 lar seg såvidt håndtere av sine respektive fosterforeldre, mens resten er mer eller mindre «vanlige».

Fasiten er likevel at vi har 62 katter som lever gode liv. Det er ikke de uhåndterbares feil eller ansvar at de er vanskeligere for oss å følge opp enn de trygge kattene. De er som de er fordi de, eller deres forfedre og -mødre, ble sviktet på det groveste av mennesker med uansvarlig kattehold.

Det er dette sviket vi gjør alt vi kan for å demme opp for. Heldigvis går det som regel bra, som f eks Pjusken som nylig kom tilbake til kolonien, friskmeldt etter noen måneder inne. Men altså ikke for stakkars Kolgravaren og Nona.

Kolgravaren og Nona var, i likhet med alle de andre kattene våre, høyt elsket, som de unike individene de var. De fortjente også det aller beste. Vi skulle så inderlig gjerne ønsket at det ikke endte som det gjorde. Og vi sender våre varmeste tanker til fostermor Elin, som har det aller verst

Kjære Kolgravaren, kjære Nona – hvil i fred og løp fritt!

Nå håper vi resten av påsken blir begivenhetsløs, og ønsker dere alle gode dager.

Publisert 16. april 202523. april 2025 av Nesoddkatten

Søndag 13.04.25

Esme ønsker god påske både forfra og bakfra.

Sjekker for store og små

Grrrrr. Det gikk dessverre som vi fryktet – Stortinget stemte ned obligatorisk ID-merking av katter. Igjen. Det gjør oss såpass frustrert og sinna at vi tror det er like greit at vi ikke skriver noe mer om det akkurat nå.

En langt bedre nyhet er at Elvis Emma nå bare heter Emma, og at alt gikk fint da hun fikk full pakke på onsdag. Hun hadde de første dagene av rekonvalesensen sin på enerom hos AM & B, men er nå tilbake i fosterhjemmet hun deler med broren Emrik. Det ble de begge glade for, men ga samtidig klar beskjed om at det var uaktuelt at vi prøvde oss på noe bildebevis.

Emmy og Julie Julian, derimot, nektet plent å bli puttet i noe bur, så på mandag måtte Bassamio plutselig få overta timeavtalen, så han kunne få seg en sjekk i stedet. Vår avdeling for å få særlig vrange katter i bur (altså Åsmund) er imidlertid på saken, så vi får nok orden på det med det første.

For øvrig i dag håper vi egentlig bare på at det blir en rolig påske for både 2- og 4-beinte, uten stor dramatikk av noe slag. Og, som dere ser av mange av dagens bilder, det er kattene helt enige i.

Nesoddkatten 10 år

Da vi startet jobben med Busteknøttkolonien i mars 2023, var det vår første TNR aksjon. TNR står for «trap, neuter, return» og det er en glimrende måte å få kontroll på en kattekoloni dersom alle nødvendige forutsetninger er tilstede; at de har godt ly hele året, nok mat og kontinuerlig tilsyn. Vi fikk inn de siste kattene i fjor sommer, så nå er vi i vedlikeholdsfasen, hvilket vi vil fortsette å være så lenge det er katter igjen der.

De er bare 12 nå. Stemningen er mye roligere og fredeligere enn før vi begynte å fange dem inn, hvilket ikke er rart. For det første er alle sammen nå kastrert, og de er også langt færre. Alle de som ble trygge nok til å kunne trives som «vanlige katter i vanlige hjem» er enten adoptert ut, eller fremdeles i fosterhjemmene sine.

Dagens kalendertokt avdekket at for 2 år siden i dag var Pjusken hos tannlegen og trakk noen tenner. Husker dere ham? Det er bare to uker siden vi viste bilder av ham da han ble sluppet ut igjen hjemme i Busteknøttkolonien. Han bodde inne i vinter fordi han var surklete og trengte medisin, rekonvalesens og litt god varme. Det som skjedde etter at han ble sluppet ut igjen, var at han var søkk vekk i halvannet døgn. Han trengte nok å summe seg litt. Da han så kom tilbake var han langt mer menneskekjær enn tidligere, hvilket så klart er veldig hyggelig, både for kattepasserne og for oss andre.

I dag ble Kolgravaren tatt inn, fordi han har fått noen hårløse partier på bakbeina og buken. Han syns så klart ikke det var noe stas å være i bur igjen, men vi må jo finne ut av hva det handler om. I morgen tidlig har han time hos vet’en, så får vi se hvor lenge han må bli på «sykestua» hos AM & B.

Jeg blir alltid litt ekstra varm i hjertet når jeg tenker på Busteknøttgjengen vår. Disse kattene hadde slitt veldig uten vår innsats. Nå har de det aldeles strålende, og lever gode liv, alle sammen. Det fortjener de, på lik linje med alle katter.

Vi har skrevet ganske mye om dem siden vi startet. Hvis dere skriver «Busteknøttkolonien» i søkefeltet nederst på siden her, finner dere masse

Ha en fin Palmesøndagskveld, og en riktig god påske!

Publisert 14. april 202514. april 2025 av Nesoddkatten

Søndag 06.04.25

Hetti

Hurra for Hetti! Kontrollen på tirsdag avdekket at behandlingen har virket veldig godt, og at hun nesten var helt i orden igjen. 5 dager til med det ene medikamentet 4 x daglig, så var det greit. Det var ikke en gang nødvendig med ny kontroll – med mindre sykepasserne hennes så noe galt. Det har de hittil ikke gjort.

I går fikk hun komme hjem igjen til søstrene sine, Netti og Letti og mamma Doris. Gjensynsgleden var noe avventende, om man kan si det sånn, men det er ikke noe rart når hun har vært borte i 14 dager. Den fremmede lukten hun har med seg har blitt grundig undersøkt, og nå er det i ferd med å normalisere seg. Hetti er superfornøyd med å være hjemme igjen, og det ble de andre også da de opplevde at det vanket premie på hele gjengen etter at Hetti fikk medisin. (Premien er, ikke overraskende, Churu. Altså flytende godis som særdeles få katter ikke elsker.)

Det som i verste fall kunne ha medført at Hetti måtte få fjernet det ene øyet sitt, har altså gått over all forventning! Vi er kjempeglade! Stor takk til Anne Mette og Biørn for omfattende sykepasserjobb!

Dyrevelferdsmeldingen

På tirsdag skal Stortinget behandle Dyrevelferdsmeldingen. Vi har omtalt den i denne spalten noen ganger tidligere, sist ifm at vi sendte et innspill til Næringskomiteen, som har hatt meldingen til behandling. De har ferdigbehandlet den nå, og – ufattelig nok – havnet på at det heller ikke nå er nødvendig å anbefale lovpålagt ID-merking av katter. Dette på tross av et samlet fagmiljø ønsker det, og begrunner det godt.

Et mindretall i komiteen, bestående av SV, Rødt, Venstre og MdG, har imidlertid fremmet forslag om det: «Stortinget ber regjeringen gjøre obligatorisk ID-merking og registrering gjeldende for katter.» (Forslag 28)

Jeg har skrevet et innlegg til ytring @ nrk . no om saken, med innstendig oppfordring til politikerne om å stemme for forslaget. Jeg kan dessverre ikke gjengi innlegget her, i og med at NRK bare trykker innlegg de har fått eksklusivt. Foreløpig har det ikke kommet på. Om det heller ikke har kommet på innen i morgen formiddag, kommer jeg til å maile det til stortingsgruppene til Ap, H, Sp, Frp og Krf.

Hvis forslaget faller også denne gangen (det falt både i 2019 og i fjor) vil det trolig gå lang tid før det kan bli aktuelt å få det opp igjen. Og vår jobb vil fortsette å være like vanskelig.

Reddharene våre

I morgen skal Julia Julian og / eller Emmy få «full pakke» på klinikken. Vi håper på begge to, men det er litt sjansespill mht hvor på lett / vanskelig-skalaen det er å få dem i bur, selv om de stadig blir tryggere. Til og med Embla har begynt å komme litt mer fram nå, men hun skal få vente enda litt før vi prøver å få henne i bur.

På onsdag blir det Elvis Emma sin tur, og da blir Emrik med på turen for å få sin boosterdose med vaksine. Det går framover der også, så vi syns vi er i ganske god rute med disse fine, nye reddharene vi har fått.

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

I dag vil vi benytte denne overskriften til å ønske oss en 10 års jubileumsgave, som vil komme både oss og samtlige andre kattebeskyttelser i landet til gode:

Ta omgående kontakt med Stortingspolitikere fra Ap, H, Sp, Frp og Krf og be dem stemme FOR Forslag 28: «Stortinget ber regjeringen gjøre obligatorisk ID-merking og registrering gjeldende for katter.» når de skal behandle Dyrevelferdsmeldingen på tirsdag.

Dere finner kontaktinfo her.

Klikk på «representanter og komiteer». Deretter på de ulike partiene. Velg den øverste mailadressen. (F eks ap.postmottak@stortinget.no) Den er til partigruppene. Det er smart å skrive kortest mulig, og høflig.

Hvis dere også kjenner noen (som kjenner noen) så ta gjerne direkte kontakt med enkeltpolitikere også! Påtrykk fra mange hold kan faktisk være det som skal til for å snu det!

Ha en riktig god søndagskveld.

Innlegg til NRK

Oppdatert 07.04.25

Jeg har fått svar av NRK at de ikke kommer til å prioritere innlegget mitt, som jeg skriver om lenger ned i posten her.

Jeg klipper det derfor inn her, og oppfordrer sterkt om å dele! Oppfordringen lenger ned i posten om å skrive til politikerne I DAG står fremdeles. Her er mitt refuserte innlegg til NRK:

STORTINGET PLANLEGGER Å SVIKTE KATTENE – IGJEN

Av Kari Rolland, leder for Stiftelsen Nesoddkatten

På tirsdag 8. april skal Stortinget behandle Stortingsmelding 8 (2024–2025) Dyrevelferd. Meldingen er omfattende og har flust av gode intensjoner, men på mange områder er den altfor defensiv. Én særdeles nedslående mangel, som gjør den fullstendig utilstrekkelig for katter, er at den ikke går inn for lovpålagt ID-merking.

Dette til tross for at et samlet fagmiljø – Den Norske Veterinærforening, NMBU, Veterinærinstituttet, Dyrebeskyttelsen Norge, NOAH, Mattilsynet og landets mange små og store dyrebeskyttelser – ber om nettopp dette. Likevel velger flertallet i næringskomiteen, bestående av Ap, Høyre, Frp og Sp, å avvise det. Hvorfor?

Det er ikke godt å si. Begrunnelsene som ble gitt da de stemte ned det samme forslaget i både 2019 og 2024 var til dels latterlig kunnskapsløse og / eller svadapreget. Det virker som om katters rettsvern fortsatt behandles som en bagatell.

Det er både ulogisk og urettferdig. Obligatorisk ID-merking har ingen negative konsekvenser. Det koster ingenting for staten og minimalt for den enkelte katteeier. Samtidig vil det gi store fordeler: bedre kontroll med hjemløse katter, enklere gjenforening med eier ved forsvinning, og et viktig verktøy i kampen mot dyremishandling og dumping.

Mindretallet i komiteen – SV, Rødt, Venstre og MDG – har heldigvis lyttet til fagfolkene og foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen gjøre obligatorisk ID-merking og registrering gjeldende for katter.» (Forslag 28)

Vi har stor forståelse for at Stortinget har mange vanskelige saker å behandle, særlig i disse spinnville og dystre tider. Akkurat denne saken er faktisk enkel.

Det er ingen skam å snu, kjære representanter fra Ap, Høyre, Frp og Sp. Vær så snill å lytt til oss som som faktisk kan dette, og hver dag gjør alt vi kan for å dempe lidelsene for alle de hjemløse kattene her i landet. Vær så snill å la også kattene få reell beskyttelse under Lov om Dyrevelferd. Det er det minste de fortjener.

Vedta forslag 28 på tirsdag. Vær så snill.

Publisert 6. april 20256. april 2025 av Nesoddkatten

Søndag 30.03.25

Det ser jo fremdeles ikke helt bra ut, men det er mye bedre enn hva det var!

Hetti og øyet hennes

I dag har vi heldigvis mye godt nytt, og vi starter så klart med det aller viktigste, nemlig Hetti og øyet hennes.

Det er bedre! Som dere vet, måtte vi videre til øyelege på mandag. Der var vurderingen at såret er dypt, men at det heldigvis akkurat har gått klar av å gå for langt inn til at det er mulig for det å gro. Det måtte fortsatt dryppes med ulike medikamenter flere ganger i døgnet, men ikke lenger hver time og heller ikke om natta. Med dette regimet, fortsatt lampeskjerm på hodet og litt flaks er det gode sjanser for at tapre lille Hetti slipper operasjon.

Tapper er forresten «bare fornavnet». AM & B, som er sykepassere, melder at de aldri har hatt en snillere og mer tillitsfull pasient. Hetti vet hva som skal skje hver gang de kommer, at det ikke gjør vondt, og hun finner seg i det uten å mukke. Etter kl 15-dryppingen er det av med skjermen så hun får vasket seg ordentlig, og deretter på med den igjen. Premien er litt godteri på maten og ekstra kos.

På tirsdag skal vi tilbake til øyelegen for kontroll. Kryss fingre for at han ikke ser noen skumle saker!

Vi ønsker nye katter velkommen

Vi har fått noen nye katter i løpet av de siste ukene. Først kom Bassamio, deretter Sweety og forrige søndag hentet Åsmund Emmy, Embla, Julia Julian, Emrik og Elvis Emma. De sistnevnte kom fra det som heldigvis ikke ble en stor koloni, og var naturlig nok ganske så redde ved ankomst.

Nå går det jevnt over mye bedre. De smiler til fostermødrene sine, tør å vise seg mye mer, og trenger ikke lenger å ligge tett sammen i en klump for å føle seg trygge. Det er kjempefin framgang for pusekatter som nok ikke har hatt så mye erfaring med mennesker hittil i livene sine.

Bassamio og Sweety er begge godt vant med mennesker. Men Bassamios menneske klarte ikke lenger å ivareta ham, og Sweetys menneske døde fra henne. Ingen av delene er noen god situasjon, så begge var litt reserverte i starten.

Bassamio

For Bassamios del er det ettertrykkelig over nå. Han har fått en venn, og han har skjønt at en hage er veldig gøy å være ute i. Utelivet hans har nok vært begrenset til en balkong tidligere, så han måtte mote seg litt opp, godt assistert av fostermor. Om natten sover han trygt i senga med henne. Livet er altså ganske smilende igjen for Bassamio.

Sweety

Sweety har litt kortere fartstid på nytt sted, men også hun takler overgangen kjempefint. Hun er ennå ikke helt sikker på om hun vil bli venn med Lizzie, som bor der fra før, men det er ingen aggresjon mellom jentene, og de respekterer hverandres signaler. Det er det viktigste.

Sweety var vant til å være mye ute, og hun sikler nok litt etter å få lov til det igjen. Det skal hun også. Hun må bare bli enda litt mer husvarm, også må det bli litt varmere i været. Hun virker å være fornøyd med det. Hun har tross alt funnet seg godt til rette både her og der innendørs, og har annektert en av kjøkkenstolene som sin absolutte yndlingsplass.

Emmy, Embla, Julia Julian, Emrik og Elvis Emma

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Jeg fikk det for meg at jeg skulle ta et tilbakeblikk i kalenderen på alle 30 mars siden 2015 i dag. Det bragte mange minner!

På denne dagen i 2017 var Tessa og Tassemor 3 uker og 2 dager gamle. Mamma Totus var fremdeles så redd at hun freste og hveste og slo. Jeg kunne bare glemme å komme nær henne! Nå er dessverre begge jentene hennes borte, men FIV positive Totus er i alle høyeste grad hjertelig til stede, og er verdens kjærligste jente.

I 2019 var det skikkelig travle tider med en haug med katter vi egentlig ikke hadde plass til, så de måtte alle bo i det forrige huset mitt som egentlig var i ferd med å klargjøres for salg. Når jeg tenker tilbake blir jeg litt svimmel, og skjønner ikke helt hvordan jeg klarte det.

I fjor var det påskeaften 30 mars. Det som er høyest i minnet fra da, er at vi håpet så inderlig at kreftsyke Kaia, som likevel hadde veldig god livskvalitet, ville overleve påsken. Ingen av oss kunne forestille oss at hun faktisk ville få hele 11 fantastiske måneder.

Mange andre minner også. De fleste av dem varmer hjertet, mens noen er ordentlig vonde. Men sånn er det jo gjerne i livet.

🐈‍⬛

Pjusken og Dua

I går var det en forundret og fornøyd Pjusken som endelig kunne få komme hjem igjen til Busteknøttkolonien, der han hører hjemme. Han har nemlig bodd inne i noen måneder nå, siden han ble nokså surklete, og måtte få både medisin og rekonvalesens i fred og ro og god varme. Han syns nok det var deilig å bli frisk, men Pjusken er en fri sjel, som trives best ute.

Dua, derimot, som ble med Pjusken inn som selskapsdame, likte seg så godt at hun valgte å forbli huspus, til glede for både hennes selv og alle andre involverte.

Del gjerne!

Nyt sommertida!

Og ha en god søndagskveld!

Enda et trist farvel

Hurra for Koksi, Kokos og kakao!

En rørende hilsen

DyreID og informasjon

Nesoddkatten 10 år

Velkommen til ny pus

Tusen takk! ❤️

Mikki på vift

En hjelpsom sjel

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Den store, skumle verden

Gatas skrekk

Nok et farvel denne uken

Fine Mikki er tilbake

En nydelig søskenflokk

Den stille uken

Kolgravaren

Sjekker for store og små

Nesoddkatten 10 år

Hetti

Dyrevelferdsmeldingen

Reddharene våre

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Innlegg til NRK

Oppdatert 07.04.25

Hetti og øyet hennes

Vi ønsker nye katter velkommen

Bassamio

Sweety

Emmy, Embla, Julia Julian, Emrik og Elvis Emma

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

🐈‍⬛

Pjusken og Dua

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Kontakt oss