Publisert

Søndag 23.06.24

Grå og hvit katt legger og slapper av med kattungene sine

Vakre Blesen følger veldig godt med når det kommer et kamera utenfor døråpningen til huset hennes. Kakao, Koksi og Kokos  aner fred og ingen fare – og det er det jo heller ikke, selv om ikke mamma er overbevist.

Navn til alle store og små!

Juhuu, vi har hatt navnefest siden sist! Inkognito, Sideskill, Midtskill, Fløteflekk og Lille Tiger heter nå hhv Mia, Melvin, Mio, Mingus og Mikki II (Mikki den andre). Er det ikke fine navn? Det er fostermor som har bestemt, etter å ha blitt bedre kjent med den lille familien. Vi syns det er særlig stas at salige Mikki, som vi måtte ta farvel med i mars, har fått sånn en nydelig liten tass oppkalt etter seg.
 
Det er viktig med navn. De skal passe med personligheten, så det tar ofte litt tid. Men særlig når vi jobber med flere katter samtidig finner vi ofte midlertidige navn først, av praktiske grunner. De første vi fikk inn fra Busteknøttkolonien kalte vi Una, Dua, Tress, Kvarten, Kvinten etc. (Akkurat de navnene er faktisk uendret.) Alle som lot vente på seg ble registrert med bilder, og fikk navn utifra farge, kjennetegn o.l. Det er en grunn til at vi ikke fikk inn Inkognito i fjor, for å si det sånn. Hun gjorde seg usynlig mesteparten av tiden. Men så har det vist seg, mer og mer i løpet av den siste måneden, at hun jo slett ikke er noen Inkognito.
 
Mia og ungene, som er seks uker og to dager gamle i dag, har virkelig utviklet seg kjempefint. De små var 10 dager gamle da de kom inn, og den lille familien flyttet inn i et 2-roms hundebur. Da småttisene var fire uker gamle, utvidet vi suiten til en 3-roms, som ble møblert med mye gøy å klatre på, og fine huler og senger. Dette har blitt brukt med liv og lyst og stor entusiasme! På fredag, da ungene var seks uker gamle, åpnet vi burdørene etter å ha satt fram en fin trapp, som rakk nesten helt opp.
Grå og hvit katt
Mia var like på vakt som Blesen, da hun kom - men ikke nå lenger!
Det var veldig spennende! Først måtte det snuses og tenkes en hel del. Så et par forsiktige trinn ned og fort opp igjen. Så litt mer, og deretter enda litt. Døra til rommet har blitt byttet ut med en nettingdør, så resten av gjengen i fosterhjemmet ikke får kommet inn ubedt, men likevel kan ha kontakt med dem.
 
Nå har det blitt veldig stas å løpe på gulvet og finne nye steder å klatre, hoppe og turne på. Vi har selvsagt kattesikret ved å ta vekk potensielle farer, og å blokkere adkomsten til et par ganske høye bokhyller. Og når det er hviletid, er det utrolig rørende å se hvor glade de er i suiten sin, for da er det rett opp trappa og hjem.
 
Busteknøttet Miraculix har hatt kjempelyst til å få komme inn, og i dag fikk han lov. Det gikk fint, altså, men inntrykket var nok at han betrakter kattungene som morsomme nye leker, heller enn levende vesener som faktisk ikke er jaktobjekter. Siden det å være forsiktig ikke egentlig er noe han driver med, får han heller smøre seg med tålmodighet, til småttisene blir store nok til at de kan ta igjen med ham litt bedre.
 
Denne fine gjengen kommer til å være klare for nye hjem i midten av august. I alle fall ungene. Hvor langt mamma Mia har kommet innen da er vanskelig å spå, så det får vi komme tilbake til. Enn så lenge kan dere jo kose dere med både bilder og videosnutter, som ligger i kommentarene.
Grå og hvit kattunge
Grå og hvite kattunger
Grå og hvit katt

Familien Blesen

Den veldig gledelige nyheten om Blesen er at hun har blitt en riktig god mamma. Etter en nokså skrekkslagen start fikk hun heldigvis summet seg nok til å gå inn til ungene sine før det hadde gått et døgn, og nå er hun sammen med dem nesten hele tiden. Når hun er inne med dem, er hun Blesen Blid. Så forvandles hun til Blesen Fresen når hun er utenfor, på inspeksjon av området. Målet hennes er fremdeles å finne en vei ut, dessverre, selv om intensiteten i forsøkene hennes er for nedadgående.
 
Bortsett fra dette er det foreløpig litt mindre å fortelle fra denne familien – fordi Kokos, Koksi og Kakao er ca fire uker yngre enn Mias gjeng, og dermed fremdeles bare oppholder seg inni huset sitt. Vi skal på ingen måte stresse Blesen med å utfordre tryggheten hun har funnet inni der. Foreløpig er det bare der hun klarer å slappe helt av.
 
Men de små har så smått begynt å kravle litt mer, så vi tipper neste kapittel – Se, det finnes en verden utenfor her også! – starter i løpet av kommende uke. Det blir veldig spennende å se hvordan dynamikken blir da.
Grå og hvit katt
Grå og hvit katt med kattunger
Kattunger hviler i sengen sin.
Hviletid hos familien Mia
Nesten, da. Må jo turne litt!
- Er du forelska i oss, eller? - Jaaaaa!

Tusen takk!

Tusen hjertelig takk til dere som støtter oss på fast eller sporadisk basis! Kattekortkunstner Wenche hadde svingt opp fine premier til et lotteri på Seniorlunsj på Breidablikk nylig, som innbragte ca 3.000 kroner! Det, og en del flere enkeltdonasjoner enn vanlig i uka som har gått, har ført til at vi tror at vi klarer å holde hodet sånn noenlunde over vannet en stund til – heldigvis. Likevel snur vi på hver eneste krone, ganske så grundig, og håper inderlig at dere fortsetter å hjelpe oss å hjelpe. Her er alternativene.

Etterlysning

Vi avslutter i dag med å spørre om det finnes en regnskapsfører blant dere, eller en person som er kyndig på området – og som kunne tenke seg å bidra på lik linje med oss andre, altså uten å fakturere oss? Aller helst ønsker vi oss en person som kan overta alt med bokføring, utgiftsrefusjoner, regnskap, årsoppgjør og innrapporteringer.
 
Hvis ikke en sånn person finnes, ønsker vi oss en som bare tar årsoppgjør og innrapporteringer, og som kan svare på våre eventuelle spørsmål når vi trenger bistand til det daglige.
 
For en som kan dette, tror vi at det å føre Nesoddkattens regnskap er temmelig enkelt. Vi bruker Visma eAccounting, men kan vurdere å bytte system hvis det er ønskelig. Siden vi er en stiftelse har vi en autorisert revisor som reviderer årsoppgjøret.
 
Det er ikke et krav at du bor på eller i nærheten av Nesodden, men det er en stor fordel om du er kjent med ideelle organisasjoner, eller har lyst til å bli det. Til slutt er det så klart ingen ulempe om du er glad i katter – men det er du nok siden du har lest helt hit!
 
Dere som tror dere kan ha noe å bidra med her, send oss en mail til post@nesoddkatten.no
 
God søndagskveld!
Publisert

Søndag 16.06.24

Katt slapper av ved siden av gule blomster

Dette er Blesen ikke så lenge før vi endelig fikk henne i fella.

Den siste jenta

Endelig var det Blesen sin tur til å gå i fella. Så vidt vi vet er hun den siste av jentene i Busteknøttkolonien – bank i bordet! Det var klin umulig å få henne i fella i fjor, hun lurte oss hver eneste gang. Av alle kattene vi kartla da gjenstår det nå å få inn fem, som vi er rimelig sikre på er hanner.
 
Blesen rakk, i likhet med Inkognito, som vi skrev en del om forrige uke, å få et kull ute. Da droppfella hadde henne i går ettermiddag, var det bare å gå bort til redet hennes og løfte ut 4 nydelige småtasser. Hjertene sank da det viste seg at den ene var nokså kald, og virket veldig dårlig. Vi kjørte derfor til NMBU med hele bunten, mens den svake ble varmet så godt som mulig underveis.
 
Den vesle kroppen ble lagt på oksygen, men det viste seg veldig snart at pusen var døende. Det beste vi kunne gjøre for henne var å hjelpe henne ut av verden på en mindre smertefull måte enn hva hun ellers ville ha opplevd. Uansett hvor mye «naturens gang» det enn måtte være, gjør det vondt.
 
Vi tror ungene ble født 6 juni, og at hun dermed bare ble 9 dager gammel. Vi hadde kjent henne i en times tid. Likevel gjør det altså ordentlig vondt. Hun måtte i det minste få et navn og en verdig avskjed. Vi syns navnet Klara kledde den bittelille, mykgrå ungen.
 
Klara fikk dermed bli med hjem igjen, etter at vet’en hadde lagt henne omsorgsfullt i en eske. Vel hjemme fikk hun en grav på en fredelig plett i skogen.
Hvil i fred, vesle Klara.
Liren kattunge på flere bilder
Verdens vakreste og uskyldigste vesle Klara skulle ikke få mer enn 9 dager i denne verden. Hvil i fred, lille venn.

Blesen, Kokos, Koksi og Kakao

Blesen og hennes 3 gjenlevende unger, som vi foreløpig kaller Kokos, Koksi og Kakao, er installert i en egen, godt skjermet kattegård rett i nærheten av Nesoddkattens lille kattehus. Vi tror det vil oppleves som litt mindre fælt for Blesen enn om hun hadde måttet være innendørs i en «hundebur-hybel». Foreløpig syns hun det er ganske skummelt likevel, hvilket ikke er så rart. Hun har jo forstått at hun har mistet sin dyrebare frihet, og at uansett hvor høyt hun klatrer nettingen, finnes det ingen vei ut.

Katter i et bur ute
Ååååkei. Vi trenger egentlig bare hun lengst til høyre. Etter et par lure knep - klarte det!
Kattunger sover sammen på et teppe
De friske ungene tilbragte ventetiden på NMBU med å sove riktig godt inni buret sitt.
Liten kattunge
Kokos
Liten kattunge blir holdt
Kakao
Ansiktet til en liten grå kattunge
Koksi
Liten kattunge i en hånd
Kokos
Liten kattunge i en hånd
Kakao
Liten grå kattunge ligger krøllet sammen i en hånd
Koksi
Fordi hun er redd, er hun litt mindre sammen med barna sine enn hva vi skulle ønske. Men vi følger godt med og har løpende kontakt med dyrepleieren vår om hva som er faresignalene, og hvor langt vi ev kan «tøye strikken» hvis det virkelig drøyer. Vi krysser nemlig alt vi har for at hun klarer å ta vare på ungene sine selv, aller mest fordi det er det som er det absolutt beste for dem.
 
Alternativet er at vi må flaske dem opp. En kombinasjon vil være vanskelig med en mamma som foreløpig ikke stoler nok på mennesker til at hun lar seg håndtere. Men vi har god tro. Sist vi sjekket hadde hun gått inn igjen til dem, og lå og ammet. Det er et ganske kjærkomment syn i starten av det som selvsagt er en enorm omveltning for en pus som aldri før har opplevd å være innestengt noe sted.
 
Vi har god tro, og skal så klart holde dere oppdatert!
Tre kattunger sover på skinnfelle.
Kokos, Koksi og Kakao på den deilige skinnfellen inni det nye huset deres ….
Katt strekker seg oppetter en vegg.
… mens stakkars mamma Blesen desperat prøver å finne en vei ut.
Det er slitsomt å være desperat, så det må hviles litt innimellom.
En katt inne i et bur ser på en katt på utsiden.
- Hvem er han der? lurer Blesen. - Hva skjer inni her? lurer Burma

Familien Inkognito trives!

Hos familien Inkognito er framgangen over all forventning. Ungene koser seg glugg i lekelandet sitt og fostermor får nå lov til å klappe Inkognito forsiktig på siden mens hun gir henne flytende godis, som hun elsker. Det var det ingen som hadde trodd for en uke eller to siden!

En skuffelse

Helt til slutt i dag kan det nevnes at Nesodden kommune endelig – etter 8 måneder – har behandlet søknaden vår om økonomisk drahjelp ifm det enorme løftet Busteknøttkolonien er for oss. Vi fikk avslag. Nada. Å gjøre en innsats for å følge opp Lov om dyrevelferd anses vel ikke som viktig nok?
 
Siden realiteten er at det er viktig, og kjempedyrt, ber vi så pent vi kan, igjen, om at alle som deler vår oppfatning om at det er viktig, og som har mulighet, hjelper til med det de kan. Vi linker til ulike varianter, som alle er hjelpsomme. Tusen takk.
 
God søndagskveld til hver og en i sær!
En grå katt slapper av med kattunger.
Samtidig, hos familien Inkognito, som ligger noen uker foran familien Blesen når det gjelder å bo tett på folk: Når mamma tør å ligge med ungen så avslappet, så tett inntil burkanten har hun kommet veldig langt!
To katter slapper av.
Mer avslapning.
Katter slapper av.
Enda mer.
Katt slapper av hule med kattunger under seg.
Hendig ordning med matestasjon inni den hengende hulen og «venterom» rett under.
Kattunger ligger på ryggen i en kurv.
Siden det var så mye actionbilder forrige gang, blir det bare kos i dag.
Grå og hvite kattunger koser i en kurv.
Og mer kos.
Kattunger koser seg i en kurv.
Og enda litt.
Publisert

Søndag 02.06.24

En sort og hvit pus sover

Verdens vakreste Kaia.

Gode Kalle

«Delete from household?» Tårene bare spratt. Det var litt overraskende at reaksjonen var såpass sterk, men samtidig kanskje ikke.
 
Vi holdt på å oppgradere katteluka i kattehuset så den også kan styre hvem som får gå ut, og ikke bare hvem som får gå inn. Da kan vi nemlig ta inn nye katter. Da vi fikk opp lista over chipnumrene til de kattene som allerede bor der og har brukt luka en stund, skulle vi erstatte numrene med navnene på kattene.
 
Vi stusset litt over at det var ett nummer for mye. Det var da vi sjekket og fant ut at det var salige Kalle, som vi måtte ta farvel med i starten av februar, at reaksjonen kom. (Vi hadde så klart glemt hvor lenge det er siden vi installerte luka.) De eneste alternativene var enten å erstatte nummeret hans med navnet hans, eller å «slette ham fra husholdningen». Det ble jo det siste. Det er tross alt 4 måneder siden han forlot oss. Men det føltes likevel helt forferdelig å liksom måtte gjøre kort prosess med aller kjæreste Kallemann Kalle.
 
En del vil kanskje riste på hodet og lure på om vi er totalt blåst, men vi tror likevel det er ganske mange som kan relatere til den sterke reaksjonen. Selv om dyra våre forlater oss, bor de i hjertene våre for alltid. Og innimellom skjer det noe, eller vi finner noe de hadde, som gjør at de liksom bare er her igjen, helt ut av det blå. Det er vondt og godt samtidig, egentlig.
Sort katt lukker øynene og nyter og bli kost på.
Kallemann Kalle og skribenten var enige om ganske så mye.

Sterke Kaia

Kaia, derimot, er fremdeles blant oss – og det hadde vi egentlig ikke turt å håpe på. Nå er det ganske lenge siden sist vi skrev om henne. 17. mars for å være helt presis, og da håpet vi at vi ikke skulle få dårlige nyheter hos vet’en. Det fikk vi imidlertid, veldig dessverre.
 
Vi visste allerede at hun hadde noen forandringer på tykktarmen. De kunne være helt ubetydelige, men de kunne også være skumle. En kontroll etter noen uker ville gi svar.
Kontrollen rett før påske viste ytterligere og store forandringer på tykktarmen, og denne gangen endringer på tynntarmen i tillegg. Såpass store forandringer på få uker tilsier at det overveiende sannsynlige er ganske aggressiv kreft. Resultatene av blodprøvene forsterket det. Utsiktene var dystre, og vet’en anbefalte avliving.
 
Men en ting er hva prøvene sier, en annen ting er hva katten sier. Kaia viste nemlig med all mulig tydelighet at hun frydet seg over livet. Hun hadde flyttet inn i det nye fosterhjemmet sitt et par uker før det siste vet.besøket, og funnet seg veldig godt til rette nesten med en gang. Hun koste, lekte, spiste godt – og hadde man ikke visst bedre, hadde man trodd at hun var en frisk og rask 3-4 åring, heller enn en veldig syk 14-åring. Det var altså ikke samsvar mellom kart og terreng, og da er vår oppfatning at man følger terrenget. Vi ble enige om at Kaia skulle få komme hjem igjen og fortsette med å nyte livet, så lenge hun viste god livskvalitet.
En sort og hvit katt
Kaia leker gjerne med alt som kan lekes med, alene eller sammen med fostermor eller -far.
På tross av at hun ikke virket å ha vondt, har vi valgt å smertelindre henne godt for å være på den sikre siden. Hun får også lett fordøyelig skånekost. Fosterforeldre hennes følger nøye med på henne, både fysisk og psykisk, og med særlig blikk på om hun virker smertepreget. Planen er at hun skal få leve så lenge hun viser oss at hun har det fint. Når vi ser at sykdommen begynner å prege henne, skal hun få lov til å sovne inn hjemme, hos dem hun har blitt så glad i.
 
Foreløpig er alt vel, og det altså i mye lenger tid enn noen ville trodd. Hun har til og med lagt på seg litt. Vi er bare veldig glade for hver eneste lykkelige dag og uke hun får.
 
Sannsynligvis er det en del av dere som nå lurer på hvorfor i all verden vi ikke gir henne en eller annen behandling, siden hun er i så god form. Svaret er at prognosene hennes er elendige. Valget var i praksis avlivning, eller videre utredning som ville vært en stor påkjenning for henne, med eneste resultat at de kanskje ville gitt oss større nøyaktighet mht hvilken type kreft hun har, men ingen bedring eller bedre prognoser for Kaia. Det vi nå gjør var det siste alternativet. Vi vet ikke hvor lenge Kaia har igjen. Vi vet bare at hun er en fantastisk pus, som fortjener alle de gode dagene hun kan få. Det ligger en fin liten videosnutt av henne i kommentarene.
Sort og hvit katt steller seg
- Jeg liker å holde meg i orden.
Hun koser seg alene…
Sort og hvit katt slapper av i går sofa.
- Tar du bilde nå som jeg ligger her for å hvile meg litt?
Sort og hvit katt i armkrok
…og i en trygg armkrok.
For øvrig er det, som alltid, mye å holde på med på ulike fronter – alt fra når og hvordan vi skal få inn en særlig gjenstridig kolonijente med magen full av kattunger, til utvidelser av familiebur og omarbeidelser av kattegårder, via daglig drift både her og der og på ulike områder.
 
Pass på dyra i varmen!
 
Ha en fin søndagskveld!
Publisert

Søndag 28.04.24

Sort langhåret katt går ute i gresset.

Vakre Kaala er glad i gå tur. I tillegg er hun på utkikk etter drømmehjemmet!

En liten påminnelse i dag

Dagens søndagspost har direkte sammenheng med noen justeringer vi har foretatt på en av gruppene våre, Nesoddkatten – savnet og funnet.
 
Justeringene kommer trolig til å innebære at en del kommentarer blir fjernet, siden ikke alle er så glade i å lese bruksanvisninger heller. Her følger begrunnelsene våre for å gjøre dette.

Savnet og funnet katt

Nesoddkatten – savnet og funnet har i underkant av 2.500 medlemmer. Blant disse er det mange, tildels helt motstridende, meninger om hva som er bra kattehold. Kommentarfeltene på savnet og funnet bærer altfor ofte preg av denne polariseringen. Det eneste det tjener til, er å lage «støy» som tar fokus vekk fra det som er poenget med gruppa.
 
Fra tid til annen hører vi også om / fra folk som tror at mesteparten av kommentarene i gruppa speiler vår, altså Nesoddkattens, holdning. Det gjør de ikke. Vi driver gruppa som en service til befolkningen. Nettopp fordi det er så mange ulike meninger om hva katter bør og ikke bør foreta seg, har vi vært opptatt av å ha «litt takhøyde» i kommentarfeltet, og for det meste reagert på folks form hvis den er for krass, ikke så mye på innhold. Dette endrer vi på nå, i det vi senker takhøyden litt.

Katter på tur

De mest problematiske kommentarene for oss å bli forbundet med, er stadige oppfordringer om å huske hjelpeplikten, om å ta inn pus, og om å gi mat og vann, på nesten samtlige innlegg der noen spør om noen kjenner til den og den pusen. Flertallet av disse tilfellene er ikke katter som har gått seg bort, eller lider nød. Flertallet er bare katter på tur. Noen av dem er ekstremt sosiale, og insisterer på å få komme inn over alt og få kos. Mange katter som tigger mat er ikke egentlig sultne. De er bare notoriske matvrak som spiser flere måltider om dagen og som hver gang spiser som om de ikke har fått mat på lang tid.

Bruk skjønn

Som vi skriver i reglene – det er legitimt å spørre om noen kjenner en katt man ikke har sett før, fordi det er en trygghet på mange vis at de fleste i et nabolag kjenner til kattene som bor der. Det blir derimot helt tullete, og kan potensielt være skadelig for katten det gjelder, å starte med å «krisemaksimere» det som i realiteten er en helt dagligdags situasjon.
 
 
Det er fort gjort å trekke forhastede konklusjoner. Det gjelder å huske at et Facebook-innlegg aldri kan gi førstehåndskunnskap om en situasjon. Det er ikke alltid lett, som en del hevder, å se om en katt trenger hjelp eller ei. En mager gammel katt med bare ett øye og litt tynn pels kan være svært vel ivaretatt av en kjærlig eier. En katt som ser helt fin ut på alle vis kan være dypt savnet av en fortvilt eier, fordi det er helt utypisk for pus å være borte i 3 dager. Man er nødt til å bruke skjønn, og holde hjertet varmt mens man også holder hodet kaldt.
 

Hva bør man gjøre?

Så, hvis man ikke skal mate, eller ta inn, hva skal man da? Man er hjertelig velkommen til å spørre på savnet og funnet om noen kjenner pus. Man kan gjerne få noen til å scanne pus for chip. Men man må altså ikke trekke kjappe slutninger hvis man ikke får respons eller finner chip. Det er foreløpig ikke lovpålagt å chipmerke katten sin. Man skal ha is i magen og følge med over litt tid. Ofte løser det seg etter en dag eller tre, og det viser seg at pus bare var på tur, eller var nyinnflyttet.
 
Viktig unntak: Det er aldri feil å tilby vann i den varme årstiden, til glede for alle forbipasserende dyr. Det er heller ikke feil å ha lavere terskel for å la en katt få komme inn når temperaturen er et stykke under null.
 
Hvis man ser en katt man er reelt bekymret for, er det egentlig en bedre idé å starte med å kontakte oss å, eller en av de andre dyrebeskyttelsene, for å rådføre seg litt før man legger ut melding. Dette fordi vi som regel gir bedre råd enn man får i kommentarfeltene fordi vi har langt større praktisk erfaring enn mange som bruker mye av tiden sin bak tastaturet. 
 

Vårt formål

Det eneste formålet med vårt arbeid er at katter skal ha det bra. Det er derfor vi strammer inn. All vår erfaring tilsier at kattene vil tjene på det.

Publisert

Tirsdag 23.04.24 

En sort og hvit kat med lampeskjerm rundt halsen

Charlie bærer sin lampeskjerm med så stor fatning det er mulig å ha, syns vi.

To uheldige katter

Forrige søndag meldte vi bla a at Kasper hadde blitt bitt, igjen. Denne uka har vi 2 katter med lampeskjerm; Kasper og Charlie. Sistnevnte har også fått juling. Han måtte sy 7 sting i øret og 4 i det ene beinet. Vi spør igjen: Hvorfor kan ikke folk bare kastrere kattene sine??!?!!!
 
For oss, i denne omgang, er dette «bare» dyrt, og for kattene det gjelder er det «bare» frustrerende å måtte ha på body eller skjerm, og å ikke kunne få bevege seg fritt. Men av og til blir utfallet av sånne angrep fatale. Se gjerne kommentaren forrige søndag fra en dame som opplevde å miste sin kjæreste kattevenn fordi en ukastrert katt angrep. Det er særlig hjerteskjærende fordi det er så totalt unødvendig.
 
Men vi skal tilbake til ««bare» dyrt» et lite øyeblikk. I dag kom det oss for øre at noen som ikke en gang kjenner oss hadde ment at Nesoddkatten var statlig finansiert. Hæ?
 
For det første kan vi ikke fatte og begripe hvordan noen kan ha kommet på den tanken. For det andre – hvis noen av dere som følger oss også skulle tro det – må vi jo ile til med å si at vi overlever utelukkende på donasjoner fra publikum, Grasrotmidler, i år også litt overskudd fra en bingobedrift og adopsjonsgebyrer. Dessuten får vi momskompensasjon. Siden vi startet opp for drøyt 8.5 år siden har vi levd nesten fra hånd til munn hele tiden. Når det kniper for hardt må vi låne penger. Vi har sendt én eneste søknad til kommunen, i oktober i fjor. De har ikke en gang tatt seg bryet med å realitetsbehandle den.
 
Så nei, Dere Som Tuller Med Fakta – vi skal bare love dere at vi ikke er statlig finansiert! Tvert imot, trenger vi all den hjelp vi kan få – og, veldig gjerne – at vi slipper å bruke av våre særdeles knappe midler på å fikse skadene folks ukastrerte katter har gjort på våre dyr.
Ryggen til en katt som spiser fra en skål
Kasper i kamuflasjelampeskjerm-positur.
En lappet sår på en katt
Charlie måtte få 4 sting i et bein...
En katt med sting i øret
…og 7 sting i et øre.

Lilly og Lova ser etter drømmehjem

I dag fyller Lilly, Lova, Mons og Magnus 1 år. Hurra for dem! Mons og Magnus heter riktignok noe annet nå, etter at de fant drømmehjemmet sammen. Nona, mammaen til den fine gjengen, tilhørte Busteknøttkolonien, som vi påtok oss ansvaret for for et drøyt år siden nå. Vi ville ha inn de drektige jentene først, og klarte det langt på vei, men ikke helt. Dette skal vi komme tilbake til etter hvert.
 
Samtlige katter vi tok inn fra kolonien i fjor fikk helsesjekk, vaksine, chip og kastrering, unntatt de veldig få som var for syke. De ble avlivet. Noen fikk behandling for ymse ting som lett lar seg fikse. Av alle disse fine kolonikattene ble en del satt tilbake, en del kom i fosterhjem for så å bli adoptert ut, og en del kom i fosterhjem og er der ennå. Lilly og Lova er blant disse, og kunne gjerne tenke seg å finne drømmehjemmet.
Lova til venstre og Lilly. Dagens smellvakre 1-åringer, som begge søker drømmehjemmet - hver for seg, eller sammen.

Flotte Marius

Som vi annonserte på søndag, har vi tenkt å være litt mer frampå med disse skattene vi har som søker gode hjem. Det gjør vi ved å presentere en ny katt hver tirsdag og fredag. Søndagspostene våre vil gå som normalt. (Sikkert litt forvirrende at søndag og tirsdag måtte bytte plass denne uka, men det får ikke hjelpe.)
 
En av Busteknøttkoloniens aller mest dramatisk skjebner tilhører Marius, den ene ungen i den såkalte Kjellerfamilien. Dere husker kanskje den lille som ble funnet helt til slutt, med hodet klemt fast mellom 2 steiner? Han bar lenge preg av å være temmelig traumatisert.
 
På søndag fikk han besøk i fosterhjemmet sitt, av en familie som hadde forelsket seg i akkurat ham. Og da var det en flott, trygg, sosial, nysgjerrig, leken og kosete kar som møtte dem. Om ikke så lenge får Marius prøve seg hos dem vi tror er drømmefamilien hans.
Sjekk den flotte fyren her’a! Hvem skulle trodd at lille, livredde Marius fra kjelleren skulle utvikle seg til å bli sånn en staut kar!?
Til slutt: Totningen Ziggy trenger fortsatt et nytt hjem.
 
God tirsdagskveld! Del gjerne!
Hvit og sort katt sitter
Ziggy - totningen som virkelig trenger et hjem, underholder seg så godt han kan der han er nå…
…også drømmer han om drømmehjemmet, han også.
Publisert

Søndag 05.02.23

Ukjent pus koser seg på armen til en dame

– Denne armen er veldig snill! Men hvor er det jeg egentlig hører hjemme?

Hvor hører hun hjemme?

Denne fine jenta ble veldig fornøyd da hun fikk en arm å sitte på, innendørs – og, ikke minst, mat. Hun slukte i seg maten som om hun ikke skulle ha spist på lenge, så den nye fostermoren hennes må porsjonere litt til henne, så det ikke blir for mye for fort.
 
Hun har hengt utenfor hos noen som bor på Sjøstrand siden før jul. De har vært ganske iherdige når det gjelder å prøve å spore opp en eier, men uten hell. Nå var vi enige om at det var på tide at pus fikk komme seg inn.
 
Vi tror ikke den vesle kosete og sosiale jenta kan være mer enn ett år gammel. Hun er ikke chipmerket, men så tillitsfull som hun er må hun da ha en eier? Bortsett fra den glupske apetitten, er det ingen tegn til at hun ikke er dønn i orden på alle vis.
 
Nå ligger det i alle fall annonse både på Dyrebar og et par lokale grupper. Vi skal passe godt på henne til eier melder seg. Hvis ikke det skjer innen et par ukers tid eller så, gir vi henne «full pakke» (helsesjekk, vaksine, kastrering, chipmerking) og forsøker å finne et nytt, permanent hjem til henne.
 
❤️
Det har vært en del i det siste, og helt nylig har vi fått tips om at det kanskje kan bli enda litt mer ganske snart. Det kommer vi i så fall tilbake til når vi vet mer.
 
😼

Hva er en katt verdt?

Av og til kan det være lurt å ta ens egne «sannheter» opp til ny vurdering. Vi gjorde det i dag, etter å ha fått en henvendelse fra en som ville adoptere en av kattene våre. Hen virket å være et hyggelig menneske på mange vis, og utvilsomt glad i katter.
 
Men da vi kom inn på hva katter var verdt, nærmere bestemt hvor mye penger det kunne være akseptabelt å betale for veterinærbehandling hvis pus skulle være riktig uheldig, skiltes våre veier.
 
De av dere som kjenner oss godt, vet at Nesoddkatten aldri avliver katter pga økonomi. Hvis en katt har gode prognoser til et fortsatt godt liv, får den behandlingen den trenger, selv om behandlingen er dyr. Holdningen vår bunner i respekt for liv, også hvis livet «bare» er en katt. Vi måtte derfor si nei til vedkommende, siden hen heller ikke så poenget i å forsikre en vanlig huskatt.
 
Da samtalen var over, filosoferte vi litt rundt standpunktet vårt mens vi holdt på med våre daglige gjøremål. Er vi for strenge? Er det så mange katter som trenger hjelp at vi bare burde adoptere ut til nesten hvem som helst bare de virker passe ok? Hvor går egentlig grensa for hvem som er skikket til å få adoptere en av våre katter?
 
Det er en nyttig øvelse, det å ta egne sannheter opp til vurdering av og til. Av og til finner man at det er på tide med fornyelse. Dette standpunktet derimot, står støtt, også etter dagens funderinger. Det er helt i orden å ikke ha flust av penger tilgjengelig på bufferkonto, men det er ikke i orden å ikke ha ønske om å finne en annen løsning enn avlivning for en uheldig pus, selv om det blir dyrt.
 
💚
 
Og med dette avslutter vi med å hilse fra Rampen og Kuro, som minner om at de stadig er blant de nydelige kattene som venter på at de som vil adoptere dem finner dem.
 
 
❤️
 

God søndagskveld!

Nydelige Rampen ❤️ og Kuro ❤️ som kan adopteres sammen, eller hver for seg.
Nydelige Rampen ❤️ og Kuro ❤️ som kan adopteres sammen, eller hver for seg.
Publisert

Søndag 13.11.22

Fighter - frontfigur-katten.
Tusen takk for alle de gode ordene for hjemmesida vår, som vi lanserte for en uke siden! Det er enormt hyggelig, ikke minst siden det har vært en enorm jobb å lage den.
 
Siden fenomenet «god tid» sjelden kommer som planlagt eller ønsket, blir dette en av de søndagspostene som blir korte. Vi anbefaler så klart varmt at dere fordyper dere litt mer i hjemmesida vår, som erstatning. «Den er jo som et oppslagsverk om å ha katt!» Omtrent sånn lød kommentaren fra en vennlig sjel, som virkelig hadde fin-lest.
 
Del gjerne, så vi får spredd det glade budskap, og ha en god søndagskveld.
Publisert

Tirsdag 24.03.20

Det er rare tider nå om dagen. Herværende skribent er f eks ikke vant til å kunne smette ut i kattegården og foreta room-service i pausene mellom saxofonelevene, som hun for tiden «fjernstyrer». Men det, samt fraværet av ca 3,5 timers samlet reisevei hver dag, er faktisk ganske behagelig.

Dessverre er det ikke alle som er så heldige. For mange er nok den nye hverdagen såpass vanskelig at det er vrient å finne lyspunkter. Isolasjon f eks, behøver ikke å være synonymt med ensomhet i våre dager, men det kan være det.

Det er naturlig nok ikke mulig å besøke noen av kattene våre for tiden – men det er fint mulig å kontakte oss likevel, om man ønsker å adoptere en pus. Vi kommer til å være like nøye med nye hjem som det vi alltid er. Likevel tror vi det kan være mulig å finne alternative måter å håndtere adopsjonsprosessen på, som ikke er i konflikt med de forholdsreglene vi alle må ta nå. Misforstå oss rett, altså – vi antyder på ingen måte at karantene-kjedsomhet bør bøtes på ved å skaffe seg et dyr! Vi sier bare at vi er innstilt på å finne trygge løsninger dersom noen har et vel begrunnet ønske om å innlemme en pus i familien. Derfor lenker vi også i dag til de kattene vi presenterte for dere søndag 8 mars:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/2627054410737366/

I tillegg til disse kattene, har noen bedt oss pent om vi ikke også kan nevne at en flott rød kar ved navn Tintin også trenger et nytt hjem. Det kan vi, og fine Tintin på 7 år, finner dere bilde av over her.

Ta kontakt med oss på pm til siden her, eller sms til 997 227 56, dersom dere ønsker mer info om noen av kattene! Vi tar kontakt tilbake så snart vi bare kan.

❤️

Dette middelet er farlig for katter! Ikke kjøp det!
Dette middelet er farlig for katter! Ikke kjøp det!

Her forleden ble vi kontaktet av en som hadde kjøpt et middel mot maur. Det sto ingen advarsl på boksen, så han lurte på om vi visste hvorvidt dette middelet var trygt for katter. Det er vi veldig glade for at han gjorde, for det er det jo ikke! Maurmiddelet, som heter Trinol Mot Maur er nemlig basert på virkestoffet permetrin, som katter IKKE tåler. Hunder tåler det; det brukes f eks i flåttmidler til hunder, men katter tåler det altså IKKE. Vi syns det er både rart og svært skuffende at dette ikke er oppgitt på boksen.

😾

Jonas, som vi presenterte dere for forrige søndag, er i ferd med å tø opp i fosterhjemmet sitt. Han bor fremdeles i den fine sjefshybelen vår, men dørene er åpne stadig vekk – og her om dagen fikk fostermoren hans lov til å ta på ham for første gang. 15 sekunders kos på hodet! I går kom meldingen om at kosedosen var økt til omtrent et minutt, og at fine Jonas til og med hadde hvilt hodet sitt i hånden hennes, og lukket øynene. For en redd pus er det en kjempeseier – og det er neimen ikke så verst for en tålmodig fostermor heller.

Jonas har et par store stesøstre i fosterhjemmet sitt, nemlig hundene Uupsi og Akira. De er verdens snilleste begge to, og særlig Akira gleder seg veldig til å bli venn med Jonas.

Jonas ❤️ lurer så veldig om det kan være trygt å hilse på den hånden?
Jonas ❤️ syns fremdeles det kan være nokså skummelt.
Jonas ❤️ syns fremdeles det kan være nokså skummelt.
Men så gikk det altså fint med en liten kos likevel. ❤️
Men så gikk det altså fint med en liten kos likevel. ❤️
Uupsi ❤️ og Akira ❤️ venter tålmodig på at Jonas skal tørre å bli venn med dem.
Uupsi ❤️ og Akira ❤️ venter tålmodig på at Jonas skal tørre å bli venn med dem.
Kom ut da, Jonas, så vi kan bli kjent!
Kom ut da, Jonas, så vi kan bli kjent!

Gamlepusen, som dere sist hørte om i denne spalten for ca en måned siden, har også såvidt begynt å komme litt mer fram. Vi har gitt ham navnet Mikki, som vi syns passer ham veldig godt. Han mener det fremdeles er for tidlig med både kos og fotografering, men nå tør han å få maten sin servert uten å løpe sin vei. Det er også en seier! Vi gleder oss veldig til at den store gutten med de skeptiske, men akk så kontaktsøkende øynene, skjønner at vi aldri ville drømme om annet enn det aller beste for ham.

❤️

Desverre har vi ikke fått inn katten på Fagerstrand, som vi skrev om søndag for halvannen uke siden. Kattefelle i øvingsmodus pleier å virke ganske bra, men denne Gråpusen syns åpenbart det er fryktelig skummelt. Vi prøver noen justeringer, og gir selvsagt ikke opp. Siden sist har vi også blitt kontaktet om enda en pus som trenger hjelp. Mer om denne senere, når vi vet litt mer.

😿

Vi håper dere har levelige dager. Til de av dere som har fått store vanskeligheter – vi føler med dere, og håper dere finner løsninger!

❤️

God tirsdagskveld til dere alle! Hold avstand og vask hendene!

Kalle ❤️ hadde en kjapp hilsen til dere på søndag. Anledningen for dette bildet var at han og broren hans Ben nettopp har fått lov til å begynne å være ute i fosterhjemmet sitt. Det går kjempefint, og gutta syns det er ordentlig stas.
Kalle ❤️ hadde en kjapp hilsen til dere på søndag. Anledningen for dette bildet var at han og broren hans Ben nettopp har fått lov til å begynne å være ute i fosterhjemmet sitt. Det går kjempefint, og gutta syns det er ordentlig stas.
Denne gråpusen ❤️ går omkring på Fagerstrand, og trenger i alle fall hjelp med pelsen. Det skal han få, og annen hjelpe han måtte trenge, når vi har ham i hus.
Gråpus ❤️ på Fagerstrand som syns den fella er ordentlig skummel, selv om den inneholder god mat.
Verdens nydeligste My ❤️ er altså også verdens greieste - og hun er blant dem som ønsker seg et godt, nytt for-alltid-hjem.
Verdens nydeligste My ❤️ er altså også verdens greieste - og hun er blant dem som ønsker seg et godt, nytt for-alltid-hjem.
My sover sin søteste søvn.
My sover sin søteste søvn.
Tusen takk! ❤️ Bidragene deres betyr så mye!
Publisert

Søndag 15.03.20

Vi måtte hjelpe vår kjære Rasken ut av livet på onsdag. 💔

Rasken og de 2 stesøstrene hans kom til oss sommeren 2018, etter at matfaren deres var død. Han kom først i ett fosterhjem, men flyttet til et nytt etter noen uker, da det viste seg at det ikke var så lett å bli venner med de andre kattene som bodde der. Etter det gikk det strålende.

Rasken var en av de kattene som fikk bo i permanent fosterhjem hos oss. Det kan være litt ulike årsaker til hvorfor vi velger den løsningen, men for Raskens del handlet det om helsa hans. Han hadde polypper i ørene, som var nærmest umulige å fjerne, stoffskifteproblemer, problemer med noen tenner og en bilyd på hjertet. Vi bestemte oss derfor for at han skulle få leve resten av dagene sine hos oss, og at han skulle få være her så lenge medisiner gjorde at han hadde god livskvalitet. Det har de gjort til nå, men altså ikke lenger.

12 år gamle Rasken var ikke fullt så rask som han nok hadde vært i sine yngre dager, men han var en stor personlighet. Fosterforeldrene hans elsket ham høyere enn himmelen, og tok vare på ham på aller beste vis. De er veldig lei seg – og det er vi andre “Nesoddkattingene” også. Vi er SÅ takknemlige for at vi fikk overta ham og jentene. De sistnevnte har det for øvrig aldeles strålende i hvert sitt hjem.

❤️ Hvil i fred, verdens fineste Rasken. ❤️

❤️?❤️
❤️?❤️
Den siste samboeren til Rasken ❤️ var Sirikit ❤️ som liker seg i vindusposten.
Sirikit tar det at Rasken er borte med verdighet og ro, men hun kikker fremdeles etter ham.
Sirikit tar det at Rasken er borte med verdighet og ro, men hun kikker fremdeles etter ham.

Onsdag ble en rar dag. Omtrent samtidig med at Rasken forlot oss gikk pusen vi fortalte om forrige søndag i fella, mens skribenten var på jobb på Oslo kulturskole og fikk beskjed om at all undervisning var avlyst på ubestemt tid, med umiddelbar virkning.

Pusen som gikk i fella fikk seg en tur innom vet’en for en sjekk før han ble kjørt til fosterhjemmet som skal ta vare på ham til vi har lokalisert en eventuell eier, eller – hvis ingen eier melder seg – han er klar for å få et permanent hjem. Vi kaller den fine gråpusen Jonas, enn så lenge.

Jonas har gått rundt i Berger / Fjordvangenområdet i et par års tid. Vedkommende som kontaktet oss har spurt alle naboene i området, uten hell. Det kan jo likevel tenkes at Jonas har hatt en større daglig rute – ukastrerte hanner har som kjent av og til det. Han har ikke alltid vært like grei mot innmelderens katter, så det har blitt noen dyrlegeregninger.

Jonas er innlosjert i den beste hybelen vår, og synes fremdeles det lureste er å gjemme seg litt, og å frese til fostermor. Det er likevel små tegn til bedring. Er det noen som kjenner til denne pusen, mon tro?

❤️

«Jonas» ❤️ Er det noen som kjenner til om han har en eier et sted?
«Jonas» ❤️ Er det noen som kjenner til om han har en eier et sted?

Ukens katt er også en ukastrert hann, denne gangen på Fagerstrand. Han halter litt, og trenger definitivt pelsstell. Hvorvidt han trenger mer, vil vise seg. Vi har nå lagt det som erfaringsmessig er en nokså «bænkers» plan for å få ham inn, i samarbeid med familien som meldte om ham. Vi håper og tror derfor vi kan si noe mer om ham neste søndag. Enn så lenge ligger han stadig på Nesoddkatten – savnet og funnet, som funnet.

❤️

Denne gråpusen ❤️ går omkring på Fagerstrand, og trenger i alle fall hjelp med pelsen. Det skal han få, og annen hjelpe han måtte trenge, når vi har ham i hus.
Denne gråpusen ❤️ går omkring på Fagerstrand, og trenger i alle fall hjelp med pelsen. Det skal han få, og annen hjelpe han måtte trenge, når vi har ham i hus.

Dere skal forresten ha stor honnør for å overholde gruppebestemmelsene på Nesoddkatten – savnet og funnet. Det er sjelden de brytes. (Når det skjer blir innlegget tatt ned.)

I dag fant vi ikke bare grunn til å gjøre et unntak – vi vil gjerne forsterke budskapet. Det ble postet et innlegg som oppfordret til å ikke klappe andres dyr i disse tider, fordi coronaviruset kan overleve en stund på pelsen til katter og hunder. Den oppfordringen støtter vi! «Ta vare på hverandre, men ikke ta på hverandre» bør også gjelde for dyr.

Hvis noen lurer på hvordan dette harmonerer med at vi tar inn nye katter, kan vi berolige med at vi holder god fysisk avstand til menneskene vi snakker med, at vi bruker hansker, og at de nye kattene vi omgås åpenbart ikke har vært klappet av noen på svært lenge.

❤️

Samtlige katter vi viste dere forrige søndag er fremdeles ledige for adopsjon. Derfor linker vi til forrige ukes betraktning her:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/2627054410737366/

Vi må ta med litt dagligliv fra kattecampingen også. Her synkronspising ved 2 av Totusene. ❤️❤️
Vi må ta med litt dagligliv fra kattecampingen også. Her synkronspising ved 2 av Totusene. ❤️❤️
Kombinert spisestue og trimrom i hybelen til My.
Kombinert spisestue og trimrom i hybelen til My.
Er du klar med roomservicen nå? My ❤️ er sulten.
Er du klar med roomservicen nå? My ❤️ er sulten.
Nam!
Nam!
Takk for maten!
Takk for maten!
Nå er jeg klar for en vask og en hvil.
Nå er jeg klar for en vask og en hvil.
Fornøyd jente på utkikksposten.
Fornøyd jente på utkikksposten.
Det foregår noe der ute.
Det foregår noe der ute.
Så du det du også? Det var skummelt!
Så du det du også? Det var skummelt!
Og hvis det er skummelt, er det best å søke tilflukt i hulen.
Og hvis det er skummelt, er det best å søke tilflukt i hulen.
Burma ❤️ derimot, er like kul.
Burma ❤️ derimot, er like kul.
Og utrolig pen, han også!
Og utrolig pen, han også!
Han har inntatt overkøya inne i kupéen til My, hvilket er et fremskritt, siden My syns andre katter er nokså skumle.
Han har inntatt overkøya inne i kupéen til My, hvilket er et fremskritt, siden My syns andre katter er nokså skumle.

Underskriftskampanjen til støtte for lovpålagt ID-merking av familiedyr kan fremdeles ta i mot mange nye underskrifter, og derfor linker vi også til den:

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt…

Håper alle har det ok i denne nye og nokså surrealistiske tilværelsen vi har fått. God søndagskveld til hver og en i sær! ❤️

Tusen takk! ❤️
Tusen takk! ❤️
Publisert

Søndag 08.03.20

Vi har blitt kontaktet av et par barnefamilier i det siste, som har ønsket å adoptere en katt. Fine familier, som vi var sikre på at ville være gode hjem for en katt – bare det er riktig katt. For det må jo være en god match. Katter har like ulik personlighet som det mennesker har, og det blir ikke noe bra for verken katter eller folk hvis ikke det «stemmer».

Vi måtte dessverre konkludere med at ingen av de kattene vi har nå, som er klare for adopsjon, ville trives godt hos en barnefamilie. Dette betyr ikke nødvendigvis at de er verken sære, redde eller at de ikke er glade i kos. Det betyr bare at de syns små barn kan bli litt mye.

Siden vi ligger en smule på etterskudd (for å si det forsiktig) med å holde adopsjonssiden vår oppdatert, tenkte vi at vi ville gi dere en liten oversikt over de kattene vi har som er klare for å flytte til et for-alltid-hjem. Det som er felles for dem alle, er at de vil ha gode uteområder, og altså ikke vil bo i en familie med (små) barn.

Noen av dem er superkosete med «sitt» menneske, men kanskje mer skeptisk til andre. Noen setter pris på litt kos, men ikke altfor mye. Noen vil trenge god tid i det nye hjemmet sitt før de tør opp. Noen trenger å være det eneste dyret i familien, mens andre fungerer fint i en liten flokk. Noen vil bare flytte hvis det er sammen med den flokken de allerede har. Noen har litt større krav til beskyttet uteområde enn andre.

Vi håper at dere som ønsker dere en pus eller flere vil se godt på bildene. Er det noen som kryper litt ekstra inn i hjertet ditt? Kanskje din aller beste venn bare venter på deg i et av våre fosterhjem? Kontakt oss i så fall på melding til siden her, for mer info og dialog om hvilken pus som kan passe akkurat hos deg.

❤️

My ❤️
My ❤️
Black ❤️
Black ❤️
Hvitlabb_08.03.20
Hvitlabb ❤️
Morgan ❤️ syns det haster litt med å få en ny familie. Han bor ikke hos oss, menn vi vil gjerne hjelpe ham å lete.
Morgan ❤️ syns det haster litt med å få en ny familie. Han bor ikke hos oss, menn vi vil gjerne hjelpe ham å lete.
Tassen ❤️ vil ikke skilles fra Leo, og det skal han få slippe.
Tassen ❤️ vil ikke skilles fra Leo, og det skal han få slippe.
Leo ❤️ vil heller ikke skilles fra Tassen.
Leo ❤️ vil heller ikke skilles fra Tassen.
Linus ❤️ er kongen av bl a spisebordet.
Linus ❤️
Burma ❤️ er FIV positiv, og adopteres bare ut til noen som kan tilby han en like fin kattegård som hva han har hos oss, eller bedre. Han kan bo alene, eller sammen med «Totusene» eller andre katter.
Burma ❤️ er FIV positiv, og adopteres bare ut til noen som kan tilby han en like fin kattegård som hva han har hos oss, eller bedre. Han kan bo alene, eller sammen med «Totusene» eller andre katter.
Totus ❤️ i midten, Tessa ❤️ ved vannskåla og Tassemor ❤️ bakerst. Mamma Totus er FIVpositiv og har alltid bodd sammen med døtrene sine, som begge er negative. De adopteres bare ut sammen, og bare til noen som har en like fin kattegård som hva de har hos oss, eller bedre. De kan også adopteres ut sammen med Burma.
Totus ❤️ i midten, Tessa ❤️ ved vannskåla og Tassemor ❤️ bakerst. Mamma Totus er FIVpositiv og har alltid bodd sammen med døtrene sine, som begge er negative. De adopteres bare ut sammen, og bare til noen som har en like fin kattegård som hva de har hos oss, eller bedre. De kan også adopteres ut sammen med Burma.

Nå har vi fått en slags daglig rutine i kattehuset igjen, etter at alle i starten var nokså forskrekket da My og Gamlepusen kom til. My er imponerende god til å trives i hybelen sin. Hun vil ut og ha litt kos på fanget av og til, men går så inn igjen etter en liten stund. Når hun skal få room service går hun enten inn i hulen, eller opp på taket av den, til vi får gjort oss ferdige med det vi skal. For en enkel pus å ha i hus! Unntatt, selvfølgelig, at hun ikke finner ut av det med de andre kattene. Men når hun trives så godt inni hybelen går det utmerket for en periode. I morgen skal hun tilbake til dyrlegen og få renset tennene sine, og en tett tårekanal.

Gamlepus holder seg i kattegården, enten i en stor halmhule, eller på entrétaket. Å si at han stortrives ville være i drøyeste laget, men det går greit. Han har selv bestemt hvor han vil ha maten sin og hvor han vil gå på do, og det funker. Vi gleder oss til vi blir bedre venner. Det vil skje. Det gjør det alltid.

Det ble litt omveltninger og uro også for Burma og Totusene da My og Gamlepusen kom. Men det har gått seg til. Noen nye soveplasser er utvalgt og funnet dønn i orden. Den nye matplassen er kanskje enda bedre enn den forrige, faktisk. Livet er altså atter en gang normalt, og Burma og Totusene føler seg åpenbart like hjemme nå som det de gjorde før.

❤️

Denne uka fikk vi melding om en ny pus som trenger å få komme inn. Fella vår, i øvingsmodus, samt kamera ble installert i dag, og vedkommende som meldte er samarbeidsvillig som bare det. Vi håper å få inn pusen i løpet av uka som kommer.

😸

Dere har vel signert oppropet?

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt…

Hjelp oss gjerne ved å dele dette innlegget! God søndagskveld!

Tusen takk! ❤️