Ukategorisert Arkiver - Nesoddkatten

Publisert 11. juni 202511. juni 2025 av Nesoddkatten

Søndag 08.06.25

Enda et trist farvel

Noen kommer, noen går

Noen dør i livets vår

Stjerner lyser stille.

(Fra Vuggevise, av Jens Gundersen)

Emmy Emida var bare et par år, tror vi, og det var ingenting som tydet på at det ikke skulle gå aldeles som normalt da det var hennes tur til å få «full pakke» på onsdag. Men så ringte vet’en med dårlige nyheter. Emmy Emida hadde en svulst ved vulva. Det er som regel ondartet.

Hvis vår fine jente ikke hadde vært så redd som hun fremdeles var, ville vi kunne vurdert å utsette henne for operasjon og en langvarig rekonvalesens som ville medført både skjerm og mye håndtering og medisinering. Kanskje svulsten ville vise seg å ikke være så slem, og at det kunne gå bra. Men Emmy Emida var fremdeles ikke håndterbar, og et sånt prosjekt ville vært helt fryktelig for henne. Når prognosen i tillegg er ganske dårlig, er det egentlig ikke så mye å lure på, det er bare veldig, veldig trist. Det beste vi kunne gjøre for henne, var å hjelpe henne ut av dette livet.

Det er ikke så veldig lenge siden Emmy Emida og fire småtasser, som trolig er ungene hennes, kom til oss. De var fra den lille kolonien som vi bisto en annen organisasjon med, i og med at de ikke hadde plass til alle selv. To av ungene kom i ett fosterhjem, og de andre to og mor i et annet. Planen var selvsagt å trygge alle sammen, for så å adoptere dem ut.

Du burde ha fått vært her i mange flere år, nydelige Emmy Emida! Du skulle ha blitt trygg, og vist oss personligheten din, og opplevd hvor fint det er å være en høyt elsket pus i en god familie! Vi hadde så inderlig gjerne unnet deg dette – men så skulle det altså ikke bli sånn. Vi skal i alle fall ta veldig godt vare på barna dine, og lover deg at de aldri skal måtte streve sånn som du måtte.

Hvil deg nå, i fred og glede, kjære Emmy Emida.

Vi vil også sende våre varmeste tanker til et ungt par som måtte ta farvel med sin pus i dag. Takk for at dere ga henne et så godt hjem. Måtte deres vakre jente også få hvile seg i fred og glede.

Hurra for Koksi, Kokos og kakao!

Heldigvis ble ikke onsdag bare en dag for sorg. Det var nemlig også ettårsdagen til Koksi, Kokos og Kakao! De tok det hele med knusende ro, men syns så klart det var stas med litt ekstra godis.

Og i dag fikk Koksi og Kokos besøk av en hyggelig familie. Koksi ble plutselig veldig sjenert, men det må være lov. Kokos derimot, syns det var ordentlig stas å både få godis og å leke med besøket sitt.

Kakao og mamma Blesen gjorde seg dønn usynlige, men det var som forventet. Når besøket hadde reist derimot, var det tid for å komme fram igjen og gjøre grundige undersøkelser. Det var mange spennende nye lukter som gjestene hadde lagt igjen på lekene og de andre tingene de hadde tatt på.

Noe av det som alltid har vært veldig hyggelig, er å få hilsener fra «gamle» Nesoddkatter som har blitt adoptert ut til gode hjem. I dag fikk vi hilsen fra for alltid familien til Kasper. Det varmer langt inn margen å se hvor fint han har det og hvor godt han trives. Dere finner et par bevis i bildene.

Ha en riktig god pinsedagskveld!

Publisert 13. mai 202513. mai 2025 av Nesoddkatten

Søndag 11.05.25

Busteknøttet Miraculix er gjerne husguide for Mio, Mikki og Melvin

Øvelse gjør mester

Øvelse gjør mester. Det har familien Mia erfart siden sist, som nå begynner å bli riktig så komfortable utenfor rommet sitt. Heldigvis er de likevel fremdeles glade for å være der, og foretrekker det når det er tid for seriøs soving. Da kan nemlig fostermor Sølvi åpne dørene for skikkelig gjennomlufting. Så får vi se når vi mener gjengen er klare for å bli introdusert til katteluka og fritt leide.

TomTom får friheten tilbake

Tålmodighet kan lønne seg. Det er TomToms erfaring siden sist. Han var kjempeflink til å akseptere hybeltilværelsen han ble tvunget inn i så sårene skulle få gro i fred. En daglig Onsior (smertestillende) gikk ned på høykant, og han var i det hele tatt en eksemplarisk pasient. Nå er det greit, sa vet’en da hun så bilder etter seks dager, han kan få friheten tilbake. Det syntes TomTom var en fin beslutning.

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Ørnulf Bibow var en fargerik og varmhjertet ambassadør for Nesoddkatten i flere år. Han døde dessverre, uventet og så altfor tidlig, den 28 april 2022, bare 61 år gammel. I dag er det 3 år siden han ble begravet i Nesodden kirke.

Ørnulf hadde kattekortbutikken på 4-hjulingen sin, som han vekslet på å parkere utenfor butikkene på Skoklefall, Flaskebekk og Bjørnemyr. For veldig mange nesoddinger var han et kjent og kjært ansikt, som alltid var klar for en prat, hvis det passet.

Det siste året han levde hadde han også arbeidstøy med logo på. Han hadde selv gitt uttrykk for at han burde få en refleksvest, eller kanskje til og med en jakke. Litt flaut at vi ikke hadde tenkt på det selv, særlig siden Ørnulf ikke akkurat var pinglete når det gjaldt vær. I den travleste sesongen, opp mot jul, spilte det ingen rolle hvor kaldt, vått eller guffent det var – Ørnulf stilte på jobb for kattene, og holdt ut i time etter time. Innsatsen hans ga mange tusen kroner på kattekontoen hvert år.

Han var veldig fornøyd da han fikk sitt nye arbeidstøy. Særlig vesten, med navn og yrkestittel på ryggen, vakte begeistring. Ørnulf var stolt av jobben han gjorde for kattene, og det med rette. Vi var superheldige som fikk ha superselgeren vår med på laget – og vi skulle så inderlig ønsket at han hadde fått glede av arbeidstøyet sitt i mange flere år. Ørnulf vil for alltid være en viktig del av historien vår, som vi tenker på med stor takknemlighet.

Uten våre støttespillere, ingen Nesoddkatten!

Vi merket definitivt et fall i inntektene våre etter at Ørnulf gikk bort. Unik som han var, var han uerstattelig. Vi måtte dermed finne andre inntektskilder. Da vi året etter, altså våren 2023, startet jobben med TNR aksjonen som fikk navnet Busteknøttkolonien, promoterte vi både det vi kaller Kattehjelpere, og det å bli Grasrotgivere, så godt vi bare kunne. Heldigvis virket det! Vi fikk mange nok nye til at vi klarte å holde katteskuta flytende.

Det er ganske sårbart å være totalt avhengig av publikums velvilje for å ha mulighet til å fortsette å gjøre den store jobben vi gjør. Å sørge for at 65 katter +/- får det de trenger er langt fra gratis. Tusen hjertelig takk til dere som er våre trofaste støttespillere! Uten dere, ingen Nesoddkatten, så enkelt er det.

Særlig det siste året har vi merket at det er trangere tider for folk – så vi er egentlig litt desperate etter å få flere Kattehjelpere, så vel som flere Grasrotgiver. Dere finner info både om hvor lett det er, og – ikke minst – om hvor lite eller ingenting det trenger å koste, under den svarte og grønne borden nedenfor. Håper dere vil vurdere å bli med på laget på den ene eller andre måten! Eller, hvis dere allerede er det, kanskje dere kan hjelpe oss å spre ordet?

Ha en riktig god søndagskveld gode mennesker!

Publisert 12. mars 202512. mars 2025 av Nesoddkatten

Søndag 09.03.25

Gerd holder orden på utrolig mye i Nesoddkatten

Kan noen hjelpe?

For noen dager siden ble vi spurt om vi hadde plass til å ta inn noen «halvskye» katter. Noen av dem kan klappes litt. Det er 12-15 stykker, og de yngste er bare 5-6 måneder gamle. Noen av dem virker allerede drektige, hvilket betyr at en stor koloni fort er et faktum. Det røska godt i hjertet å måtte svare at vi ikke har plass.

Kattene befinner seg utenfor vårt lokalområde, og grunnen til at vi ble spurt er – selvsagt – at de organisasjonene som befinner seg nærmere enn oss heller ikke har plass. Ingen har plass. Mangel på kapasitet er et enormt problem for alle oss som går ut av våre gode skinn for å ivareta de mange tusen kattene som er overlatt til seg selv. Fordi folk som ikke bryr seg har sviktet dem.

Hvis vi hadde hatt det skikkelige kattehuset som vi skrev om for noen uker siden kan det tenkes vi kunne ha funnet plass til i alle fall noen av dem. Men vi har jo ikke det. Og samtlige av de eksisterende fosterhjemmene våre, som kunne ha tatt katter som trenger litt tid og tålmodighet for å bli trygge, er fylt til randen og vel så det. Derfor måtte vi altså si nei, vel vitende om at dersom alle må si det samme har disse pusene en mørk framtid foran seg.

Kan det likevel by seg en mulighet? Finnes det noen av våre lesere som kunne tenke seg å bli fosterhjem for en eller to eller tre av disse pelskledde sjelene? Dere må kunne stille med mye kjærlighet og tålmodighet og noe tid og plass. Vi stiller med alt utstyret dere trenger, og tar alle utgifter. Dere får dessuten oppfølgingen og veiledningen dere trenger.

Her er mer info om å være fosterhjem:

https://www.nesoddkatten.no/midlertidige-hjem/

Hvis dere tror dere kan stille som fosterhjem, eller bare har spørsmål, er dere mer enn velkomne til å sende en mail til kari@nesoddkatten.no eller sende oss en melding her.

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

«Ja, men det kan jo jeg gjøre», sa Gerd. Kommentaren hennes var totalt uventet og hadde omtrent samme effekt som om Norsk Tipping hadde ringt og sagt jeg hadde vunnet stort i Lotto. Det hun responderte på var et nokså tungt hjertesukk fra meg om massivt etterslep på regnskapsførsel. «Mener du virkelig det?!?» «Jada. Det kan jo ikke være så vanskelig, og jeg har litt tid jeg gjerne kan gi til Nesoddkatten.»

Gerd Jorunn Nilsson og jeg hadde hatt god kjemi fra start, da hun adopterte Silva mye raskere enn hun egentlig hadde tenkt. Likevel var jeg ganske flau da jeg kom med et lass usorterte kvitteringer i noen plastposer. Hun lot seg imidlertid på ingen måte vippe av pinnen: «Det går bra. Det er jo bare å begynne på toppen og jobbe seg nedover.» Jeg gråt nesten av lettelse og glede.

Det tok ikke veldig lang tid før Gerd var min nærmeste diskusjonspartner mht alt vedrørende drift av Nesoddkatten – og den perfekte makker å spille ball med om briljante og kanskje ikke fullt så briljante idéer. Hun er kunnskapsrik, iherdig, nøyaktig, framsynt og klok. Hennes evne til å realitetsorientere på en vennlig men bestemt måte, hvis skribentens fotfeste skulle glippe litt, er formidabel. Og, ikke minst, gir hun seg aldri når hun støter på ting hun ikke kan. Hun finner bare ut av det. Som for eksempel å bygge og vedlikeholde en flott hjemmeside.

https://www.nesoddkatten.no/

Det er også hennes fortjeneste at vi søkte og fikk innvilget momskompensasjon. Absolutt alt av formelle greier – og det er ganske mye mer enn man skulle tro, faktisk – holder hun orden på, og vi er ufattelig heldige som har henne. Her kan dere lese litt mer, i hennes egne ord:

https://www.nesoddkatten.no/gerd/

Gerd og styret, som dere allerede har fått presentert her hhv 19. og 26. januar og 2. februar, utgjør det vi kaller Nesoddkattens motor. Vi er et supert lag som utfyller hverandre veldig godt. Men det fins jo flere! Blant disse er en fantastisk gjeng med fosterhjem. De fleste av disse har én eller noen få fosterkatter, også er det et par som strekker seg enda mye lenger. Mer om det neste søndag.

Følg med på pus

Til slutt i dag minner vi nok en gang om å følge godt med på pus, og ikke nøle med å konsultere veterinær hvis skatten virker slapp, mister matlyst, eller på annen måte virker redusert.

Salmonellasesongen er ikke over.

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=1432504614573709&id=100034425526634

God søndagskveld!

Publisert 18. februar 202518. februar 2025 av Nesoddkatten

Søndag 15.02.2025

3 av de 5 kattene på dette bildet tør foreløpig ikke å bli tatt på. Men de går ut og inn som de vil og trives veldig godt med livene sine. Det er rørende å se hvor glade de er i hverandre, fra venstre Nomi og Mattis, så Wasabi og Gråpus i solsenga og Una i front.

Vi drømmer om et kattehus

For en tid tilbake var Åsmund og jeg, altså skribent Kari, på et kattearrangement et stykke unna Nesoddhalvøya, der vi holder til. Der traff vi et par stykker fra en tilsvarende organisasjon, og da kan det jo være både hyggelig og nyttig å slå av en prat.

Vi snakket godt sammen, og etter en liten stund sa den ene damen noe sånt som at de tok inn ca 100 katter i året, men at «de fleste blir selvsagt avlivet med en gang». Vi kommenterte det ikke til å begynne med, så hun fortsatte med å fortelle at de fikk en del pepper fra «sånne «no-kill» folk» men at det ikke var så farlig – de bare slettet de stygge kommentarene og blokkerte dem som hadde skrevet dem. Kort prosess der altså. Damene virket godt fornøyde med ordningen, som altså går ut på at bare katter som vil være trygge og fine og klare for adopsjon etter få uker får leve. De redde får ingen sjanse.

Nesoddkatten driver ikke på den måten, hvilket jeg fortalte dem. Vi er «sånne «no-kill» folk». Vi ga dem imidlertid ingen pepper, men begrunnet vårt syn. Vårt etiske fundament, som er svært viktig for oss, er at vi aldri avliver friske dyr, eller syke dyr som har gode prognoser dersom de får behandlingen de trenger. Vi avliver ALDRI katter fordi de er redde. Dette prinsippet er forankret i vår grunnleggende respekt for liv; hvert individ har egenverdi, uavhengig av hvor tamt, sosialt eller kosete det er.

Vi tar heller ikke kattunger fra de redde mammaene deres for å spare inn på tida det tar å sosialisere de små. For oss er det totalt meningsløst å starte prosessen med å skulle få dyr trygge å frata dem den eneste tryggheten de allerede kjenner, nemlig mamma.

Konsekvensene av praksisen vår er selvsagt at mange av kattene vi tar inn blir hos oss lenge. Noen av dem blir hos oss for resten av livet. Særlig kostnadseffektivt er det jo ikke. Likevel er det i høy grad meningsfullt, for også de av kattene våre som er skeptiske, eller ikke tør å bli håndtert av mennesker, viser oss at de trives og har god livskvalitet. Vi har med et par bilder av noen av disse i dag, og skal komme tilbake til dem om ikke så lenge, ifm med presentasjon av fostermoren deres.

Nesoddkatten 10 år

Den absolutt aller beste 10-årsgaven vi kunne fått, var muligheten til å bygge et «state of the art» kattehus, med god kapasitet. Drømmen, som vi håper en gang å kunne realisere, er et stort langhus, som vikingene hadde, der folk og dyr delte huset. Mesteparten av arealet i vår moderne variant skulle være til kattene, trolig i 2-3 ulike avdelinger som var innredet som så «vanlige hjem» som mulig, samt en sykestue / rekonvalesens / isolatavdeling. En mindre del av arealet måtte være en liten leilighet til en fast ansatt kattepasser. Huset måtte også ha kjøkken, vaskerom o.l og store, fine, rømningssikre utearealer for kattene.

Denne drømmen er selvsagt et resultat av at det er så veldig mange flere katter som trenger hjem, enn det er hjem som trenger katter. Vi innrømmer glatt at vi foreløpig er langt unna å kunne realisere det. Men! Hvis vi kunne sett inn i framtiden da vi startet opp for snart 10 år siden, tror jeg nesten ikke vi ville trodd det var mulig å komme dit hvor vi faktisk er nå – mht både volum og profesjonalitet på ulike fronter. Så vi satser friskt på at et stort, «state of the art» kattehus skal bli realisert før eller senere.

Hjelp oss gjerne å nå målet ved å bli Kattehjelper og Grasrotgiver! Og til dere som allerede er det – tusen hjertelig takk! Dere er superviktige samarbeidspartnere. Dette skal vi klare!

God søndagskveld til hver og en i sær.

Publisert 12. februar 202512. februar 2025 av Nesoddkatten

Søndag 09.02.2025

To katter som titter uta va en katteluke

Litt utydelige bilder av 2 av søtnosene våre, men vi falt for motivene. Vi kompenserer med å ta med et fantastisk bilde av hver av dem også! Her kan dere lese mer.

Viktige politiske tanker i dag

I dag blir det viktig politikk som haster, så den søndagsposten vi egentlig hadde planlagt, blir enten utsatt til tirsdag, eller til neste søndag. Det har ikke vært mange ledige minutter i uka som straks er over, men de vi har hatt, har vi brukt til å formulere et innspill til Næringskomitéen på Stortinget ifm Dyrevelferdsmeldingen den forrige regjeringen, altså Ap / Sp, har levert. Meldingen favner vidt, men vi har konsentrert oss om ett eneste punkt, nemlig obligatorisk ID-merking. Meldingen mener det bør gjelde for hunder, men ikke for katter. Vi – og samtlige andre med fagkunnskap på området – mener det selvsagt også bør gjelde katter.

Vi har håp om at det kan gå an å få det til denne gangen, ikke minst siden det nå har blitt satt inn en ny landbruksminister. Vi kommer derfor til å sende ham en mail der vi gratulerer ham med ny jobb, ønsker lykke til og legger ved innspillet til Næringskomitéen.

Det er fritt fram å ta utgangspunkt i vår ordlyd dersom noen ønsker å sende inn egne innspill i saken. Uansett er fristen for å sende inn 10.02 – altså i morgen, mandag – kl 23.59. Her er skjemaet:

https://www.stortinget.no/…/Hva-skjer…/Horing/horing/…

Her er vårt innspill:

«Norge skal ha en dyrevelferd i verdenstoppen.» Slik starter Dyrevelferdsmeldingen. Den fastslår videre at meldingen «… peker ut en retning for en kunnskapsbasert og stegvis forbedring av dyrevelferden.» Dette er gode nyheter, bl a for alle landets små og store dyrebeskyttelser.

Stiftelsen Nesoddkatten er en lokal dyrebeskyttelse for Nesoddhalvøya og, som navnet indikerer, er det i all hovedsak katter vi jobber med. Vårt innspill til det videre arbeidet med Dyrevelferdsmeldingen er knyttet til kapitel 7.5.3.3 Katt, «Regjeringen vil», første kulepunkt: «Oppfordre til frivillig ID-merking av katter.»

Vi ber om at dette endres til: «Innføre obligatorisk ID-merking og registrering av katt.» Endringen vil sidestille kattens verdi med hundens verdi, jfr kapitel 7.5.3.2 Hund, «Regjeringen vil», andre kulepunkt: «Innføre obligatorisk ID-merking og registrering av hund.»

Som meldingen refererer i kapitel 6.4.4.8 Regelverk, har forslag om obligatorisk ID-merking av familiedyr vært oppe til behandling i Stortinget ved flere anledninger tidligere. Forslagene har falt, bl a begrunnet med «… at tiltaket er for lite målrettet, at det er for vanskelig å føre tilsyn med etterlevelse av kravet og at kostnadene forbundet med dette ikke står i forhold til nytteverdien.»

Disse begrunnelsene henger ikke på greip:

– Tiltaket ville være særdeles målrettet. Det ville være et godt virkemiddel i arbeidet for å få ned antall hjemløse katter, som anslås til å være mellom 50.000 og 100.000. (Kapitel 6.4.4.2 Betydning og utbredelse) Tallet er vedvarende høyt fordi dårlige katteeiere ikke har kontroll på kattene sine, og lar dem formere seg fritt. For de mange små og store Dyrebeskyttelsene ville obligatorisk ID-merking spare oss for svært mye jobb, som til dels er belastende. Vi ville slippe å bruke tid på å prøve å spore opp mulige eiere til uidentifiserte katter på avveie, og kunne komme i gang med helsehjelp, rehabilitering og omplassering med en gang. Vi ville slippe å bli skjelt ut av dårlige katteeiere som verken tilbyr tilstrekkelig mat, ly eller helsehjelp til kattene sine. Disse katteeierne ville neppe spandere ID-merking, og når kattene deres oppsøker andre i håp om mat og ly, som igjen oppsøker oss, ville jobben vår vært langt lettere.

– Dersom man skulle unnlate å innføre et krav fordi det er for vanskelig å føre tilsyn med det, må man jo oppheve fartsgrenser, tillate tyverier etc. Svært mange mennesker følger lover og regler fordi de ser nytteverdien i dem, og generelt er lovlydige, og ikke fordi de er redde for å bli tatt.

– Kostnadene forbundet med å ID-merke og registrere katter er helt minimale. Meldingen som her kommenteres fastslår også det i kapitel 8.4.2.2 Frivillig ID-merking av katt: «Tiltaket gir ingen økte offentlige kostnader. For dyreeiere bør slike kostnader, som vurderes å være beskjedne, være en naturlig del av dyreholdet.»

– Når det gjelder nytteverdien kan den være enorm, både for katteeieren, for katten og for Dyrebeskyttelsene, som nevnt over. For den ansvarlige katteeieren, som er glad i katten sin, kan ID-merking føre til at en katt på avveie blir gjenforent med familien sin. Det er tusenvis av eksempler på dette. For katten som har gått seg bort og som noen finner i mer eller mindre dårlig form, kan ID-merking være det som redder livet dens.

Som innledningen fastslår, skal Norge ha en dyrevelferd i verdenstoppen. I følge Lov om Dyrevelferd har alle dyr, uavhengig av art, en iboende egenverdi som ikke er knyttet til deres eventuelle nytteverdi for mennesker.

Selv om hunder tradisjonelt har hatt høyere status enn katter, og fremdeles har det hos mange, er lovens intensjon å sikre dyrenes velferd på tvers av arter. Vi kan således ikke se at det er verken juridisk eller etisk forsvarlig å prioritere hunder over katter. Sånn forslaget ligger nå mht ID-merking, er det nettopp det som gjøres.

I innledningen fastslås det også at meldingen «… peker ut en retning for en kunnskapsbasert og stegvis forbedring av dyrevelferden.» I Boks 6.41 Eksterne innspill, står det bl a: «Flere instanser, herunder Den Norske Veterinærforening, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Veterinærinstituttet, Dyrebeskyttelsen Norge og NOAH ønsker krav om obligatorisk ID-merking av katter.» Disse instansene er blant de aller best faglig kvalifiserte som finnes. Vi finner det helt urimelig at denne ekspertisen ikke skal lyttes til – ikke minst når tiltaket er så enkelt som det er, og gir så mange fordeler for både de kattene som er så heldige å ha gode hjem og de mange tusen uheldige hjemløse.

Vi ber igjen om at det innføres obligatorisk ID-merking og registrering for både hunder og katter.

NESODDKATTEN 10 ÅR

Hvilken fantastisk jubileumsgave det ville være om det ble innført obligatorisk ID-merking og registrering av katter i Norge!

Del gjerne! Og ha en riktig god søndagskveld.

Publisert 4. februar 20254. februar 2025 av Nesoddkatten

Søndag 02.02.2025

Marius har funnet et hjem

Det er veldig hyggelig å kunne fortelle at det ser ut til å ha ordnet seg kjempefint for Marius, som vi måtte søke etter et nytt hjem til forrige søndag. Vi fikk flere henvendelser, og i dag fikk han besøk av en god familie som forelsket seg enda mer da de traff ham på ordentlig. Om ikke så lenge flytter han, i første omgang på prøve i en måned. Vi har god tro på at det går veldig bra. Lykke til videre, kjæreste Marius!

For øvrig er det for det meste business as usual i Nesoddkatten om dagen, hvilket bildene gir noen eksempler på. På denne årstiden er det mye hvile, litt lek og en og annen jakt kattene er mest opptatt av sånn i det store og hele.

NESODDKATTEN 10 ÅR

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Da vi, våren 2023, skulle starte jobben med den største kolonien vi noensinne hadde påtatt oss ansvaret for, måtte vi ha med flere folk. Jeg gikk bl a gjennom adopsjonsregisteret vårt med «mulig fosterhjem?» i tankene. Åsmund Hommedal Blikås og samboeren hans hadde adoptert Majus noen år tidligere, og var veldig skikkelige kattefolk. Jeg ringte, håååpet på et ja, og stålsatte meg for et nei.¨

«Trur du det går greit at vi er borte ei veke i juli?» Det trodde jeg helt sikkert. Vi var tross alt bare i starten av mars, og med så god margin er det ikke noen sak å finne en løsning. «Jammen då er det greit, vi kan vere fosterheim. Treng du hjelp til noko meir òg?»

Dette er Åsmund

Svaret er Vossingen Åsmund i et nøtteskall. Det gikk ikke lang tid før det viste seg at viljen til å bidra var kombinert med evnen til å bidra – så til de grader! Sånn er det jo ikke alltid, og vilje uten evne kan i verste fall bli ganske trøblete. Men takket være en bortimot perfekt miks av egenskaper som trengs i denne merkelige bransjen vi driver i, avanserte Åsmund fra førstereisgutt til Nesoddkattens fellemester på kort tid. Og da ett av styremedlemmene våre måtte gi seg høsten 2023, takket han heldigvis ja til den ledige styreplassen også.

I tillegg til å organisere og som regel også å stå for all innfanging, er det Åsmund som svarer telefonen vår. Det er ofte han som er ute og henter katter som er påkjørt, eller smeller opp nye hønsenettingvegger i en fei, eller isolerer hundehus som skal bli kattehus, henter og bringer katter eller alskens utstyr hit eller dit, leter etter katter eller kanskje til og med en høne, eller gjør en haug med andre større eller mindre ting.

Åsmund er gull, intet mindre – og her er litt mer om ham, med hans egne ord.

Nå har dere fått presentert det tredje og siste styremedlemmet vårt. Det skal komme flere presentasjoner, men det er mulig at vi tar en pause fra å vise fram noen av de fine folka våre neste søndag, til fordel for å fortelle hva den store drømmen vår er, og hvorfor vi har den.

Følg med! Og ha en riktig god søndag!

Publisert 12. desember 202412. desember 2024 av Nesoddkatten

Søndag 08.12.24

Farvel til fineste Linus

Verdens fineste Linus måtte hjelpes ut av denne verden på torsdag.

Det var på dagen en uke etter at vi måtte ta farvel med Kaala, så nå syns vi det holder for en stund. Årets advent er trist nok.

Linus ble funnet av en dame på skitur i februar 2019. Han var desperat etter å få tak i kjeksen hun hadde i sekken. Da vi fikk ham til veterinæren for helsesjekk, ble bl a følgende journalført: «Kraftig underernært, BCS 1/9, veldig svak muskulatur, svært flokete pels selv om de verste flokene allerede er fjernet. Tenner ok. Veldig sosial og trivelig katt, ekstremt sulten, tigger mat og spiser under undersøkelsen.» Det siste var ikke akkurat hverdagskost.

Dette var første gang av flere han fikk seg en løveklipp. Dere kan se bilde av 150 g pels som ble barbert av den gangen på en av fotokollasjene. Senere syntes Linus det var deilig å få av seg mesteparten av den enormt tjukke pelsen sin om sommeren, og han ble ofte kalt Linus med løvesveisen.

Han var en usedvanlig vakker katt, med et ansikt som best kan beskrives som «nobelt». Det speilet personligheten hans også, for han visste godt hva han likte og ville og ikke minst hva han ikke likte og ville. Han ble meldt savnet mer enn en gang, og var borte nokså lenge av og til også, men kom til rette igjen hver gang. Da han endelig fikk det fosterhjemmet som passet ham aldeles perfekt, sluttet han heldigvis å stikke av.

Legg til din overskrift her

Linus bodde sammen med et varierende antall katter, siden fosterhjemmet hans var av typen som kan ta flere, for kortere eller lengre tid. Noen av samboerne hans likte han godt, andre ville han slett ikke vite noe av, hvilket han ga tydelig uttrykk for. Da var det bare for fosterforeldrene å komme opp med lure løsninger så alle fikk det rommet rundt seg de trengte.

De Linus likte, likte han veldig godt. Skribenten var en av de heldige utvalgte, og ble alltid både stolt og glad når han kom for å være mottakelseskomité. Først skulle det hilses og koses og så skulle skribentbilen undersøkes grundig, hver gang. Hadde hun, og dermed bilen, hatt befatning med noen nye katter siden sist, mon tro? Det var ikke veldig vanskelig å lese hva som foregikk inni det vakre hodet hans ved disse anledningene.

Linus hadde litt helseproblemer, av og på. Han fikk konstatert nyresvikt for noen år siden, men til alt hell ble blodverdiene mye bedre etter en god periode der han bare spiste nyrefôr. Såpass at han kunne spise vanlig mat igjen, faktisk, lenge. Selv om nyreproblemene kom tilbake igjen senere, var det ikke de som var skyld i at han måtte forlate oss.

For et par uker siden ble det oppdaget en liten utvekst på den ene labben hans. Det ble tatt en prøve av den, som viste at det var noe slemt der, men prøvematerialet var for lite til at det var mulig å se hva det var, og om det hadde spredd seg eller ikke. Vi besluttet derfor å operere vekk utveksten, i håp om at det ikke hadde spredd seg. Operasjonen skulle ha foregått nå til uka. Det hadde imidlertid ikke utveksten tid til å vente på. Den hovnet opp og ble infisert. Igjen – som med Kaalas situasjon forrige uke – avgjørelsen var like blytung som den var enkel: Linus’ tid på jorden var ved veis ende.

Hvil deg nå, kjære Linus, i fred, frihet og glede!

Du bor for alltid i hjertene våre.

På utstilling med stand

I går prøvde vi noe helt nytt, nemlig å ha en stand på en katteutstilling. Vi var så heldige å få tilbud om gratis plass, og da ville vi jo prøve.

Det er nokså fascinerende å betrakte alle de flotte kattene som er med på en utstilling. Både fordi mange av dem er noen ordentlig vakringer – men det er våre også! – men kanskje mest fordi de aller fleste av dem er så utrolig avslappet med å ligge på rad og rekke inni utstillingsburene sine i så mange timer. De fleste av våre hadde gått aldeles av skaftet ved å måtte være med på noe sånt.

Heldigvis slipper de. Vi tror kanskje en del av kattene som deltok også helst hadde sluppet hvis de hadde hatt valget, om vi skal være helt ærlige. Vår fine stand, komplett med flunka ny roll-up, quiz, lykkehjul og salg av kalendere og kort ble ikke rent ned av folk. Kanskje ikke så rart, siden de aller fleste som var der var opptatt med kattene sine. Likevel traff vi en del både hyggelige og kunnskapsrike folk. Mange ga uttrykk for at de satte pris på jobben vi gjør for de hjemløse, og det er jo alltid hyggelig å høre.

Komplimenter betaler imidlertid ikke regninger. Så vi snakker igjen varmt om våre fine kalendre, julekort og gavelapper, som selges både hos dyrebutikkene på Nesodden og i nettbutikken vår. Løp og kjøp!

God andre søndagskveld i advent!

Publisert 30. november 202430. november 2024 av Nesoddkatten

Tirsdag 26.11.24

Fineste Doris hviler seg etter kastrering.

Doris og hennes 3 små jenter

I går var en stor dag for Doris. Til alt hell hadde hun ikke rukket å bli drektig på nytt, så hun ble både kastrert og chipmerket. Vi er vel ikke helt sikre på om hun så selve dagen på samme måte som oss, men du verden så blid og fornøyd hun er nå i dag. Fostermor er dypt forelsket i henne allerede, og selvsagt i de 13 uker gamle småjentene hennes, Hetti, Netti og Letti.

Heretter vil Doris også slippe stresset med løpetid, å måtte finne egnet fødested, finne egnede hvilesteder, finne mat nok, og å hele tiden være på vakt og flytte ungene unna alle reelle og innbilte farer. Heretter kan hun heller få nyte tilværelsen som et godt ivaretatt familiemedlem hos den eller de som etter hvert blir så heldige å få adoptere henne.

Doris har fått tildelt fødselsdatoen 1 januar 2021. Vi tror altså hun er omtrent 4 år gammel, og vi kan ikke skjønne annet enn at hun må ha hatt et hjem en gang. På tross av at hun har lært ungene sine å holde god avstand til mennesker, er hun nemlig en ordentlig kosejente selv. Heldigvis virker småjentene å være ganske lærenemme, siden de allerede er litt mindre skeptiske til fostermor etter å ha sett med egne øyne hvordan mamma maler og koser med henne.

Forhåpentligvis vil det ikke gå så altfor lang tid før hele familien kan legges ut for adopsjon. Så får vi se da, hvor lang tid det vil ta før noen viser interesse for dem. All vår erfaring tilsier nemlig at det er langt flere katter som søker gode hjem, enn det er gode hjem som søker katter. Og det dukker stadig opp nye. Sukk.

Bortkommen liten jente

Heldigvis meldte eieren seg til den lille 5 måneder gamle jenta som vi har gitt losji til i et par døgn, etter at hun startet med å tigge seg inn i et hus til noen andre. Vi håper vi lykkes med å formidle viktigheten av både kastrering, chip, vaksine og å vente med å slippe henne ut på egen hånd til hun har litt større forutsetninger for å finne veien hjem igjen selv. Katter har ikke utviklet ordentlig stedsans før de er omtrent ett år gamle. Riktignok trenger de å få mulighet til å øve den opp, under tilsyn i starten, men 5 måneder er altfor tidlig til å utforske verden på egen pote. Risikoen for at de roter seg bort og ikke finner hjem igjen er nokså stor.

Vinter

Vi håper også «Vinterplakaten» vår vil minne folk som trenger det om at katter trenger ordentlig ly i den kalde årstiden. De er ikke skapt for våre vintre. Del den gjerne til folk dere mener trenger en påminnelse!

Dere er mer enn velkomne til å kjøpe den fine kalenderen vår! Alle inntekter av den går rett til å hjelpe katter som trenger det – og dem har vi mange av.

Savnet

Til slutt i dag vil vi rette oppmerksomheten deres mot en av de savnede kattene på Nesoddkatten – savnet og funnet. Den klarte dessverre å smette ut bare et par døgn etter at den hadde fått nytt hjem. Den nye eieren er selvsagt dypt fortvilt og vi ber alle på Oksval og hele veien mot Fagerstrand holde øynene åpne.

https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/permalink/3020654504790076/?

God tirsdagskveld!

Publisert 31. oktober 20241. november 2024 av Nesoddkatten

Tirsdag 29.10.2024

Jessie er en kul liten dame.

Sorger og gleder

Det kan veksle brått mellom stor glede og stor sorg i det vi driver med. Gleden ved at Jessie plutselig var tilbake på lørdag var enorm, og vi var også veldig fornøyde med at dagens besøk hos fastlegen fastslo at alt virker å være fint, bortsett fra at hun har tapt seg litt i vekt. 2.9 kg er noe i underkant for vår lille frøken, men det er ikke krise.

For han som kom for å hente sin kjæreste pus for noen dager siden, var det dessverre sorgen som var enorm. Folk kontakter oss ofte for ulike ting, og en trist gjenganger som vi opplever fra tid til annen er at noen har funnet en død katt. Så sant vi har mulighet drar vi da ut og henter den stakkars katten og scanner den for chip. Hvis den har det, kontakter vi eier. Hvis den ikke har det, oppbevarer vi pus en stund mens vi leter etter eier.

Denne katten hadde chip. Da eier ringte oss tilbake frarådet vi ham å se pus, fordi den var svært ille tilredt. Vi tilbød oss heller å kjøre den til veterinær for at den så kunne bli levert til kremasjon – men eieren insisterte på å hente sin elskede venn. Han kom og var fullstendig sønderknust. Likevel ga han uttrykk for takknemlighet for at vi hadde kommet og tatt hånd om pus.

Selv om disse oppdragene er skikkelig vonde, også for oss, kommer vi til å fortsette å rykke ut, hver gang vi kan. Dette fordi det betyr mye for dem som har mistet pus, både å få vite hva som har skjedd, men også det at noen har vist omsorg for akkurat deres skatt. Det gir i alle fall bittelitt varme i en situasjon som ellers bare er grusom.

Vi føler inderlig med pus sin eier. Måtte pus få hvile i fred.

Oppdrag nesten utført

En god stund nå har ett av prosjektene våre vært å få tak i en katt vi er nær 100% sikker på er hjemløs. Hun var drektig da vi først fikk melding om henne, og etter en liten stund hadde hun åpenbart fått ungene sine. Siden da har vi prøvd å finne ut av hvor hun hadde dem, uten hell.

Plutselig dukket det opp en melding om en katt med 2 kattunger på en lokalgruppe for noenlunde samme område. Vi dro ut, og ble veldig glade da vi sammenlignet bildene og så at det var samme katt vi har villet ha tak i siden på sensommeren.

Dessverre hadde vi ikke hellet med oss på første forsøk, men håper vi klarer å få dem i fella i løpet av uka. Kryss gjerne fingrene!

Nye hjem og familier

For en ukes tid siden var det igjen tid for familien Skina å ta farvel. Denne gangen var det Chihiro og Mako som skulle flytte til sitt neste, og heldigvis siste, fosterhjem. Der kan de få bli helt til de finner drømmehjemmet, uansett hvor lang tid det måtte ta. Mamma Skina og bror Renzo skulle bli værende der de alle hadde kommet noen dager før.

Det var litt tøft for Renzo i starten. Han ropte på søsknene sine og lette etter dem ganske mye, og savnet nok særlig det å ha så gode lekekamerater. Mamma var liksom ikke like gira på å leke. Heldigvis ville matmor og matfar leke med ham istedet, og nå går det mye bedre.

For Chihiro og Mako, som igjen kom til et nytt sted etter bare 4 dager på forrige sted, har det gått imponerende greit. De første fem minuttene var de 50/50 redde og nysgjerrige – men så tok nysgjerrigheten helt overhånd. De føk omkring og sjekket ut absolutt alt, og syntes åpenbart at dette var et meget spennende hus med mange ting å undersøke.

Følgende sitat fra deres nye fostermor, er en super avslutning på dagens epistel, syns vi:

«Mako og Chihiro sprer glede her på stua! Har solid erfaring med katt, men disse to er sannelig proppet med ellevilt lekestoff. Det går i ett her. Har ikke sett på maken»

God tirsdagskveld!

Publisert 23. oktober 202423. oktober 2024 av Nesoddkatten

Søndag 20.10.24

Global cat day

Aller først i dag – en stor takk til dere som donerer til oss!
I «gamle dager» da vi hadde vanlig privatvipps kunne vi sende en liten takk til giveren for hvert beløp vi fikk. Nå som vi har firmavipps – hvilket er ryddigere mht regnskap – er ikke den muligheten der lenger. Så tusen hjertelig takk! Uten dere som bidrar hadde vi ikke hatt mulighet til å gjøre denne jobben.

På onsdag postet vi et lite hurra for alle katter i forbindelse med Global Cat Day – og skrev at vi ville skrive mer om det i dag. Det gjør vi nå, med en blanding av glede og sorg. Sorg, fordi den enorme jobben vi og mange andre organisasjoner rundt om i landet gjør burde vært unødvendig. Det er den dessverre langt i fra. Glede fordi vi så veldig gjerne vil at kunnskapen skal ut til så «alle» som overhodet mulig!

Kattunger er like mye verdt

La oss ta Blesen som eksempel. I fjor fikk hun to kull med kattunger. Alle ble drept, trolig av noen av hannkattene. Det er harde bud i en koloni der ikke alt er på stell. Da vi endelig fikk inn henne og de 4 ukegamle barna hennes i begynnelsen av juni i år, var hun den siste av jentene i Busteknøttkolonien som gikk i fella. Den ene lille klarte seg dessverre ikke, men de 3 andre vokser og koser seg og er verdens søteste kattunger. Personlighetene deres begynner å komme fram, hvilket er en fryd å følge med på. Blesen er en fantastisk mamma, som åpenbart er veldig glad i dem.

Fjorårets kattunger som ikke fikk leve mer enn noen dager ville ha vært akkurat like fine som Koksi, Kokos og Kakao er. De var individer med like mye rett til livet de hadde blitt født inn i, de som alle andre liv. Det er fordi det er så fryktelig mange katter som nektes et anstendig liv vi i Nesoddkatten holder på med det vi gjør. Vi mener det er stor skam at situasjonen er som den er, med anslagsvis 50-100.000 hjemløse katter i Norge.

Kastrér hannkatter

Nå er vi bare én gjenstridig hannkatt unna å ha kontroll på Busteknøttkolonien. Ingen flere kattunger vil bli født der, samtlige katter som er satt ut igjen er kastrerte, og de får mat, ordentlig ly og tilsyn og har det fint. Vi er altså veldig snart over i vedlikeholdsfasen når det gjelder denne gjengen. Det har vært, og er, et enormt løft for oss.

Men så er det bare det at nye kolonier vil fortsette å oppstå hvis de folkene som lar de fertile kattene sine formere seg fritt, fortsetter med dette. Og det er her vi prøver, så godt vi bare kan, å formidle at det er EN måte å løse problemet med hjemløse katter på, og den er KJEMPELETT:

Kastrér kattene deres! Både hunner og hanner.

Gi dem en chip og vaksine samtidig, og problemet vil faktisk bli løst.

Så lett er det. Kastrér, og problemet er løst. En kastrert katt er dessuten en langt gladere og mindre stresset katt – og nei, den blir ikke tjukk hvis du ikke overfôrer. Til alle dere som har alt på stell når det gjelder katteholdet deres – hjelp oss gjerne å spre ordet om kastrering!

Våre fine katter

I bildene i dag har vi gjensyn med noen ganske få av alle de ferale (ofte feilaktig kalt «villkatter») kattene vi har tatt inn gjennom årenes løp. De startet som dem som ingen ville ha. De endte som høyt elskede familiemedlemmer.

I det siste har vi hatt mye fokus på Chihiro og Mako, siden de og Skina og Renzo måtte flytte ut fra fosterhjemmet sitt i forgårs. Vi rakk ikke å finne et for-alltid hjem til de førstnevnte, men vi fant et supert fosterhjem, som kan huse dem så lenge det trengs. Heldigvis!

Foreløpig har de flyttet sammen med Skina og Renzo til det som blir disse to sitt for-alltid hjem, og så flytter de videre til det nye fosterhjemmet sitt til uka. Der skal de få lov til å «lande litt» før vi fortsetter å lete aktivt etter adoptivhjem til dem. Det kommer til å bli veldig bra for alle våre svarte skjønnheter i familien Skina.

Mio og Melvin hilser så mye, og er glade for at det endelig var deres tur igjen til å bli profilert nå sist fredag. De vil nemlig også finne drømmehjemmet sitt, akkurat som brødrene deres har gjort! Livet er likevel absolutt til å holde ut for småpuser som er så heldig å ha en så omsorgsfull «onkel» som disse to har. Se videoer i kommentarene.

https://www.nesoddkatten.no/melvin-mikki-mingus-og-mio/

Jessie er fremdeles savnet. Vi har fått tips fra flere om at det kan være hun som henger rundt Berger skole, særlig om morgenen, men foreløpig har vi ikke hatt hellet med oss. Kanskje dere som ferdes i området kan hjelpe oss å se etter henne der? Vi gir oss aldri!

På fredag innvilget vi midlertidig asyl til en uheldig katt som hadde hoppet ned på et tak, fra et høyere tak på Tangensenteret. Hun ble hjulpet inn i Dyrebutikken, som ba oss om hjelp videre. Foreløpig har verken dør til dør aksjon, lapper i postkassene og plakat i oppgangen hjulpet, ei heller denne annonsen på savnet og funnet.

Gi oss et vink dere som kjenner henne igjen!

God søndagskveld til hver og en i sær.

Enda et trist farvel

Hurra for Koksi, Kokos og kakao!

Øvelse gjør mester

TomTom får friheten tilbake

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Uten våre støttespillere, ingen Nesoddkatten!

Kan noen hjelpe?

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Følg med på pus

Vi drømmer om et kattehus

Nesoddkatten 10 år

Viktige politiske tanker i dag

Marius har funnet et hjem

NESODDKATTEN 10 ÅR

Dette er Åsmund

Farvel til fineste Linus

Legg til din overskrift her

På utstilling med stand

Doris og hennes 3 små jenter

Bortkommen liten jente

Vinter

Savnet

Sorger og gleder

Oppdrag nesten utført

Nye hjem og familier

Global cat day

Kattunger er like mye verdt

Kastrér hannkatter

Våre fine katter

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Kontakt oss