Kasper – en av dem som søker et godt for-alltid-hjem.
Betale for katt
Her om dagen fikk vi en link på messenger. En vennlig sjel mente vi burde se en post fra noen som etterlyste folk som hadde kattunger å gi bort. Nå gir jo ikke vi bort verken kattunger eller voksne katter, vi adopterer dem bort, mot et nokså beskjedent adopsjonsgebyr. Vi gikk likevel inn på den aktuelle gruppa, og fant det vi regnet med å finne:
Mange folk tagget andre folk som hadde kattunger. Det virket som om flere av dem allerede hadde gitt bort sine. En bemerket at en annen ville ha betalt for sine. Hvorfor det, var det kanskje rasekatter? En del folk foreslo heller å kontakte oss eller Dyrenes hus, Sommerkatten, DOOA, Hjerte for hjemløse katter eller FOD. Vi fikk noen kjempefine attester, hvilket så klart er hyggelig. Vi har imidlertid ikke blitt kontaktet av vedkommende som ville ha kattunge. Vi kommer heller ikke til å bli det, og vi tipper de andre organisasjonene lider samme skjebne. Vi tar jo betalt, alle sammen.
Skråsikkerheten baseres utelukkende på empiri, ikke på at vi plutselig har blitt synske – så vi håper jo vi tar feil. Men erfaring tilsier altså at folk som ikke skjønner hvorfor de skal betale for kattunger heller ikke skjønner hva vi holder på med, eller hvorfor vi må gjøre det. For mange handler det nok også om at de ikke ønsker å vite. De har kanskje en fornemmelse av at det ville forstyrre kosen for mye, og den er jo hellig.
Vi trenger flere midlertidige og faste hjem for katter
Så – siden det er så sykt vanskelig både å få egnede fosterhjem og gode adoptivhjem, er vi i en slags evigvarende «vri hjernen» modus for å tenke ut hvordan vi kan makse den allerede ganske sprengte kapasiteten vår ytterligere. En ting er i alle fall sikkert – det blir mye god trim for løsningsorientert-musklene, om man kan si det sånn.
Rent praktisk har vi flere prosjekter gående for tiden. I det største sprakk dessverre nylig Plan A. Plan B er derfor at vi skal ha inn en kattefamilie og en «sprekkeferdig» vordende mamma veldig raskt. Går ikke det heller, blir plan C at vi skal ha inn 2 kattefamilier raskest mulig.
Så er det noen andre situasjoner her og der, noen litt mer klønete enn andre. Felles for dem alle er at det er flere hensyn å ta, og mye logistikk som skal klaffe. Vi får det nok til på et vis. Vi gjør jo som regel det.
Men det hadde ikke gjort noe om det hadde meldt seg noen riktig godt egnede fosterhjem, til både redde og trygge, små og store katter, og noen like gode adoptivhjem til de fantastiske kattene vi har – men som altså ikke er interessante for dem som mener katter burde vært gratis.
God Pinsesøndagskveld!
