Nydelig liten frøken 
som nok var på frierferd for aller første gang.
Reisebrev
Selv på god avstand var det ikke vanskelig å se at den fine frøkna på dagens første bilde gjerne skulle hatt seg en frier. Hun rullet seg og gjorde seg til der hun satt i veikanten, men da skribenten kom nærmere, fant hun det tryggest å samle seg litt, hoppe noen meter lenger unna, for så å betrakte denne fremmede tobeiningen.
Denne uka blir det reisebrev fra Captain George’s rike – men det blir i alle fall ikke han som blir frøknas frier. Han er nemlig kastrert, og dessuten mest opptatt av å sove på jobb. Captain George er 14 år gammel, og har fast plass på «fordekket» på billettboden til Lucrecia. Han har en nestkommanderende også, Sailor Chuck, som holder fortet på bakkeplan.
Forskjeller
Det er fort gjort å komme i snakk med likesinnede. Lucrecia kunne fortelle at hun, i tillegg til kattene hun tok seg av rundt billettboden sin (og de var flere enn de to nevnte) hadde 4 hjemme. Vi var enige om mye, men ikke om alt. Hun mente f eks at det ikke burde være et mål å kastrere samtlige katter, for da ville det jo til slutt ikke bli katter igjen. Det er mange færre nå, det bor ikke katter i skogen lenger, sa hun.
Skribenten – for anledningen i «jeg»form videre – mener derimot at et mål om å kastrere alle katter er bra. Dette fordi det er uoppnåelig. Det «verste» som kan skje er dermed at det kan bidra til å begrense det enorme overskuddet av katter vi har i Norge.
Men Lucrecia og jeg bor i ulike land, og er selvsagt preget av det. Jeg kan ikke skryte på meg å ha god kunnskap om forholdene for katter i andre land enn Norge. Det jeg vet er stort sett begrenset til de inntrykkene jeg har fått når jeg er på tur utaskjærs; en uke om våren og en om høsten. Enkelte steder har massevis av katter som har det så vanskelig at hjertet knuses flere ganger daglig. Andre steder, som her jeg er nå, er det helt annerledes. For det første er det langt færre og de virker å ha det veldig bra, faktisk. Mange av dem har den karakteristiske øretippen: Den øverste spissen av øret klippes av samtidig med at de blir kastrert. Det er en effektiv måte å vise verden at dette er en katt som er kastrert og ivaretatt.
Community katt vs huskatt
Hva som skal til for at en katt er ivaretatt avhenger av hvem man spør. 5 forskjellige nordmenn kan gi 5 forskjellige svar. Likevel tror jeg gjengs norsk standard, om det i det hele tatt fins, er at pus skal ha et hjem hos snille mennesker som sørger for mat, vann, ly, trygghet, stimulans og veterinærhjelp ved behov.
Det virkelig enorme problemet for norske katter som ikke har noe hjem, er de lange og kalde vintrene våre. De finner ikke mat og de fryser ihjel. Det er på ingen måte sammenlignbart med katter som bor i land som ikke har vinter, i alle fall ikke i vår definisjon av ordet. Når klimaet er ok hele året, er det å være en «community cat» en helt annen situasjon. Det kan i alle fall være det, gitt at community’et består av gode folk. Det virker det i høy grad å gjøre her.
Suverene herskere av eget rike
Mange av kattene oppfører seg som tricoloren med halsbåndet jeg tok bilder av mens hun var opptatt med å vaske seg: Selv om jeg puset med min snilleste stemme, ofret hun meg ikke et eneste blikk – på tross av at jeg sto veldig nær henne, i mange minutter. Hun bare holdt på med sitt. Hadde hun vært sulten ville hun ha innyndet seg. Hadde hun manglet kos, ville hun ha respondert. Hadde hun vært usikker på om folk var til å stole på, ville hun ha stukket av.
Men hun lå bare der, rett innenfor muren som skilte den meterhøye bakken fra turstien. Turgåere passerte henne hele tiden, men hun var aldeles urokkelig, holdt på med sitt og var like suveren som en dronning. Og selv om halsbåndet hennes indikerte at hun kanskje hadde en tydeligere eier enn alle de som ikke har halsbånd, var oppførselen hennes typisk for de fleste av dem jeg har sett. Det er nesten så man kan høre dem tenke «Jeg sitter, ligger og går akkurat hvor jeg vil, og det er ingen som plager eller forstyrrer meg».
Nesoddkatten stopper aldri
Det er godt å se frie, fine katter som er blanke i pelsen og i akkurat passe hold. Men også de som ikke er fullt så blanke i pelsen gir det samme trygge, suverene inntrykket. Det er dessuten nyttig å få nye perspektiver på en del ting, som f eks om god livskvalitet for en katt betinger at den er absolutt helt smertefri absolutt hele tiden. Akkurat den potensielle brannfakkelen skal nok likevel prosesseres litt mer før den ev tas opp i denne spalten senere en gang.
Mens jeg er på skribentlading en uke er det så klart full aktivitet i hjemme. Nesoddkatten stopper aldri!
God søndagskveld!
