Denne sofaen er skikkelig digg å slapp’a på, syns Kaia 
Dagens temaer
Vi har en todelt søndagspost i dag; nokså kort om katter og deretter mer inngående om lokale kommunale prosesser. Vi starter med katter, så kan heller dere som ikke orker så mye politiske finurligheter og bortforklaringer hoppe av etter det.
Kaia
Kaia flyttet til sitt nye fosterhjem på tirsdag. Hun viser alle tegn til å trives, med unntak av at det igjen har vært utfordrende å få henne til å spise nok. Det er veldig dumt, fordi det nettopp er skånekosten hun får, og probiotika, som vi så veldig håper skal gi bedre resultat på nye blodprøver og ultralyd før påske. Du må spise mer, kjære Kaia!
Samtidig forstår vi det jo, livet hennes har virkelig vært en berg- og dalbane de siste ukene. Det er mye for en liten pus å ta inn, og kanskje særlig for en som nok har vært understimulert i flere år før hun kom til oss. Det er i alle fall uendelig godt å tenke på at hun ikke skal måtte flytte mer, uansett hvordan kontrollen hennes går. Fosterforeldrene hennes har ønsket henne velkommen, vel vitende om at det kan vise seg at hun er alvorlig syk. Men vi går for frisk, alle sammen!
Katter som søker drømmehjem
Det er mye som skal gjøres i en godt underbemannet organisasjon. Skribentens «to do» liste er lang, og en av postene som har sklidd nedover lenge, er å oppdatere adopsjonsdelen av hjemmesida vår. Den jobben har nå blitt overtatt av kontoransvarlig – hurra!
Hun må starte med å revidere de kontaktannonsene som ligger der allerede. Så kan hun lage annonser for de mange andre kattene våre som også søker drømmehjemmet. Mens hun får litt arbeidsro til å gjøre dette, ser vi ingen grunn til ikke å linke til annonsene til Kaala, Kasper og Oliver også denne uka (klikk på bildene).
Og å gjenta at vi har mange flere. Det skulle ikke forundre oss om vi har drømmepusen din. Det finner du ut av ved å ta kontakt med oss etter at du har lest og akseptert betingelsene våre. Vi pleier alltid å ha en eller to pelssjarmører å foreslå til dem som forteller oss litt om hvem de er.
Una hos tannlegen
Ukas store begivenhet for Una, og alle vi som omgås henne, var at fredagens omfattende tannlegebesøk gikk veldig fint. Puh! Vi har nemlig opplevd at hun, én gang, fikk en nokså heftig reaksjon på å bli sedert. Heldigvis fikk de flinke vet’ene kontroll på det da, og etter det har det ikke vært snev av unormalt.
Kommunalt kapittel
Sånn. Nå begynner Dagens Kommunale Kapittel.
Amta (lokalavisa vår i Nesodden og Frogn) ba om et intervju ifm leserinnlegget vi skrev for litt siden. Det hadde to hovedfokus; hvorfor det er så viktig å kastrere, og at vi ikke har fått svar på en søknad om støtte vi sendte Nesodden kommune i oktober i fjor. Vi har holdt på i 8,5 år, og det er den eneste søknaden vi noensinne har sendt dem.
Leserinnlegg og artikkel
Her er både leserinnlegget og Amtas artikkel:
Kommunens forklaring til Amta
Sistnevnte er en plussak, altså bare for abonnenter. Vi tillater oss likevel å sitere den delen av artikkelen der kommunen forklarer hvorfor vi ikke har fått svar:
«Nesodden kommune har blitt forelagt kritikken og forklarer hvorfor søknadsprosessen har blitt langdryg.
– Kommunen har per i dag ingen søknadsordning eller midler avsatt for denne type søknader, forteller kommunikasjonsansvarlig Anja Antonsen og fortsetter:
– Kommunestyret har i budsjett for 2024 satt av søkbare midler i et landsbyfond. Det jobbes med å utarbeide søknadskriterier og rutine for tildeling av disse midlene, og sak om dette skal etter planen behandles politisk i april. Når kriterier og rutine er politisk vedtatt, vil det bli åpnet for søknader.
Søknaden har vært til diskusjon i formannskapet, men uten videre løsning.
– Formannskapet har tidligere, ved enkelte anledninger, bevilget penger fra sin reservepost til gode formål i lokalsamfunnet. Henvendelsen fra Nesoddkatten ble tatt opp i formannskapet, men de ønsket ikke å ta stilling til henvendelsen, i påvente av etablering av landsbyfondet. I budsjettet for 2024 er mesteparten av denne reserveposten omdisponert til det nye landsbyfondet.»
Slik ser det ut
Dette svaret henger ikke på greip. Hun sier jo at Nesodden kommune, i likhet med trolig alle landets andre kommuner, har en pott som kan disponeres fritt; Formannskapets reservepost. Vi har ikke klart å finne ut av hvor stor denne var i 2023.
At de i år har tenkt å omgjøre mesteparten av denne potten til en ny pott som skal hete Landsbyfondet burde jo ikke ha noen verdens ting med vår søknad å gjøre, som de mottok 08.10.23.
Siden da har det vært 6 møter i Formannskapet: 11.10.23, 01.11.23, 29.11.23, 06.12.23, 17.01.24 og 13.03.24.
På møtet 6 desember bevilget de 20.000 kr til demenskoret på Nesodden, til «bevertning, dirigent og diverse» (etter å ha bevilget samme sum i januar 2023 ifm korets oppstart). De bevilget også «inntil 192.000», som ble omtalt som «resten av årets pott», til dekning av «kommunale utgifter for tilknytning til vann og avløp for et offentlig toalett på Hesteløkka».
Nesoddkattens søknad ble ikke nevnt.
Surrealisme
Møtet 17 januar var nokså surrealistisk. (Disse møtene ligger på KommuneTV på kommunens hjemmeside, og man kan klikke seg rett inn på de enkelte sakene.) Formannskapet brukte en god halvtime på å komme med innspill til administrasjonen om kriterier og rutiner for tildeling av midler fra et kommende Landsbyfond, slik at administrasjonen kan forberede en sak som de kommer tilbake til Formannskapet med senere i vår, om kriterier og rutiner for tildeling av midler fra et kommende Landsbyfond, som Formannskapet da skal realitetsbehandle. (Hørt om mail, Formannskapet?)
Den virkelige surrealismen kommer her: Saken var oppført på agendaen for møtet. Det sto ingenting om at «Ordfører kan jo da bare nevne, som et eksempel, så har Ordfører mottatt en søknad fra en frivillig organisasjon, Nesoddkatten, som ber om et tilskudd på 117.000, og det er jo litt derfor vi ønsker å ha kriterier for tildeling, for å kunne ha noen retningslinjer, når sånne type søknader kommer inn – og det er da det vi inviteres til nå, til å gi innspill til sak, og formannskapet må også gjerne kommentere på den konkrete søknaden som Formannskapet har nå mottatt, som handler om et tilskudd på 117.000. Det er det de ber om. …» (Ordrett sitat fra sakens innledning.)
Hva slags saksbehandling er det her?!?
At de gjerne må kommentere på en konkret søknad som ikke står på møteagendaen, under en sak som handler om å brainstorme til administrasjonen?!? Noen av medlemmene gjorde det, med positivt fortegn, noen med negativt (- Vi kan jo ikke bruke opp penger nå, tenk hvis det plutselig kommer en god søknad? Eller noe i den dur.) Søknaden vår er gjennomarbeidet, velbegrunnet og konsis. Hvis i tvil, se selv. Den ligger i bildene.
Neste og foreløpig siste møte i Formannskapet var 13.03, altså på tirsdag. Der var russens søknad om 52.000 for inkluderende russetid oppført på agendaen. De ble enstemmig tilgodesett med 25.000 kommunale kroner til å feste for, fra Formannskapets reservepost. Det kommende Landsbyfondet ble ikke nevnt med et ord.
På dette tidspunktet i beretningen vil vi ile til med å understreke at vi IKKE mis-unner verken demenskoret eller russen. Begge tiltak er superviktige, og veldig gode på hver sine måter. Vi innrømmer imidlertid at det føltes som en pønsj midt i trynet å ikke en gang få en liten slant av «de RESTERENDE 192.000» i desember. (Vår utheving.)
Vi har etterhvert blitt temmelig forbanna på Nesodden kommune, fordi
– de ikke har giddet å sette seg inn i søknaden, sette den på agendaen og realitetsbehandle den.
– de er ufattelig respektløse når de lyver oss midt i ansiktet og sier det ikke finnes noen post for slikt. Formannskapets reservepost har «alltid» eksistert, i alle kommuner – nettopp for å ha litt handlefrihet når uforusette ting dukker opp.
Vi kunne sagt en hel del til, faktisk, men vi stopper her. Skribenten må passe litt på eget blodtrykk også, og ikke bare helsa til alle kattene vi tar ansvar for.
