Kaala 
i sitt rette element.
Etterlysninger - sånn gikk det:
Forrige søndag kom vi med 4 spesifikke etterlysninger. Sånn gikk det:
Hjem til Kaia – JAAAA! Vi er utrolig lettet og glade for å kunne melde at Kaia har fått et helt superfint fosterhjem, hvor hun kan få være så lenge hun trenger. Hun flytter på tirsdag.Når det er sagt, er vi ikke glade for å fortelle at Kaia feiler et eller annet som vi ennå ikke er sikre på hva er. I beste fall er det en betennelse vi kan få orden på. Frøkna er i alle fall veldig mye gladere etter å ha fått hjelp med analkjertlene sine, som viste seg å være veldig fulle. Vi vil vite mer når hun skal på kontroll rett før påske.
Sjåfører – vi fikk én. Det er vi glade for, men tar gjerne noen flere. Se forrige ukes post.
Søndag 03.03.24
Kattehjelpere – tusen takk til dere tre som meldte dere etter forrige ukes søndagspost! Vi trenger enda mange flere.
Grasrotgivere – vi fikk en og mistet en, så det totale antallet er uforandret. Sukk.
Leserinnlegg Amta - kastrering
Skribentens leserinnlegg til Amta (lokalavisa til Nesodden og Frogn) ble også publisert på nett for en uke siden. Det handler om kastrering, og er dermed interessant for lesere utenfor lokalmiljøet også.
Det ble delt til både Nesodden debatt og Nesodden debattgruppe, i håp om å få – nettopp – litt debatt. I den forbindelse oppsto det en misforståelse om at vi i Nesoddkatten jobber aktivt for lovpålagt kastrering. Her er ett av skribentens svar i denne debatten:
«Først, om lovpålagt kastrering: Jeg forstår godt at mange syns dette ville vært ekstremt. Det kan godt tenkes at jeg også ville ment det, hvis jeg ikke jobbet så hardt for å begrense antall hjemløse katter, og dermed vet hvor enormt stort problemet er.
Lovpålagt kastrering er imidlertid ikke et tema, fordi det er lysår unna realistisk politikk. Nesoddkatten jobber derfor IKKE for det. Vi setter inn de kreftene vi har på å forsøke å få folk til å se alle de gode argumentene for å kastrere egne katter – og dermed faktisk gjøre det.
Når det gjelder blandingskatter – altså det som kalles huskatter – er jeg helt enig i at de er veldig fine. De har også generelt færre helseproblemer enn rasekattene, hvis de er godt ivaretatt. Hvis det ikke hadde vært mange tusen hjemløse huskatter, ville det vært helt uproblematisk at de formerte seg under kontrollerte forhold. Men sånn er det dessverre ikke.
Veldig mange katteeiere hevder at deres katt er spesielt vakker, spesielt snill, eller spesiell på andre måter. De har rett, alle sammen. Og de tar feil. Det er nøyaktig samme mekanismer som når folk snakker om barna sine. De er spesielle for oss fordi vi kjenner dem så godt, og er så glade i dem.
En av de virkelig store gledene ved å jobbe med Nesoddkatten, er å se de tidligere hjemløse kattene utvikle seg fra å være skitne stakkarer med ustelt pels som sniker seg omkring, til å bli fantastisk flotte dyr med skinnende vakker pels. Den største magien ligger imidlertid i utviklingen av personlighetene deres. De er «sine egne» alle sammen, og helt spesielle. Katter som har vært hjemløse i mange år blir ofte blant de aller mest kosete. De virker så takknemlige at de nesten revner.
Manko på kattunger??? Nesoddkatten og de mange andre dyrebeskyttelsene flommer over av katter som søker nye hjem! Hver eneste gang noen framholder at de allerede har funnet gode hjem til kattunger de planlegger å få, er det i praksis tilsvarende antall færre katter som blir adoptert ut fra organisasjonene. De kattene er her allerede, og de er desperat i behov av noen som vil adoptere dem, lære dem å kjenne, for så – med rette – å hevde at de er kjempespesielle.»
Og i bildene i dag presenterer vi noen av dem. Altså noen av våre katter som venter på å bli adoptert. Vi har mange flere også! Og de er kjempespesielle, alle som en.
Hjelp oss gjerne med å dele.
God søndagskveld.
