Født
01.07.18
Kjønn
Hann
Kan bo med barn?
Trolig
Kan bo med andre katter?
Trolig
Kan bo med hund?
Ja
Spesielle hensyn
Ingen
Otto hadde egentlig drømmehjemmet, han. Men så var det bare det at det var en ordentlig slemming av en ukastrert rakker som banket ham opp gang på gang på gang på….. Det ble mange turer til vet’en for å stelle bittsår.
Til slutt våget ikke Otto å gå ut, enda så glad han er i friluftsliv. Matmoren hans ville ikke at han skulle måtte tilbringe resten av livet innendørs i leiligheten de bodde i. Med tungt hjerte konkluderte hun med at det beste for Otto ville være å få et nytt hjem. Til slutt fant hun oss, og akkurat da hadde vi heldigvis et ledig fosterhjem som passet for ham.
Otto er en aldeles skjønn og kosete katt, som er lett å ha med å gjøre. Det er flaks for ham, for han har vært en ordentlig uheldigpus – først med alle bittsårene, og deretter med at den ene lilletåa hans kom ut av ledd, da han hektet seg fast i den mens han klatret i et garderobeskap. Han ble hengende med hele vekta si etter den ene kloa! Heldigvis har det ordnet seg fint. Men han liker seg stadig i høyden, så han har oversikt, og kan følge med på alt som skjer.
Han har mye på hjertet, og snakker masse til deg. Otto er i det hele tatt glad i å være sammen med folket sitt. Han følger dem på badet, og elsker å ligge på varmekablene. Han kommer når de roper på ham, og kommer også løpende når han hører lyden av matlaging. Det vil han være med på! Om kvelden, hvis soveromsdøra er stengt, skraper han på den for å få komme inn. Han liker også å være sammen med den rolige hunden som han bor sammen med i fosterhjemmet sitt.
Selv om han trives godt der han nå er, gleder nok Otto seg til å få komme til et sted der det er gode og trygge utemuligheter. Han har mye energi, og vil ha godt av å ha god plass til å røre på seg. Nå som han bare bor inne, fyker han omkring etter lekene sine, og er særlig ivrig på å jakte på laserpekeren.
Når han skal sove, foretrekker han at det foregår på myke tepper eller puter. Han er i det hele tatt en ordentlig omgjengelig kar. Det er f eks ikke noe problem verken å dryppe øynene hans, eller å børste ham, eller fjerne floker. Han går gjerne på en do med lokk – men inngangen må være uten dør.
Fun fact: Fosterforeldrene til Otto kaller ham Tobi, kort for toebeans, siden han strekker på tærne sine når de koser ham på magen. Han liker i det hele tatt å bli kost absolutt overalt – og aller helst bli klødd under haken.
