Søndag 31.01.21

Her om dagen ble skribenten møtt av Mikki, som vanlig, da hun kom for å servere kveldsmaten. Han pleier å hoppe ned fra favorittsenga under varmelampa når han hører hun nærmer seg, mrrr’e litt mens hun låser opp porten, for så å snuse litt på den utstrakte hånden han alltid blir tilbudt. Så trekker han seg unna.

Unntatt akkurat denne kvelden. I stedet for å trekke seg unna, bøyde han hodet som invitasjon til kos. Ordentlig go’kløing ble det, på hodet, i nakken og bak ørene, i hele 15 – 20 sekunder. Det er ganske lenge, faktisk, hvilket man skjønner hvis man tar tiden – og så kobler det med det faktum at det har tatt Mikki 11 måneder å opparbeide seg tillit nok til å stole på at den hånden han har undersøkt så nøye, er en kjærlig en.

Vi tror enkelte ting er umulige å forstå uten at man selv har opplevd dem. En av disse er hvilken helt hinsides enorm lykke det er å få lov til å klappe en gammel katt som ingen noensinne har villet ha, når man har hatt det som mål i bortimot et år. Hjertet synger, rett og slett.

Det leie er at det er så altfor mange som Mikki. Katter som aldri har hatt noen, som har måttet klare seg selv med mat og ly, trolig gjennom skader og kanskje gjennom sykdom. En god del av dem klarer seg ikke. De dør, på mer eller mindre pinefullt vis. Men mange klarer seg i kortere eller lengre tid, ofte tilsynelatende mot alle odds. Men det er harde liv. Disse kattene må være kontinuerlig på vakt, og hjelpebehovet er omfattende.

Nesoddkatten har ingen ambisjoner om å bli en kjempestor dyrevernorganisasjon, men vi er nærmest desperate etter å få en håndfull flere gode fosterhjem. I skrivende stund er vårt lille kattehus såpass smekkfullt, og samtlige fosterhjem belagt, at vi ikke har mulighet til å ta inn så mye som en eneste katt til. Det river ganske kraftig i hjertene når vinteren er kald, og vi hører om katter som prøver alt de kan å finne et krypinn som gir ly.

Vil dere hjelpe? Eller vet dere kanskje om noen som vil? Her er litt om hva det innebærer å være fosterhjem:

Dere må være glad i katter. (Regner med at samtlige som leser dette kan krysse av den boksen.)

Dere må ha plass og tid til å ha en eller flere katter – men dere trenger ikke å ha råd til det! Vi kan nemlig betale alle utgifter. Vi kan også holde alt utstyret dere trenger. (Hva som er plass og tid varierer, siden ulike katter har ulike behov.)

Det er dere som bestemmer hvor lenge dere vil forplikte dere for.

Det er dere som bestemmer, i hvert enkelt tilfelle, om dere vil si ja eller nei til å fostre den konkrete katten som vi spør om dere vil ta.

Det er dere som har det daglige ansvaret for pus, mens alle store avgjørelser tas av dere og oss i fellesskap. Hvorvidt en katt kan få lov til å ferdes ute, og alt vedr. veterinær er typiske eksempler på store avgjørelser.

Det er en fordel, men ikke et krav, at dere bor på Nesoddhalvøya. (Hvis dere bor langt unna oppfordrer vi dere til å ta kontakt med deres nærmeste dyrebeskyttelse. De er helt sikkert glad for å få flere fosterhjem, de også.)

Det er ikke et krav at dere har bil, og heller ikke at dere har et kattevennlig uteområde, selv om disse tingene også kan ha sine fordeler.

Dere må klare å gi fra dere katten, når den er klar for adopsjon. Dette er selvsagt sårt som bare det, og det kan bli en del tårer – men det går ofte langt bedre enn man frykter. For det første er vi veldig nøye på hvem som får adoptere kattene våre, og for det andre har også fosterhjemmet vetorett i disse avgjørelsene. For det tredje vet man at for hver katt som adopteres ut, kan en ny få komme inn i varmen! (Det har dessuten hendt mer enn en gang at et fosterhjem har endt opp med å adoptere kjæreste pus selv.)

Vi skal ikke late som om vi kan garantere for at det ikke kan bli noen bekymringer, for det kan det jo – akkurat som i alle andre deler av livet. Men dere er aldri alene om eventuelle bekymringer. Vi veileder om alt dere måtte trenge, inkl hvordan man sosialiserer en katt som er redd, i de tilfellene der det er et tema.

Gledene ved å være fosterhjem er mange, og de kan være store – jfr innledningen om Mikki. Når det er sagt – de fleste kattene vi tar inn er ikke fullt så redde som ham. Noen er til og med helt tamme.

Gode fosterhjem kommer i alle størrelser og fasonger. Det kan være enkeltpersoner, par eller familier, med eller uten egne dyr. Man kan være erfaren eller aldri ha gjort det før. Vi inviterer herved alle som kunne tenke seg å snakkes om muligheten for å være fosterhjem om å ta kontakt med oss.