En yrkesgruppe man blir godt kjent med som dyrevernorganisasjon, er veterinærer. Av og til, når man står der med et akutt sykt eller sterkt skadet dyr i armene, er man totalt prisgitt veterinærens kompetanse. Dette skal vi komme tilbake til.
Nesoddkatten er en forholdsvis liten, lokal organisasjon. Vi er så heldige å ha gode avtaler med flere veterinærer. Likevel er vår absolutt største utgiftspost veterinærhjelp. I 2019 gikk over 100.000 kroner til å få kyndig hjelp med stort og smått til kattene våre. Beløpet ville vært 30-40.000 kroner høyere dersom vi måtte ha betalt vanlig takst.
I løpet av et år er vi i kontakt med mange mennesker. De har ulike ærend. En gjenganger er likevel at vi får beskrevet en konkret situasjon om en katt, for så å bli spurt om vi mener de bør kontakte veterinær. Noen av disse vegrer seg åpenbart, fordi det jo koster penger. Enkelte er sågar nokså bombastiske i sin uttalte overbevisning om at «alle vet at veterinærer tjener grovt og bare er ute etter å flå folk».
Det siste er veldig langt fra den virkeligheten vi kjenner. I en ledig luke i høst en gang gjorde vi et kjapt søk på gjennomsnittlig lengde på grunnutdanning og snittlønn for følgende, godt sammenlignbare, yrkesgrupper:
Leger, 6 år, 844.920 kr / år – sykepleiere, 3 år, 561.720 kr / år.
Tannleger, 5 år, 778.800 kr / år – tannpleiere, 3 år, 501.480 kr / år.
Veterinærer, 5,5 – 6 år, 639.840 kr / år – dyrepleiere, 3 år, 390.000 kr / år.
Kildene våre var utdanning.no og ssb.no (statistisk sentralbyrå). Vi lar disse tallene tale for seg.
Den virkeligheten vi kjenner, er at veterinærer – jevnt over – er mennesker med store hjerter for dyr, og et oppriktig ønske om å hjelpe dyret, og dermed også dyrets eier. Mange har et ganske så formidabelt arbeidspress. Når man så tar i betraktning at også veterinærmedisinsk utstyr er dyrt både å anskaffe, drifte og vedlikeholde og at det ikke finnes noe NAV for dyra våre, blir prisen for veterinærbesøk enklere å forstå.
MEN! I alle yrkesgrupper finnes det både gode og ikke så gode utøvere av yrket. I enkelte yrker, som f eks ulike helsefag, kan konsekvensene av å gjøre en dårlig jobb i verste fall være fatal. Det er hjerteskjærende, både når det gjelder mennesker og når det gjelder dyr.
Vår innstendige oppfordring er derfor å være like nøye i valg av veterinær, som i valg av lege og andre helsetjenester man trenger til seg selv. Virker vedkommende profesjonell og trygg? Er det lett å kommunisere med vedkommende? Får du gode svar på det du spør om? Og – ikke minst – hva sier magefølelsen din?
Hvis magefølelsen din er dårlig, anbefaler vi å lytte til den. Utfordre den gjerne ved å stille flere spørsmål – men hvis magefølelsen din fremdeles er dårlig, bør du velge en annen veterinær. Du vil alltid være glad for å ha en du kommuniserer godt med og stoler på er faglig dyktig – ikke bare den dagen det plutselig står om livet til den kjære skatten din, og du er totalt prisgitt vedkommendes kompetanse.
Tilbake til dem som kontakter oss for råd. Det vi råder til, i så godt som alle tilfellene, er å ta en telefon til veterinæren i stedet. Da får man kvalifiserte råd, etter at veterinæren eller dyrepleieren har stilt de viktige og riktige spørsmålene ut i fra hva innringeren forteller. Det er slett ikke alltid man blir bedt om å komme med dyret. I mange tilfeller blir man bedt om å bare følge med på det ene eller det andre på katten, og hvis det ikke forandrer seg, går det seg til.
Andre ganger blir man oppfordret om komme inn med pus. Og – uansett hvor stor forståelse man har for hvorfor sluttsummen på en veterinærregning blir som den blir, så er det jo ikke gitt at man har noen tusen ekstra til rådighet på kontoen til enhver tid. Derfor vil vi komme med nok en oppfording: Forsikre dyrene deres!
Det kan man enten gjøre i et forsikringsselskap, eller man kan gjøre det i form av å ha en egen konto der man hver måned setter inn et fast beløp. Skribenten har valgt det siste for sine egne katter – uten at det på noen måte er en anbefaling om at det er det beste! Det er mange faktorer som spiller inn; både kattenes alder, helsetilstand, egen evne til å la kattekontoen være «hellig» også hvis det kniper på brukskontoen, og andre ting.
Det essensielle er at man i praksis har økonomisk mulighet til å ha et godt kattehold: Pus trenger å være kastrert, chip’et og å få en årlig helsesjekk med vaksinering. I tillegg må man altså klare å håndtere en stor utgift hvis pus er riktig uheldig. Det er bare FOR grusomt å måtte avlive et dyr med gode prognoser fordi behandlingen er for dyr.
Black og Noa er fremdeles mottakelige for friere!
God søndagskveld til hver og en i sær!
PS 1 – hvis noen har lyst til å anbefale eller fraråde forsikringsselskaper i kommentarfeltet, er det helt i orden. Tilsvarende om veterinærer er derimot ikke greit. Dette fordi førstnevnte er foretak og sistnevnte ofte er enkeltmennesker.
PS 2 – dagens bilder er blinkskudd av et utvalg Nesoddkatter. Noen av dem er ledige for adopsjon, andre ikke. Ta kontakt hvis dere ønsker å adoptere en pus! Vi har andre også – mindre fotogene denne uka, kanskje – men akkurat like vakre og snille og gode og elskelige!
