Det er så innmari hyggelig å kunne fortelle at det stadig går bedre med Beauty! (Se forrige søndagspost for starten av historien.) Kontrollen gikk fint, og kortisondosen hennes ble halvert. Det hun startet med var nemlig en ordentlig «hestekur», som altså hittil har virket etter hensikten. Og nå, 4 dager inn i den nye doseringen, er hun fremdeles bedre.
Planen videre er en ny kontroll om ca 10 dager, for da å igangsette en mer gradvis nedtrapping hvis den gode framgangen hennes holder seg. Vi håper dere fortsetter å krysse fingrene for den vakre, gamle damen vår!
Oskar, som vi også skrev om forrige søndag, blir stadig modigere i fosterhjemmet sitt. Nå tør han å både spise og gå på do på dagtid også, mens fosterforeldrene hans er i rommet. Det er stor framgang for en som aldri har bodd inne, og er ukjent med nærkontakt med mennesker.
Til uka skal han få et sånt kattemøbel som strekker seg litt i høyden inn i den lille hybelen sin. Det blir spennende å se hva han syns, og vi håper jo det blir stas.
Vi pleier som regel å oppfordre alle som ønsker å adoptere en katt om å bare ta kontakt med oss, uten nødvendigvis å presentere kattene som er ledige for adopsjon hver gang. Det er flere grunner til det.
For det første er det lettere for oss å foreslå hvilke(n) katt(er) vi tror kan passe hos en konkret person eller familie hvis vi har snakket med dem først, og dermed vet litt om dem; hva de ønsker seg og hva de kan tilby.
For det andre er det ikke gitt hvilke katter som er ledige for adopsjon. Vi har noen som trolig vil kunne passe i de fleste «vanlige» hjem. Men vi har også noen som ikke vil gjøre det, fordi de trenger litt mer – enten for en stund til framover, eller for alltid – enn hva vanlige hjem som regel kan tilby. Disse kattene vil imidlertid være like fantastiske for de menneskene som kan tilby det de trenger, som det «vanlige» katter er for «vanlige» folk.
Av og til kan det, av ulike grunner, haste litt mer å finne et nytt hjem for noen katter enn for andre. Vi har et par stykker nå, som vi gjerne skulle funnet drømmehjemmet – eller eventuelt drømmefosterhjemmet – til om ikke så altfor lenge, i og med at flytting er sannsynlig for fosterforeldrene deres.
Den ene av disse heter Noa. Han er en ordentlig go’ing som vi tror er 12-13 år gammel. Noa elsker å være ute, men holder seg for det aller meste rundt huset. Han er glad i å kose seg også, og veldig hengiven mot fostermoren sin, som er hans andre. Han var også glad i den første fostermoren sin, så vi er trygge på at han vil knytte seg forholdsvis raskt til en ny person eller liten familie.
Noa er derimot temmelig skeptisk til folk han ikke kjenner. Han må få lov til å være det eneste dyret i familien – som dessuten skal være av det rolige slaget, uten (små) barn. I høst ble det fastslått at Noa trolig har begynnende nyresvikt. Dette kan han leve veldig fint med lenge, ikke minst siden det ble oppdaget så tidlig. Han får nå spesialfôr, som han spiser med god apetitt.
Black vil også trenge et nytt hjem før våren er her for fullt. Han er en smellvakker og veldig forsiktig gutt på 3,5 år, som synes det er lettere å være fortrolig med hunder enn med mennesker. Han er vant til å være inne, men vil nok sette pris på å få gå ut etterhvert. Det kan imidlertid ikke bli før han har knyttet seg til den eller dem som blir den nye (foster)familien hans, hvilket sannsynligvis vil ta noen måneder.
De som er så heldige å få Black må være rolige og tålmodige, og ha respekt og forståelse for at han ikke syns at kos og klining er noe for ham. I alle fall ikke nå, og kanskje ikke på lenge. Han må likevel oppmuntres litt på området. Og for dere som forstår hvilken sjelevenn en pus kan være, for den som virkelig lytter, tror vi Black er dønn perfekt.
Vi hører gjerne fra dere som tror dere kan være de fremtidige menneskene til enten Noa eller Black – og fra dere som ikke tror det, men ønsker en «vanligere» katt inn i familien. Men les gjerne betingelsene våre først. De ligger i bildene.
God søndagskveld til hver og en i sær!
