Flere av Nesoddkattene har hatt begivenhetsrike dager siden sist, med litt ulike fortegn. En fellesnevner er flytting, og den som har flyttet lengst er Black. Han flyttet nemlig til nytt fosterhjem på fredag, siden den gode fostermoren han hadde snart skal flytte selv. Vi syns det virker lovende, ikke minst takket være imøtekommenheten til en vennlig liten dachshund ved navn Marie.
Black syns nemlig hunder er lettere å bli venner med enn mennesker, foreløpig. Så selv om den nye fostermoren hans også er en snill dame, er ikke Black beredt til å stole helt på det, sånn med en gang. Marie, derimot, visste råd. Senga hennes hadde blitt flyttet til den andre siden av stua for å få plass til hybelen til Black, men det mente Marie var en dårlig ide. Hun skjøv derfor senga si tilbake, og la seg til å vente. Tålmodigheten hennes virket. Black kom etter hvert fram. De snuste på hverandre – og vi syns det virker som om vennskapet allerede er et faktum.
TomTom har også flyttet, om enn veldig kort. Han var nemlig hos veterinæren på torsdag, for «full pakke». Bortsett fra bittelitt tannstein på et par tenner viste den nydelige, ca 5 år gamle, gutten seg heldigvis å være frisk som en fisk. Han er nå kastrert, vaksinert og chip’et, og dermed behørig innrullert i manntallet hos DyreID.
Han har ikke flyttet lenger enn fra sin avdeling i kattegården og inn i rekonvalesenthybelen i kattehuset. Han er dessverre ikke nevneverdig begeistret, fordi han så veldig gjerne heller skulle bodd hjemme hos noen som kunne gi ham mer plass, mens han øver seg på å gjenvinne tilliten til mennesker. Vi tror ikke egentlig det tar så lang tid, når rammene er litt bedre enn de vi kan gi ham i kattehuset. Det bør være et (foster)hjem uten andre dyr.
Forrige søndag skrev vi om det å være fosterhjem. Det kan leses her, for dere som gikk glipp av det, eller vil ha en oppfriskning:
Jonas fikk besøk av en frier på søndag – og det ble full klaff! Vi er så glade for at han trolig har funnet drømmehjemmet, og unner ham det så vel. Men så klart kommer vi til å savne vår rare og morsomme skrue. Vi skriver «trolig» fordi vi alltid venter et par, tre uker etter at kattene har flyttet med å skrive kontrakt, så vi faktisk erfarer i praksis at det går så fint som vi tror det kommer til å gå. Det kan jo være greit å vite for alle som lurer på om de vil adoptere en pus fra oss. Samtlige katter flytter med tidsubegrenset returrett dersom de ikke trives. Såpass må det være, syns vi.
Jonas flytter så snart han har fått sagt ordentlig ha det til dem han bor sammen med nå, og det nye hjemmet har alt klart til ham.
Siden TomToms avdeling i kattegården er ledig for øyeblikket, har Majus fått gleden av å flytte fram og tilbake mellom den og suiten han er vant til inne i kattehuset. Den unge sjarmøren – som fremdeles er litt redd for Totusene og Mikki – kan dermed føle seg helt trygg både inne og «ute» for tiden, selv når ingen av oss 2-beinte er tilstede. Majus hilser og sier at han fremdeles gjerne kunne tenke seg å flytte til et ordentlig (foster)hjem, og at det bare er å ta kontakt med oss. OG at det gjelder å være tålmodig når man gjør det, for av og til tar det litt tid å bli ringt opp igjen, fordi det ofte er ganske travelt.
En som er kjempeglad for at det likevel ikke blir noe flytting, er fineste Noa. Alderen hans (ca 13 år, tror vi) i kombinasjon med noen helseutfordringer vi følger godt med på, OG et ganske hardt liv før han kom til oss for snart et år siden, tilsier at han skal få lov til å forbli i fosterhjemmet sitt. Der er han høyt elsket, hvilket han gjengjelder. Han er herved innlemmet i den eksklusive lille gjengen av katter som får være i det vi kaller «permanent fosterhjem».
Det er individuelle, og dermed ulike, grunner til at noen katter får denne statusen. Typiske grunner er en kombinasjon av helseutfordringer og / eller alder og / eller tidligere hardt liv og / eller andre faktorer som gjør noen katter vanskelig å adoptere ut. Vi er svært takknemlige for at det, blant alle våre flotte fosterforeldre, finnes noen som har evne og mulighet til å strekke seg nokså mye lenger enn det man vanligvis kan regne med, for å imøtekomme spesielle behov hos katter som trenger det.
Linus og Beauty er 2 andre katter som får lov til å være i permanent fosterhjem, og som dermed skal slippe å måtte flytte, nok en gang. Forrige uke lovte vi dere en oppdatering på sistnevnte – og den går ut på at det går kjempefint!
Da vår vakre, gamle Beauty ble akutt dårlig for noen uker siden, og vi kjørte henne til dyresykehuset på Ensjø om kvelden, var den godt kvalifiserte antakelsen at hun enten hadde hatt et slag, eller hadde en hjernesvulst. I samråd med veterinærene der valgte vi å la henne slippe en masse utredninger, som uansett ikke nødvendigvis hadde gitt noen klarere svar, og lot henne i stedet få en «ordentlig hestekur» med kortison. Det har virket.
Beauty har blitt fulgt godt opp av en av våre hjemlige veterinærer, og etter forskriftsmessig nedtrapping får hun sin siste kortisontablett nå på tirsdag. Vi er enormt lettet over at det har gått så fint, og krysser alt vi har – med litt større selvsikkerhet nå – for at det fortsetter sånn, og at Beauty fremdeles har noen riktig gode måneder, eller kanskje til og med år, foran seg. Alderen hennes er et lite mysterium. Hun kan være alt fra 13-14 til 18-19. En nydelig jente er hun uansett, både innvendig og utvendig.
Tror det var det, i avdelingen for flytting og tilliggende herligheter, i dagens epistel.
God søndagskveld!
