Forrige uke hadde vi fellesnevneren flytting, og det har vi denne søndagen også. Vi tipper en del av dere er spent på hvordan det har gått med Jonas, så vi starter der.
Det går så fint! Jonas, som speidet etter gjesten sin da han hadde gått forrige søndag, flyttet i går. Det var jo så klart litt skummelt med en gang, men den trygge fosterfamilien hans kjørte ham til det nye hjemmet, og ble der sammen med ham en god stund. Dermed tok nysgjerrigheten og utforskertrangen overhånd nokså snart.
Selv om vi lar det gå et par uker eller så før vi skriver kontrakt, ser det veldig lovende ut for fineste Jonas. Det er smått utrolig at han er den samme katten som satt helt forskremt inni buret sitt da han kom til oss i mars i fjor.
Noen av dem som adopterer fra oss sender oss en hilsen i ny og ne. Det er alltid kjempehyggelig å få – og av og til følger det med noen bilder vi ikke kan dy oss for å dele. I dag får dere ett av Aurora og ett av My. Disse nydelige jentene, som var svært forsiktige i utgangspunktet, har virkelig blomstret i sine respektive familier. Det varmer langt inn i hjertene våre.
Av og til tilsier omstendighetene at katter, som kanskje ikke egentlig er klare for adopsjon, må flytte likevel. Black, f eks, måtte det for et par uker siden. Heldigvis går det veldig bra. Han er i ferd med å finne fint ut av det i det nye fosterhjemmet sitt.
For tiden har vi 3 andre (eller kanskje 4?) som aller helst skulle fått seg nye hjem – permanente, eller fosterhjem.
Den ene av disse er Kalle. Han bor nå i fosterhjem sammen med sin ett år yngre bror Ben, og kan nok flytte både med og uten broren. Kalle er en stor, staselig og superkosete bauta av en katt. En ordentlig Buddha, faktisk, på 12 år. Noe av det beste han vet er å sitte på fanget. Han er i det hele tatt ganske bedagelig anlagt – hvilket kroppsfasongen hans bærer preg av.
Kalle kan bli såpass stresset av å ikke ha fri tilgang til tørrfor at han kan finne på å protestere ved å gjøre fra seg midt på gulvet. Derfor har vi besluttet at han skal få lov til å leve resten av livet sitt som tjukk og lykkelig, heller enn å være konstant på slanker’n og lei seg. Kalle ønsker seg ett eller to voksne mennesker som har god tid til ham, og eventuelt også til broren Ben, som trenger gode uteområder vel så mye som kos i bøtter og spann.
TomTom og Majus har det fremdeles fint nok i kattehuset – men de ville hatt det enda finere hvis de kom til hvert sitt ordentlige (foster)hjem.
3 år gamle TomTom trenger en eller flere rolige, trygge voksne som har tålmodighet til å vise ham at mennesker for det meste er snille. Den ene erfaringen han har, fra sitt første leveår, er nemlig alt annet enn god. Da bodde han hos en person som ikke var snill med ham. Så ble han fraflyttet, og i de par årene som har gått siden da har han måttet klare seg som best han kunne.
På tross av dette viser TomTom alle mulige tegn på at han så innmari gjerne vil bli venn, og få kos. Han er en nydelig sjel! Men det er skummelt, så han trenger tid. Han synes også det er litt i overkant nifst med noen av de andre kattene i kattehuset, så han får være i en egen avdeling til han får et ordentlig hjem – permanent eller foster.
Majus er også veldig klar for å flytte. Da han endelig bestemte seg for å gi slipp på frykten sin, har utviklingen hans gått i rekordfart. Han er nå en skikkelig koseklump, og leken som bare det. Vi tror ikke egentlig han er mer enn knapt et par år, selv om vet’en mente at han nok er 3. Det samme kan det være, for vi får aldri vite det nøyaktig uansett. Det viktige er at han er en superfin pusekatt som også syns det er litt skummelt med noen av de andre kattene i kattehuset, og derfor gleder seg til å flytte til et ordentlig (foster)hjem.
Av og til spør folk oss om vi kan hjelpe dem med å omplassere katten deres. Det er ytterst sjelden at vi har mulighet til å overta disse kattene i en overgangsfase, men – hvis vi mener begrunnelsene for ønsket om omplassering er gode – så kan vi bidra til å formidle behovet.
Nox er en av disse kattene. Han er 6 år gammel nå, og kjærlig og kosete som bare det, men mammaen hans ville ikke vite mer av han da han bare var 7 uker gammel. Dette førte til at han ikke rakk å lære alt han skulle av henne – bl a hvordan man bruker, og ikke bruker, klørne og tenne sine når man blir litt ivrig.
Siden menneskefamilien hans skal få en ny baby om ikke så mange ukene, må Nox få et nytt hjem hos noen kattevante og kjærlige mennesker som kan lære ham å oppføre seg, også når han blir litt ivrig. Dere kan lese mer om ham her:
Vi sender alle henvendelser som kommer direkte videre til Nox’ nåværende familie, som avgjør hvem som får gleden av å overta den tidvis overivrige skatten deres.
Til slutt i dag, 2 katter som ikke har tenkt seg noe sted på en stund:
Gamle Mikki har virkelig kommet over en gigantisk terskel. Han har skjønt at kos er godt. Han har fremdeles en god vei igjen før han er trygg, men han lurer ikke lenger på om han tør å bli klappet.
Oskar begynner også å tø opp mer i fosterhjemmet sitt. Fra å ikke våge seg utenfor hulen i det hele tatt, tør han å få godis fra hånden som tilbyr. Han aksepterer også å få en liten klapp mens hans spiser, selv om han fremdeles ikke setter synlig pris på det. Men det er greit. Det kommer med tid og tålmodighet, og det får han.
Aldeles på tampen i dag fikk vi en telefon som gjorde at vi nesten datt av stolen. Av glede. Vår Mattis, som forsvant for 3-4 år siden, og som vi var sikre på at var død, ble nettopp fanget inn av Sommerkatten. Dette kommer vi tilbake til neste søndag.
Dette kommer vi tilbake til neste søndag.God morsdagsvalentins-fastelavenssøndagskveld!
PS – del gjerne innlegget! Og ta kontakt med oss dere som tror dere kan være aktuelle som permanent hjem eller fosterhjem for kattene vi har skrevet om i dag – eller for noen av våre andre fininger.
