Søndag 11.02.24

Kalle sover

Hvil i fred, aller kjæreste venn ❤️

Nesoddkattens Buddha

Livet kommer i klumper, sies det. Bare 6 dager etter at Tassen reiste videre var det Kalles tur. Kalle, Nesoddkattens rare og godmodige Buddha, ble hjulpet ut av denne verden på tirsdag. 💔

Kalles første tid hos Nesoddkatten

Kalle kom til meg sensommeren 2019. Det passet kjempedårlig. Jeg hadde nemlig lenge vært nokså oppslukt av en ekstremt langdryg og komplisert flytteprosess. Men vi hadde ingen andre alternativer, så han ble installert på et soverom som var nesten tomt. Møblementet besto av én lenestol, en liten radio i vindusposten, kattedo, klorestativ, et par kattesenger og mat- og vannskåler. Mesteparten av tiden tilbragte han alene, i og med at jeg var så travel.
 
Det tok Kalle med stoisk ro. Hver gang jeg kom innom satte han umiddelbart i gang den høylytte og karakteristiske malemotoren sin. Når jeg hadde tid til å sette meg litt, hoppet han rett opp på fanget mitt og stirret meg dypt og hengivent inn i øynene. Blikket hans var ren kjærlighet.
 
Kalle var del av en familieflokk på fem som hadde mistet matmoren sin. Tre av dem hadde vi funnet andre fosterhjem til, mens Ben, den skyeste av dem, flyttet inn sammen med Kalle et par uker senere, da vi endelig hadde fått tak i ham. Det var rørende å se hvor knyttet de var til hverandre, og hvor omsorgsfull Kalle var med sin ett år yngre redde bror. Kalle var Bens klippe.
 
Kalle ❤️ og Ben ❤️ var veldig knyttet til hverandre. Håper det blir leeeenge til Ben, som etterhvert ble en ordentlig kosegris, forlater oss.

I fosterhjem og tilbake til Nesoddkatten

Heldigvis fikk gutta et supert fosterhjem sammen en drøy måned senere. Frynsegodet for meg var at jeg endelig fant det nye stedet mitt, og dermed også Nesoddkatten sitt, rett i nærheten av dem. Da fosterhjemmet ble nødt til å kaste inn håndkledet noen år senere, først for Kalle og noen måneder etter også for Ben, var alle veldig glade for at vi hadde plass her, så de kunne få komme tilbake til meg og samtidig bli værende i nabolaget.

Kalle kunne fint kose seg med andre også. Her, peiskos med Esme ❤️
Kalle og TomTom maser på mat.
Dette bildet, med TomTom ❤️ er det ikke så lenge siden sist dere så her på siden.
Staskar i fjor sommer, 1.
Staskar i fjor sommer, 2. Dette er forresten novemberbildet i kalenderen vår.
- Jeg syns vi bør sitte tettere sammen og kose litt.
- Du og jeg, Kalle, du og jeg.
Koser oss i den lille kattegården.

Kalles siste dager blant oss

Kalle var temmelig overvektig, på tross av iherdige forsøk på å få vekta ned. Han ville blitt 15 år i april, så det var nesten utrolig at han ikke hadde flere helseplager enn artrose. Denne ble holdt kjempefint i sjakk med månedlige injeksjoner av Solensia. Derfor falt det meg overhodet ikke inn at det var starten på slutten da han begynte å nyse søndag kveld.
 
Han nøs seg gjennom hele natten og selv om det var noe bedre hos vet’en neste dag, var det ikke borte. Vi ble enige om at han burde sederes så nesa hans kunne bli spylt, i og med at en sannsynlig årsak kunne være at noe hadde satt seg fast i nesa. Som tenkt, så gjort, men det ble ikke funnet noe fremmedlegeme. Deretter ble vi enige om å forsøke en antibiotikakur, mot en annen sannsylig årsak; influensa, siden blodprøven viste at han hadde litt betennelse i kroppen.
 
Da Kalle kom hjem etter å ha våknet var han sjanglete, som jo er vanlig etter sedasjon. Av og til kan det ta lang tid for katter å komme seg igjen også, men han var ikke bedre neste morgen heller, snarere tvert i mot. På dette tidspunktet var mammahjertet helt klart urolig. Derfor kjørte jeg ham tilbake til klinikken, så han kunne bli ivaretatt på beste vis der. Selv kunne jeg ikke annet enn å dra hjem igjen og håpe på snarlig bedring for ham.
 
Kalle hadde tydelig vondt, og fikk smertestillende og oksygen. Røntgenbildet viste, utrolig nok, at han hadde brukket 4 (!) ribbein siden dagen før. Dette på tross av at han ikke hadde falt eller opplevd noe annet traume. Blodprøven hans var også dårligere enn dagen før – hvor eneste store avvik hadde vært at han var lav på kalsium. Hadde han virkelig nyst på seg 4 ribbeinsbrudd?!
 
Temperaturen hans steg.
Jeg dro tilbake til klinikken.
De gode øynene til Kalle, som hadde sett på meg med så stor kjærlighet så uendelig mange ganger før, fortalte meg nå, veldig tydelig, at han måtte få reise.
 
Vi ville ikke stresse ham ved å flytte ham fra «sykesenga» han lå i, men jeg var der selvsagt sammen med ham og holdt ham mens han sovnet fredelig, for siste gang. 💔
Kondolansekort fra Kolbotn Dyreklinikk
Alle som møtte Kalle, ble glad i ham. Det var utrolig rørende å få dette kortet, med poteavtrykket hans. ❤️
Hvitlabb ❤️ mammaen til Kalle (til venstre) måtte vi ta farvel med 1 november i fjor. Simba ❤️ en av brødrene hans, ble dessverre syk kort tid etter at gjengen kom til oss. Han døde 18 oktober 2019.

Savnet og sorgen

Tårene renner og renner mens jeg sitter her og skriver. Jeg husker hvor slått jeg ble av den enorme kjærligheten, aksepten og tilliten Kalle viste fra dag 1. Jeg tenker på følelsen av den myke fløyelspelsen på hodet hans, som gikk over i den pusete bamsepelsen rundt nakken. På de fine labbene hans, som han likte å la henge utenfor stolen eller bordet han lå på. På den gode lukten hans. På alle de små detaljene som gjorde ham så inderlig kjær.
 
Selv om det er fem katter igjen i det bitte lille huset mitt, er det liksom så stille her nå. Jeg trenger ikke leke hockeykeeper til frokost lenger, for å beskytte maten til de andre kattene. Pusten blir ikke nesten slått ut av meg om natta når 8 kg fordelt på 4 relativt tynne bein plutselig lander med et dunk på brystet mitt. Det er ingen som vil stelle håret og ansiktet mitt med den ru tunga si når jeg prøver å sovne. Det ligger heller ingen kjempebæsjer ved siden av doene i stedet for oppi dem fordi det ikke alltid var så greit å huske hvor de skulle på slutten.
 
Jeg pleide å tulle med at Kalle ikke egentlig var en katt, men et tønnedyr. Han var veldig mye på mange vis, men på tross av at noen ting er enklere nå, rent praktisk, er jeg fryktelig lei meg for at han er borte. Uten forkleinelse for noen av de andre kattene våre – virkelig ikke, jeg elsker dem alle! – så har Kalle en helt spesiell plass i hjertet mitt.
 
Den plassen er din til evig tid, aller kjæreste Kallemann Kalle. Du var elsket av mange, og vi er mange som savner deg. Hvil deg nå, i fred og glede.
 
❤️💔❤️
 
Trist, men takknemlig hilsen fra Kari.
Kalle og flere katter spiser sammen.
Dette var det de ventet på. Jentene og Black har spiseplassene sine utenfor bildet. 2 strakser etter at det var tatt, var det tid for å aktivt passe på at beste tønnedyret ikke skulle overta frokostene til de andre kattene.
Staskar utenfor sitt forrige fosterhjem
Kalle gaper høyt.
Sikkert snart klar for litt mat!

Spre ordet om å bli Kattehjelper

Det burde egentlig ikke vært skrevet mer nå i dag. Men så er det jo bare det at vi også har et par katter i rekonvalesens, en annen som skal tilbake til vet’en på kontroll på tirsdag, som vi _inderlig_ håper ikke feiler noe vi ikke vil ha, og en ny pus som også skal sjekkes tirsdag, som vi foreløpig ikke vet noe om. Ja, også er det jo alle de som heldigvis er friske da, men som så klart må ha mat. Og sand. Og av og til litt til. Sånn ca 60 Nesoddkatter totalt.
 
Poenget er at alle disse – både de vi må ta farvel med, og de som heldigvis fremdeles er blant oss – koster mye penger. På tross av at vi har en veldig god veterinæravtale, og har en særs velvillig lokal dyrebutikk.
 
Vil dere være så snille å hjelpe oss å spre ordet om hvor utrolig mye det betyr for oss å ha mange Kattehjelpere? Selv om det «bare» skulle være for 20 kr i måneden? Tusen takk!
 
Og å spre ordet om hvor utrolig mye det betyr for oss å ha mange Grasrotgivere? Som faktisk er helt gratis hvis man likevel spiller på Norsk Tipping av og til. Tusen takk!
 
Linus ❤️ er ikke spesielt glad for å ha fått hetta, men han må ….
… fordi han ikke må komme borti dette store såret på kinnet sitt, som heldigvis nå ser ut til å gro fint.
Kaala ❤️ er heller ikke noe glad for å ha fått hetta …
… eller å ha på body. Hun takler imidlertid det å måtte bo på badet mens hun er i rekonvalesens bemerkelsesverdig bra. En ukastrert nabokatt har nemlig tatt en jafs av ryggen hennes, helt nede ved halen. Heldigvis ser det også ut til å gro noenlunde greit.

God søndagsfastelavnskveld og gratulerer til alle mødre

Kjenner vi dere rett, er det mange av dere som føler med oss, og kanskje til og med gråter med oss, nå. Det setter vi stor pris på! Vi håper dere likevel vil få en god søndagsfastelavnskveld!
 
Helt til slutt i dag:
Gratulerer så mye med dagen til alle mødre, aldeles uavhengig av hvilken art barna deres tilhører! ❤️
Nesoddkattens logo

Visjon

Alle katter på Nesoddhalvøya lever gode liv.

Bidra gjerne

SMS «grasrotandelen 922403929» til 60000

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

To katter som snutehilser.

Søndag 14.07.24

Her er de i kattegården på det nye stedet vårt, før de fikk lov til å gå fritt. Kattegården er et spikertelt, altså en slags

Les mer »
Lys katt som går i gresset

Mandag 08.07.24

Burma  er en av «FIV-kattene» våre, men frisk og rask og sjarmerer de fleste. 71 gode grunner En av de faste morgenrutinene våre er å sjekke

Les mer »

Søndag 30.06.24

«Hva gjør vi nå da?» spurte vet. Nina. «Vi må la ham få reise» sa jeg, og så strømmet tårene. På mandag tok vi farvel

Les mer »
Grå og hvit katt legger og slapper av med kattungene sine

Søndag 23.06.24

Vakre Blesen følger veldig godt med når det kommer et kamera utenfor døråpningen til huset hennes. Kakao, Koksi og Kokos  aner fred og ingen fare

Les mer »

Kontakt oss

post@nesoddkatten.no

Tlf.: 403 00 188