Busteknøttet Miraculix 
ligger og lader opp til å bli med fostermor på vinterferie. – Hun driver og legger meg i reimer! Hun sier at vi øver fordi vi kanskje skal gå tur med dem! Er hun klin gærn, eller?
Endelig gode nyheter
Etter to sørgelige søndagsposter på rad, er vi kjempelettet over å ha nesten bare gode nyheter i dag. I aller verste fall kunne vi fått enda en nitrist en – men så var alt heldigvis fint med prinsesse Una da hun var på kontroll på fredag. Vi er SÅ glade!
Una
Vi skriver jo ikke om absolutt alt som foregår i Nesoddkatten. Langt der i fra, faktisk, det har vi ikke tid til. Men vi har altså vært litt bekymret for Una en stund.
Husker dere henne? Hun var den første vi tok inn fra Busteknøttkolonien da vi startet jobben med den i fjor vår. Una viste seg å være drektig, og hun ble mammaen til Pingu og stemammaen til Busteknøttet Miraculix.
Hun har vært litt plaget med kløe innimellom, og småsår i huden. Hun har dessuten hostet en del av og på, vært litt surklete i pusten, og hatt mer utspent buk enn vanlig. Disse tingene har hun fått ulike behandlinger for i den tiden hun har vært hos oss.
Etter å ha vært fin lenge begynte hun å virke litt småpjusk igjen for en stund siden. Pelsen ble matt og «tuppete» og hun var generelt litt flatere enn sitt vanlige, lekne jeg. Det passet uansett fint å ta en tur til vet’en fordi hun trengte en tannrens, viste det seg i fjor sommer da hun ble kastrert, etter at hun var ferdig med oppgaven sin som mamma. (Una var forresten en helt fantastisk mamma.)
Den innledende undersøkelsen viste ingenting unormalt, unntatt den noe utspente buken. Men da hun så ble sedert for tannrensen fikk hun et anfall med kramper. Vet’en fikk heldigvis stabilisert det og, i tillegg til blod- og urinprøver, ble det tatt røntgen av lungene. Blod og urin var fint, men bildet viste at det var noen fortetninger på lungene.
Siden fortetninger på ingen måte er noen entydig diagnose ble vi enige om å starte med å gi henne to omganger med Profender (ormekur) med 14 dagers mellomrom. Hvis fortetningene var lungeorm – hvilket absolutt kunne være forenlig med symptomene – burde vi se bedring 14 dager etter siste behandling. Hvis det ikke var bedring, handlet fortetningene trolig om noe annet – og da kunne vi fort vært over i landskapet for ganske alvorlige ting.
Som dere vel forstår var vi temmelig spente da hun nå var tilbake til kontroll etter gjennomført ormekurprosjekt. Ikke minst siden vi nettopp hadde mistet to katter med bare seks dagers mellomrom. Dyrepleieren tok med seg Una. Fostermor ventet en stund med kaffe og telefon, og så kom endelig vet’en ut igjen, med en groggy Una i oppvåkningsmodus i transportburet sitt: «Alt er fint!»
Tårer er en fin oppfinnelse. De bringer både sorg og glede til overflaten, og denne gangen var heldigvis ærendet glede.
Unas blod og urin var stadig fint, og nå også lungene. Hva det var som gjorde at hun fikk et anfall under sedasjon forrige gang vet vi ikke, og vi kan heller ikke være helt 100% sikre på at det var lungeorm, siden vi ikke tok avføringsprøver, men bare behandlet mot noe som kunne være sannsynlig. Men av og til får det være greit å ikke vite alt. Unas verdier er fine, hun koser seg, leker og trives med livet. Det holder fint!
Vinterferie
I store deler av landet, bl a hos oss, har vinterferien nettopp startet. For mange av kattene våre betyr det at livet vil gå sin vante gang – hvilket de fleste katter liker særdeles godt – mens noen av dem får litt forandring. Linus, Sivert, Sofie og Kaala sier litt om det i bildetekstene, og jammen er det ikke også en hilsen der fra Pingu.
Velkommen Kaia
For Kaia, som kom til oss denne uka, vil nok vinterferien handle om å gjøre seg enda mer kjent med fosterhjemmet sitt. Hun hadde ikke så gode forhold der hun var før, og heldigvis fikk vi et nytt fosterhjem forholdsvis snart etter at vi fikk henvendelsen om henne. Hun er en voksen dame på 13,5 år, som ikke hadde fått noe helsesjekk siden hun var liten, så vi var jo litt spente. Men alt var fint med henne også, så nær som litt tannstein. Den skal vi få ordnet opp med når hun skal tilbake til revaksine om en måneds tid.
For-alltid-hjem søkes
Kaia, i likhet med veldig mange av de andre kattene våre, har som mål å finne et for alltid hjem som passer henne dønn perfekt. Vi, på vår side, har som mål å få oppdatert hjemmesiden vår med alle de aktuelle kattene så snart som overhodet mulig – for det har ikke blitt gjort siden vi lanserte den… Når det er sagt, iler vi til med å legge til at dere som går i tanker om å ønske en ny pus velkommen inn i familien ikke trenger å vente med å ta kontakt! Vi kommer høyst sannsynlig til å ha noen gode forslag om katter som passer perfekt for dere, hvis dere tar kontakt med oss. Her er hvordan vi gjør det:
Enn så lenge –
Velkommen til oss, fine Kaia!
God søndagskveld til alle!
God vinterferie til alle som har det!
