Kvarten brukte god tid til å hilse på søsteren sin, Dua 
Det kan gå bra
Noe av det verste man kan oppleve som katteeier er at kjæreste pus blir påkjørt. Ofte er det fatalt, dessverre, og det eneste man kan gjøre mens tårene siler, er å bestemme seg for om pus skal kremeres eller gravlegges i hagen. Andre ganger blir pus «bare» skadet – og da er det all grunn til å holde motet oppe til det motsatte ev blir bevist.
Det fikk en familie på Fjellstrand oppleve nylig, og vi linker til historien nettopp for å minne om at man ikke må gi opp håpet. Det kan faktisk gå bra! Sånne situasjoner er også veldig gode eksempler på hvor lurt det kan være å ha forsikring på kjæreste pus.
Dua på gamle tomter
Den første gjengen vi tok inn fra Busteknøttkolonien, for drøye 3 måneder siden, var Una, Dua og Tress. Una var drektig, og er fremdeles i fosterhjem med mammaforpliktelsene sine for lille Pingu og «stesønnen» Busteknøttet Miraculix. Tress fikk komme tilbake til kolonivennene sine for lenge siden – og i går var det Dua sin tur.
Det var ingen gledens dag for Duas fostermor. Hun hadde nemlig blitt veldig glad i Dua, og gjort alt hun kunne for å integrere Dua med husets residerende katt. Av og til går sånne prosjekter veldig bra. Andre ganger gjør de ikke det, selv om man gjør alt riktig og gir det tid – som i dette tilfellet.
Vi var naturlig nok spente på hva Dua ville syns om å komme tilbake til gamle tomter, og på hvordan hun ville bli mottatt av de andre kattene, som ikke hadde sett henne på lenge.
Fasit ble at det gikk veldig bra. Dua virket litt forvirret med det samme, men kjente igjen både broren sin, Kvarten, og de tidligere menneskene sine. Etter å ha hilst litt på både den ene og den andre husket hun så absolutt hvor matfatet sto også.
Da vi stoppet innom i dag tidlig, på vei til «kjellerfamilien», var rapporten at Dua lekte og koste seg med de andre kattene, og hoppet opp på fanget til sin gamle pappa for å få kos. Alt vel der altså.
Fineste Dua har blitt ordentlig trygg og sosial mens hun har vært i fosterhjem, så det vil absolutt være mulig for et snilt menneske eller flere å få adoptere den søte jenta med det «skakke» øyet.
Familien Solvild
«Kjellerfamilien», ja, eller familien Solvild, som de egentlig heter. Mamma Solvild gjør seg fremdeles usynlig når fremmede skribenter kommer innom i alle fall, men ungene er det fart i!
Den som er mest frampå er Sofus, tett fulgt av søsteren Marlin. Sara bruker bittelitt mer tid på å komme fram, og Marius er den forsiktigste. Ikke så rart, siden det var han som hadde klart å kile hodet sitt ned mellom 2 steiner i kjelleren, i håp om å finne en vei vekk fra det fæle bråket. Han hadde definitivt den verste opplevelsen av alle ungene, og var den av dem som ble reddet sist.
Men felles for dem alle er at de spiser godt, leker godt, går på do som de skal, og er aldeles knusbedårende. Det er lov å lese adopsjonsbetingelsene våre og sende oss en melding hvis man tror man kan være den nye familien til en eller flere av dem. Det samme gjelder så klart også for de andre kattungene, og de flotte voksne kattene våre.
Sofus
Marlin
Sara og Marlin
Marius
Brytekamp
Brytekamp mellom Sofus og Marlin, mens Marius finner det best å holde nøye øye med fotografen.
Ta den!
Ingen grunn til å spare på energien!
Familien Nona
Skribenten har vært innom familien Nona siden sist også, og blitt like sjarmert i senk der, av Lilly, Lova, Mons og Magnus. I likhet med Solvild er mamma Nona skeptisk, men hun tør likevel å vise seg litt. Ungene hennes derimot, er trygge og fine og selvsagt verdens søteste – de også.
Vi må dessverre fortsatt avslutte med å minne om at utgiftene våre fremdeles ligger laaaangt foran inntektene våre…
Ha en fin mandagskveld!
PS – det går an å følge oss på Instagram også.
