EDIT: Jacobine og Leia kom hjem igjen i natt. ❤️❤️
Det er stadig stor aktivitet på Nesoddkatten – savnet og funnet. Det er akkurat like ille uansett hvilken katt som er savnet, selvfølgelig, men det røsker jo litt ekstra hvis det er ens egne. I dag likte vi dårlig å måtte legge ut etterlysning etter Jacobine og Leia, som bor sammen i fosterhjem i Stubberudveien, veien som går innover mot Frogn kirke. De har vært borte siden hhv 20.7 og 21.7. Riktignok er det varmt og sommer, og stesøsteren deres, Lillepus, tar seg en langtur rett som det er om sommeren. Det har imidlertid ikke Leia og Jacobine hatt for vane å gjøre, hittil i alle fall.
Leia og Jacobine er veldig gode venner, og henger sammen hele tiden. De er vant til å gå tur i skogen, sammen med fostermor. Vi håper inderlig det ikke har skjedd dem noe. Det letes selvsagt etter dem.
❤️
I dag ble Holly, som vi tok inn forrige søndag, offisielt Nesoddkatt. Den vakre jenta, som til forveksling lignet den katten fella egentlig var beregnet på, hadde vært savnet i et par måneder, og i mellomtiden har situasjonen i familien hennes forandret seg veldig. Vi er glade for at Hollys eier valgte å skrive henne over til oss. Vi er ikke tvil om at det er det beste for henne.
Holly blir 5 år gammel i høst, og er både kastrert og chip’et. Hun er liten, langhåret og helt sort i ansiktet og brunsort på resten av kroppen – og svært vakker. Hun er tillitsfull og aldeles nydelig av vesen også, og er glad for å få kos. Hun har levd mesteparten av livet sitt som innekatt, og viser ingen tegn til å ville gå ut av rommet hun bor i nå. Men hun er glad i selskap!
Fra og med i dag er altså Holly på utkikk etter et nytt permanent hjem. Den familien som får adoptere henne er veldig heldig. Ta kontakt med oss hvis du tror det er deg!
❤️
En av de aller første kattene vi omplasserte var en voksen herremann som hadde mistet matmoren sin. Den nye familien kalte ham Pusemann, og siden da har vi fått sporadiske og hyggelige rapporter om ham.
Forleden dag ville de igjen gi oss noen søppelsekker med pant. (Heia familien Pusemann for å være uoffisiell Nesoddmester i forbilledlig ren og pen pant, forresten!) Da vi kom for å hente panten, kunne de gledesstrålende fortelle at Pusemann hadde blitt onkel, og at han skjøttet rollen på aller beste vis. Onkel Pusemann passer de nye tvillingene som om han aldri skulle gjort noe annet.
Vi gratulerer så mye, og syns både Pusemann, tvillingene og resten av familien har vært veldig heldige med hverandre. En god bonus er jo dessuten at tvillingene får redusert risiko for å utvikle allergier, siden de eksponeres til dyr fra start. (Det er for varmt til at skribenten orker å lete etter kilder i skrivende stund – så ørlite forbehold om at hukommelsen spiller oss et puss her.)
❤️
I dag er det en uke siden Linus fikk begynne å være ute. Vi innrømmer at vi kanskje var en smule mer spent på hvordan det ville gå enn hva vi ga uttrykk for. Linus stakk jo av gårde noen ganger fra det forrige fosterhjemmet han bodde i, og gikk tilbake til området han bodde i før. Skulle han gjort det fra der han bor nå, ville det vært en nokså mye lenger tur, som også ville inkludert å krysse en del veier.
Men det har gått så fint! Linus’ foretrukne rutine er å være ute om natten og inne om dagen. Presis kl 05.30 mjauer han «slipp meg inn, er du snill» til fostermor. Og da gjør fostermor det.
Linus er fremdeles ledig for adopsjon! I likhet med Holly er Linus også svart og langhåret og rivende vakker, og den som får ham er veldig heldig. Og han er kastrert og chip’et. Men til forskjell fra henne så er han en ordentlig stor pus, og han trenger gode utemuligheteter. Ta kontakt hvis du tror det er hos deg han hører hjemme.
❤️
Mens vi er inne på adopsjon, så minner vi om at vi har flere som er klare. Jackson, Sirikit og Brage for eksempel. Leo og Tassen også. Og Black og kanskje Twilight. Og kanskje noen til, litt avhengig av hva du og hjemmet ditt kan tilby av muligheter. Siden Nesoddkatten – til adopsjon ikke er helt oppdatert for tiden, oppfordrer vi alle som ønsker en ny pus eller flere inn i familien om å bare ta kontakt med oss.
❤️
Vi blir nødt til å avslutte med et lite hjertesukk i dag. Denne spalten er ikke fylt med mye dramatikk for tiden. Det er jo på en måte en god ting – men samtidig ikke. Det er enormt mange katter som trenger hjelp rundt omkring, og vi kan ikke egentlig få sagt hvor lei oss vi er for å ikke ha mer kapasitet enn hva vi har. Vi håper inderlig at dette vil løse seg i løpet av overskuelig framtid. Enn så lenge får vi bare gjøre så godt vi kan med den kapasiteten vi har.
God søndagskveld!
