Det er veldig hyggelig å dele livet sitt med et dyr. Eller flere. Felles for de fleste er at de gir så uendelig mye tilbake til menneskene sine. En av fordelene med å ha katt, er at de lufter seg selv hvis de har gode utemuligheter. Riktignok er mange katter glade i å gå tur sammen med folkene sine, men de er ikke avhengige av turfølge for å få kost seg utendørs.
Uansett hvor hyggelig det er, skal man ikke anskaffe seg verken katt eller andre dyr før man har tenkt igjennom om man er villig til å forplikte seg til ansvaret som følger med. Katter trenger mat, litt utstyr, tilstedeværelse fra familien sin, helsesjekk en gang i året og for øvrig veterinærhjelp når det plutselig trengs. Om den ikke allerede er kastrert, vaksinert og chip’et når man får den, trenger den det også. Alt dette er ikke gratis, men absolutt overkommelig for de fleste – særlig om man har vært så lur å forsikre katten sin fra start.
For tiden har Nesoddkatten en del veldig fine katter som søker nye hjem. De er voksne, i ulike aldre og med ulike bakgrunner og personligheter. Felles for dem alle er at de er vaksinert, kastrert, chip’et og stapp fulle av kjærlighet som bare venter på å bli øst ut over de nye menneskene deres.
Vi legger ved bilder av dem her i dag. Kanskje har vi også noen flere på lur, som – av ulike årsaker – har litt spesielle behov. Det vi håper, er at de av dere som har bestemt dere for å innlemme en eller flere katter i familien vil ta kontakt med oss. Send oss en melding der dere forteller litt om dere selv, og legg ved telefonnummer så vi kan ringe dere og slå av en prat.
I løpet av telefonsamtalen tipper vi at vi har fine forslag til hvilke av kattene våre som kan passe hos dere, og som dere dermed bør komme på besøk til.
❤️
Av og til passer det ikke å skaffe seg et dyr, uansett hvor gjerne man vil. Det kan være fordi man vet man skal flytte om et år eller to, at man ikke har råd for tiden, eller andre grunner.
Da kan det å bli fosterhjem være en genial løsning. Som fosterhjem forplikter man seg bare for det tidsrommet man selv bestemmer. Man får også alt utstyret man trenger, og man får alle utgifter dekket. Den eneste forskjellen på å være fosterhjem og å ha en egen katt, i tillegg til det som allerede er nevnt, er at alle «store» avgjørelser tas i samarbeid med oss, og at man på et eller annet tidspunkt må ta farvel med katten, når den flytter til et permanent hjem.
Å ta farvel kan være nokså tåredryppende. Det er likevel så INNMARI verdt det, når man vet at man har vært delaktig i å hjelpe pusen videre, og at man dermed åpner opp for at en ny hjelpetrengende sjel får innpass.
Vi har et SKRIKENDE BEHOV for nye fosterhjem. Ta kontakt med oss om du tror dette kan være noe for deg, eller om du bare har spørsmål om det.
❤️
Det hender rett som det er at vi blir kontaktet av folk som vil ha råd om det ene eller det andre. Her forleden var det noen som lurte på hva vi ville gjort hvis det var vår hund som hadde blitt angrepet av en katt, «helt ut av det blå». Katten hadde visstnok gjort det før, og hadde en eier som mente at hun ikke kunne gjøre noe, for katten var bare sånn.
Vårt forslag var først å snakke med eieren igjen, og deretter ev Mattilsynet eller politiet, avhengig av utfallet av praten med eieren.
Det eieren trenger å høre er både at det katten hennes gjør er hennes ansvar uansett, og at de færreste katter som er friske og glade angriper «helt ut av det blå».
En liten digresjon: vi hører av og til folk si at katten deres aldri var syk og trengte veterinær og ble skikkelig gammel likevel. I slike tilfeller er det overveiende sannsynlig at katten levde med helseproblemer som kan ha vært smertefulle, men som eieren ikke la merke til. Katter skjuler nemlig at de har vondt, så godt de bare kan. En årlig helsesjekk, som inkluderer vaksine, hører med til et godt kattehold uansett hvor frisk katten er.
Tilbake til katten som angrep. Eieren må i første omgang ta katten til veterinær for å finne ut av om den feiler noe. Om den ikke gjør det, bør hun søke hjelp til å finne ut av om det er noe i miljøet til katten som stresser den.
Enda en digresjon: vi har overtatt en del katter fra eiere som i utgangspunktet har kontaktet veterinær for å få den avlivet, fordi den gjorde fra seg på steder den ikke skulle. Ikke en eneste av kattene har gjort det igjen etter at de har kommet til oss. Hver eneste gang har det vist seg at det var noe ved miljøet kattene var i som var årsaken, ikke katten.
Tilbake til katten som angrep igjen. Om man har en katt med uønsket oppførsel, som er fysisk frisk, bør man søke hjelp til å finne ut av om det kan komme av noe i miljøet. Man må ikke nødvendigvis starte med atferdsterapeut, selv om slike kan være til stor hjelp. Start med å søke gode kilder på hvordan katter bør ha det, og vær villig til å innse at noe kanskje bør endres hjemme hos deg.
Om resultatet (mot formodning, tror vi) skulle bli at katten som angrep er både frisk og glad og trives i hverdagen sin – men bare liker å hoppe ut av hekken og fly på andre, er det eiers ansvar å sørge for at den ikke får mulighet til det. For eksempel ved å la den få en romslig kattegård.
Vi hadde et ærend innom familien Fighter i dag, og kunne ikke motstå fristelsen til å ta noen bilder av gullet. Vi legger dem ved, selv om han ikke er ledig for adopsjon. Men følg ham gjerne på Instagram!
Del gjerne dagens betraktning! God søndagskveld!
