Søndag 27.11.22

Tida flyr! I dag er det jammen 3 år siden skribenten og 7 katter flyttet inn her vi nå bor. Kattene var aller siste del av det store flyttelasset, og klokka var over midnatt da vi endelig var framme. LilleVill, Esme og salige Sirikit skulle bo med skribenten i skribenthytta, og Burma og Totusene i kattecampingen, tvers over tunet. Siden da har nye katter kommet til og reist igjen, og stedet utvikles stadig. Vi er veldig godt fornøyde med å være her vi er, samtidig med at vi gleder oss til videre utvikling.

Kasper hilser god advent

I dag er det også første søndag i advent, og det er fineste Kasper som får æren av å overbringe gode ønsker på vegne av oss alle. Han var skikkelig uheldig i går, stakkars, for noe har skjedd med halen hans. Den sto ikke rett til værs som den pleier, og det gjorde såpass vondt da fosterfar kom borti den at Kasper måtte frese ordentlig til ham.

Vi tror det kan være en katt i nabolaget som har bitt ham. Hvis ikke han er vesentlig bedre i morgen, blir det nok en tur til vet’en for å finne ut av det. Kasper hilser og sier at han vil ha ro, men vil gjerne at folk sender ham snille tanker om god bedring. Han syns også det er veldig hyggelig hvis noen forelsker seg i ham etter å ha lest mer om hvilken go’ing han er her:

Vandrepus

I et halvt års tid nå har vi lurt på hvordan vi skulle klare å få tak i en katt som har vandret fram og tilbake langsmed Garderveien, fra Slottet og helt bort til fylkesvei 156. Den har gått sånn i flere år, tildels med svære floker i pelsen, og er veldig sky. Siden den har vist null interesse for maten den har blitt tilbudt, har det ikke vært noe poeng å sette opp felle for den.

For et par dager siden ringte en dame som bor i området, og sa at hun hadde prøvd å bli venner med den siden august, og at hun nå hadde klart det. Den var inne hos henne, og kosete som bare det. Hvilken fantastisk god nyhet!

Da vi først dro dit, kunne vi egentlig ikke tro at det var samme katt. Den lignet så absolutt, men hadde en totalt annen utstråling enn hva vi hadde oppfattet at Vandrepus hadde. Ikke desto mindre hadde den vært ordentlig sulten, og krevd temming i flere måneder før den våget seg inn. Den var dessuten full av både innvollsorm og en nokså stinkende diaré.

Etter å ha vært på besøk i dag også, er vi mindre i tvil om at dette faktisk er Vandrepus.

Vi kommer uansett til å få en time til en ordentlig helsesjekk for den så snart som overhodet mulig, og håper vi slipper å komme med dårlige nyheter i så henseende neste søndag. Kryss gjerne fingrene for Vandrepus også!