I dag handler det om katter som flytter, på nokså ulike vis. Kasper og Cato Vandrepus flyttet til hver sin veterinær, men har heldigvis flyttet ut igjen. Otto har flyttet til nytt hjem. Oliver har vært på besøk hos Peik, og sier han gjerne vil flytte inn der.
Om mating av andre sine katter
Vi kommer tilbake til disse, men starter i stedet med Tunapus. Hun ble meldt savnet på Nesoddkatten – savnet og funnet for en ukes tid siden. Heldigvis kom hun hjem igjen etter en stund, uthvilt og mett – men siden da er hun bare såvidt hjemom daglig. Eieren hennes tror noen andre inviterer henne på både kost og losji, og liker det dårlig. Det forstår vi godt.
Det er dessverre en del mennesker som mater katter enten kattene trenger det eller ei. Noen av dem synes å tro at enhver katt som bare går en liten tur trenger hjelp, mens enkelte tilsynelatende ikke syns det er så farlig å stjele en katt hvis de syns den er søt. Eller kanskje de bare ikke tenker seg om?
Hvis man mistenker at pus har funnet seg et annet hjem i nabolaget, foreslår vi at man starter med å gjøre nabolaget oppmerksom på hvor pus hører hjemme. Lokale facebookgrupper, plakater i nabolaget og / eller lapper i postkassene er gode kanaler for sånt. Skriv også at pus ikke har godt av mer mat enn det den får hjemme. Be dessuten om tips fra folk som har sett hvor pus går.
Hvis ikke dette gir resultater, kan man jo prøve med gps på pus, hvis den aksepterer det, eller et halsbånd med navn, adresse og telefonnummer – og kanskje også påskriften «Ikke mat meg eller ta meg inn.» Hvis dette ikke gir resultater, får man gå fra dør til dør, ringe på og spørre!
Uansett hvor oppgitt man måtte være, er vårt beste tips at man snakker hyggelig med dem som i praksis prøver å overta pus. Det er veldig, veldig mye lettere å bli enige hvis man klarer å beholde roen.
Så, til de av dere som mater og tar inn katter. Dere gjør en veldig god gjerning hvis pus faktisk trenger hjelp! Men hvis den ikke gjør det, er det bare dårlig gjort overfor familien til pus, som savner den og er bekymret når den ikke kommer hjem som den pleier.
Det dere uansett må gjøre hvis dere tar ansvar for en katt – for det er det dere gjør hvis dere gir mat og / eller ly – er å søke etter eier. Dere finner gode tips om hvordan her:
Drømmehjem funnet
Hurra for Otto! Drømmehjemmet hans så presentasjonen hans på hjemmesida vår, og forelsket seg. Først var han på besøk, og så flyttet han inn nå på fredag. Den nye matmoren hans melder at det går veldig fint. Lykke til videre i livet, fineste Otto!
For ikke så lenge siden tok familien til Peik kontakt med oss igjen. De adopterte Peik da han var kattunge, for drøyt 6 år siden, og nå ville de gi ham en ny venn, hvis vi hadde en vi trodde kunne passe.
Det hadde vi, og i går tok vi med Oliver på besøk. Det var så koselig å se Peik igjen! Den lille kattungen vi husker med så stor glede har blitt en stor og flott kar, som åpenbart har det veldig godt med familien sin.
Møtet mellom Oliver og Peik foregikk dels med at Oliver lå inne i transportburet sitt, og dels med at han også fikk gå fritt i rommet. Møtet mellom de to gutta kunne ikke gått bedre. Det var respektfull nysgjerrighet, og ingen tegn til aggresjon. Det betyr at Oliver flytter inn hos Peik og familien om ikke så lenge.
Peik 
utenfor buret og Oliver inni buret hilser på hverandre for første gang.
Vandrepus
Forrige uke skrev vi om Vandrepus, og i dag kan vi fortelle at besøket hos veterinæren gikk fint – er vi ganske sikre på. Han fikk nemlig bo på klinikken i 3 døgn. Cato Vandrepus, som den fine ca 2 år gamle gutten nå heter, har fått helsesjekk, vaksine og chip, og har dessuten blitt kastrert.
Grunnen til at han ble boende noen dager, er at han hadde så voldsom diaré. I verste fall kunne det skyldes at han hadde giardia, som er en skikkelig guffen parasitt som er veldig smittsom. Men diaréen ble borte, og nå har han flyttet midlertidig inn på enerom i ett av fosterhjemmene våre. Det virker fremdeles lovende, så han er nok klar for neste fosterhjem allerede til uka.
Etter å ha undersøkt litt mer er vi også sikre på at han faktisk er den Vandrepus som vi har ønsket å få inn en del måneder nå. Han er dessuten ca verdens snilleste pus!
Kaspers hale
Så var det stakkars Kasper, da. Han har også vært hos vet’en siden sist, da det viste seg at han hadde et voldsomt sår på haleroten. Han er ordentlig snill og tålmodig, for nå er det både krage, smertestillende, antibiotika, daglig sårstell og honningsalve som gjelder. Vår lille helt tar det imidlertid med fatning, men var takknemlig for å kunne sende stafettpinnen for adventshilsing videre til Oliver og Peik.
