«Business as usual» hos Nesoddkatten betyr et ganske bredt spekter av oppgaver og hendelser; katter skal stelles for, sosialiseres, koses med, letes etter, fanges inn, fraktes til veterinær, sørges eller gledes over alt etter som, etc. Folk skal snakkes med, kontorarbeid skal gjøres og nye kattehus og -gårder skal planlegges. Det som derimot ikke er så vanlig er at katter skifter kjønn.
Maia kom til oss i midten av april. Det viste seg, bare i løpet av de første timene den unge jenta var her, at hun var en ordentlig luring. Hun ble levert til oss om kvelden, etter å ha blitt tatt i felle, og plassert i «hybelen» i kattehuset. Hun, som alle var enige om at var en temmelig ung jente, befant seg ikke i hybelen neste morgen. Etter en omfattende leteaksjon, etterhvert med ørlite grann stigende puls, ble hun funnet. Hun hadde skviset seg inn i en smal glipe mellom en vegg og en kommode i kattegården. Puh. Vi valgte å ta tiden til hjelp, framfor å sette hardt mot hardt, og har dermed langt på vei latt ultrafeminine Maia få lov til å bestemme når hun var klar for å vise tillit og bli venner.
På tirsdag var endelig tiden inne for at hun skulle få «full pakke» av veterinæren. Skribenten avleverte frøkna, var sammen med henne til hun hadde fått litt å slappe av på, og dro så på jobb.
Såvidt ombord i Nesoddbåten ringte telefonen. Hei, sa veterinæren, nokså lattermild. Maia er en gutt! 
Hæ?!??!? Du tuller med meg nå, ikke sant??? Men det gjorde veterinæren altså ikke.
Hæ?!??!? Du tuller med meg nå, ikke sant??? Men det gjorde veterinæren altså ikke.Det er faktisk ikke første gang i verdenshistorien det skjer at noen har tatt feil av kjønnet på en katt. Det skal likevel innrømmes at maska var ganske lang ganske lenge på akkurat den turen over til Aker brygge. Muligheten for å avvikle Nesoddkatten til fordel for å begynne å samle frimerker eller noe sånt ble vurdert, om vi ikke husker helt feil…
Siden tirsdag har altså vesle Maia med de store divafaktene vært hannkatten Majus på ca 3 år. Han var særdeles lite imponert over oss helt i starten av sitt kastrerte liv, og har hittil satt foten ettertrykkelig ned for ethvert forslag om fotosession. Men til alt hell begynner han nå å vise tegn på tilgivelse, så vi regner med vi har noen bilder til dere neste søndag.
Forrige uke fortalte vi kort om at Linus og Felix hadde flyttet til et ordentlig hjem. Det vi ikke orket å fortelle da, fordi vi var så preget av å ha mistet Tinka pga nyresvikt, var at Linus også fikk symptomer på nyresvikt. Dagen etter at Tinka døde, bar det altså inn igjen til klinikken, med en ny katt. Blodprøvene viste igjen forhøyede verdier, og dermed igjen innleggelse med væskebehandling over natten. Vi innrømmer glatt at vi «hadde hetta» selv om Linus’ verdier bare var litt over normalområdet, der Tinkas hadde vært skyhøye.
Til alt hell responderte Linus godt på væskebehandlingen. Neste dag var alle verdiene hans normale, og han kunne få bli med hjem. Det overveiende sannsynlige er at nyreproblemene skyldtes at han åpenbart hadde hatt dårlig tilgang på mat i de nesten 7 ukene han hadde vært på rømmen. Det vet vi, fordi han hadde begynt å tære på muskelmassen sin. Vi er veldig glade for at han fikk behandling i tide, og dermed ble frisk igjen.
Linus og Felix hadde ikke rukket å bli kjent med hverandre da de begge bodde i kattehuset, så vi tok en sjanse da vi lot begge flytte til samme fosterhjem. Avtalen var at dersom det ikke skulle gå bra, skulle vi hente Felix igjen.
Hittil ser det fremdeles lovende ut, selv om ikke gutta akkurat er bestiser ennå. Men takket være 2 særdeles dyktige og dedikerte fosterforeldre, og stort nok hus til at ingen trenger å gå oppå hverandre, har det vært mindre fresing enn avventende stirring. Snutehilsing har begynt å komme, og felles måltider går fint.
Hvorvidt unge Felix blir ledig for adopsjon etterhvert skal vi derfor vente litt med å avgjøre. Det vi imidlertid er helt sikre på, er at Linus aldri mer skal behøve å flytte! Han har måttet flytte mer enn nok i løpet av livet sitt, og vi unner ham så inderlig vel å ha funnet drømmehjemmet, enten det viser seg å bli med eller uten Felix etter hvert.
God søndagskveld!
PS 1 – I bildene finner dere også litt om Teddy.
PS 2 – På tross av gode veterinæravtaler renner pengene fort ut om dagen. Vi er SÆRDELES takknemlige for påfyll på kontoen! Se bildene for info om mulighetene.
