My er en aldeles nydelig jente. Den helhvite snart 8 år gamle skjønnheten med den korte og silkemyke pelsen har vært hos oss i 9,5 uker nå. Hun er veldig tillitsfull og kosete med oss 2-beinte, og finner seg godt til rette i suiten vi har laget til henne. Hun er rett og slett en veldig grei og takknemlig jente å ha med å gjøre.
Det eneste som er vanskelig med My, er at hun ikke finner ut av det med andre katter. Hun er redd dem, hvilket hun viser ved å frese til dem, hvilket igjen selvsagt trigger de som blir frest til. Dette har ikke blitt bedre på den tiden hun har vært her, hvilket er grunnen til at vi bygget den romslige suiten til My.
Vi håper at suiten blir ledig snarest mulig. My har vært klar for et nytt hjem lenge allerede, men hittil er det ingen som har vist interesse for henne. I alle fall ingen som kan tilby henne det hun trenger: Et stabilt og rolig hjem uten små barn og andre dyr, og som har gode utemuligheter – aller helst i et område der det ikke kryr av andre katter. My har tilpasset seg livet i vårt lille kattehus på imponerende vis, men i utgangspunktet er hun veldig glad i å kunne være «ordentlig» ute også. Hun er selvsagt både kastrert, vaksinert, chippet og har fått ormekur. My har også testet negativt på FIV / FelV.
De av dere som forelsker dere i My, og mener dere stemmer med hvordan vi beskriver drømmehjemmet hennes – les gjerne adopsjonsprosedyren vår, som ligger i bildene i dag. Vi mener vi skal klare å lage en ordning som ivaretar smittevernskravene som råder for tiden. My gleder seg så veldig til å få sitt eget for-alltid-hjem hos snille folk, og vi unner henne det så inderlig vel.
Det har hittil ikke vært noen som har savnet vesle Maia. Hun har fått time hos vet’en for «full pakke» på torsdag. Mer om henne neste søndag.
Er det noe det er mye av på Facebook, så er det kattegrupper av ulike slag. Felles for en del av dem er at kommentarfeltene har lett for å fylles med drittslenging dersom temperaturen blir høy nok og gruppa ikke administreres strengt nok. Vi pleier å holde god avstand til de fleste av disse kommentarfeltene. Ikke desto mindre hender det at det glipper. Her følger ukas hjertesukk (som ikke kommer fra noen av Nesoddkattens grupper eller sider).
Noen poster et spørsmål i en kattegruppe, om hvorvidt medlemmene i gruppa mener det er generell aksept for avl på huskatter. Innlegget inviterer altså til diskusjon, vil mange mene. Ikke overraskende kommer det mange reaksjoner. Alle svarer nei, og de fleste begrunner det også godt. Så kommer det et svar fra en som mener det er helt ok hvis man gjør det på «ansvarlig» vis. Det forholdsvis lange svaret avsluttes med at hun bare vil si sin mening, ikke ha noe diskusjon.
Hvor blåst går det an å bli? Selvsagt fikk hun svar, og de første var både respektfulle og saklige. Men etter hvert som hun som avlet begynte å skyte i alle retninger ble det jo litt ampert. Om dette hadde vært en engangsforeteelse hadde det jo ikke vært SÅ farlig kanskje, men det synes dessverre å være en hel del som velger å la kattene sine reprodusere som føler seg utrolig krenket hvis noen prøver å fortelle dem at det er en dårlig idé.
For N’te gang, og det blir nok ikke siste gang heller:
MAN SKAL IKKE AVLE PÅ HUSKATTER!
MAN SKAL HELLER IKKE LA FERTILE (UKASTRERTE) KATTER FERDES FRITT UTE!
ÅRSAKEN ER AT DET ER SÅ MANGE TUSEN HJEMLØSE KATTER I NORGE SOM LEVER MISERABLE LIV!
Hvis man ikke skjønner det – på tross av at man er med i kattegrupper der dette er et tema stadig vekk – er man enten tjukk i huet eller godt over snittet egoistisk. Sånn. Der sa vi det. Igjen.
God søndagskveld!
