Den ledige hybelen vi skrev om forrige uke var ikke ledig lenge. Onsdag morgen fikk vi forespørsel om vi hadde plass til en liten pus som virret rundt på Heer og var nokså forskremt. Onsdag kveld gikk hun i fella til FOD, og ble deretter kjørt til oss.
Den vesle jenta – vi er i alle fall nesten helt sikre på at det er en jente – er liten og ubegripelig søt. Dette på tross av at hun var dekorert med en god del flått, og hadde ustelt og delvis tovete pels. Hun er ikke chippet. Vi har kalt vesla for Maia.
Maia er veldig redd for mennesker, og magefølelsen tror det er mer sannsynlig at hun har blitt dumpet enn at hun har gått seg bort. Ikke desto mindre vil vi selvsagt etterlyse en ev eier. Hun skal, som alle andre Nesoddkatter, få alt hun trenger av oss, inkl et godt permanent hjem når hun er klar for det, dersom ingen eier melder seg.
Ellers går det framover med både Jonas og Noa. Jonas liker veldig godt å få kos når han ligger inne i doavdelingen, men syns det er litt skummelt hvis han oppholder seg andre steder i hybelen sin. Fostermor jobber med saken. Uupsi, en av hundestesøstrene hans, gleder seg vilt til at han tør å komme ut av hybelen og hilse på henne. Jonas er foreløpig litt i tvil. Uupsi er en stor jente!
Noa tilbringer stadig mer tid utenfor hulen sin, og har blitt venner med sine stebrødre Leo og Tassen. Han må likevel vente litt til med å få komme helt ut til dem, siden han fremdeles syns fostermor fortjener mer fres enn godlyd. Men det tåler hun. Fostermor vet av erfaring at fres forvandles til maling med tiden.
Vi skrev at Maia gikk i fella til FOD. De har jo i utgangspunktet mye større kapasitet enn oss, men selv om vi bare er i april, begynner kapasiteten rundt omkring å bli sprengt. Det er langt flere katter som blir født ute, dumpes, reises fra osv i sommerhalvåret enn om vinteren.
I den forbindelse vil vi foreta årets første påminnelse om at ikke alle katter som blir lagt ut på Nesoddkatten – savnet og funnet trenger hjelp. Av og til er det bare noen som lurer på hvor en eller annen katt hører hjemme. Ikke noe galt i det, i det hele tatt. Det er derfor ikke nødvendig å tagge oss som hjelper katter, av ren og skjær automatikk.
For det første er det mange av dem som legger ut katter som også tar direkte kontakt med oss, dersom de anser at den aktuelle katten er hjelpetrengende. For det andre følger vi jo nokså godt med selv også. Dersom vi får en følelse av at en katt trenger hjelp, tar vi som regel kontakt med den som legger ut innlegget.
Når dette er sagt, så er det selvsagt ikke forbudt å tagge folk man tror kan bidra med noe. Bare ikke gjør det helt ukritisk. Vi har ganske mye å holde på med som det er – og mange katter er bare glade i å gå tur.
God søndagskveld!
