Nesoddkatten har hjemmepåske i år, i likhet med resten av befolkningen. Når sant skal sies, så har vi jo det hvert år, da. Men nytt av året er at vi er på hytta likevel, siden det fine stedet vi fant og flyttet til i november faktisk er en hytte. Og med et kattehus som er en stadig mer modifisert campingvogn.
Påskens prosjekt har vært å bygge om soveavdelingen i campingvogna til en 4-roms suite, som foreløpig er My’s residens, samt en romslig hybel. Hybelen er i øyeblikket ledig for den første som måtte trenge den. Prosjektet er ikke helt komplett ennå. Både suiten og hybelen skal få hver sin uteplass, som vi regner med er klare i løpet av våren.
Vi er stolte av både suiten og hybelen – og av hele campingkattehuset. Likevel vil vi presisere at det optimale for en katt ikke er å bo på internat. Det optimale er naturligvis å ha et eget hjem hos snille folk. Men i og med at situasjonen for så mange norske katter er så ekstremt vanskelig, er et kortere eller lengre opphold på internat svært mye bedre enn å måtte klare seg helt på egen pote.
En del av kattene er uenige i det i starten av oppholdet. Det er forståelig. De har blitt fratatt friheten og de har heller ingen muligheter til å rømme unna de skremmende menneskene som fanget dem. Men så tør de etterhvert å begynne å smake litt på maten. Den er så god! Også viser det seg at den blir servert hver eneste dag! Sulten gnager aldri i magen lenger! Når det så begynner å vise seg at menneskene kanskje ikke er fullt så farlige som forventet, så virker internatlivet å bli ganske ok likevel.
Erfaring viser at det kan ta lang tid å å finne nye permanente hjem til kattene vi tar inn. Mange av dem er jo i private fosterhjem, og vår praksis – i motsetning til hos en del av de andre organisasjonene – er at fosterkatter får lov til å være ute dersom både kattene og omgivelsene er trygge. Disse kattene har det aldeles strålende.
De kattene som bor i kattehuset, derimot, kan ikke få lov til å gå fritt ute. Årsakene til dette varierer. Et par av dem er FIV-positive, noen av dem er ikke trygge nok på mennesker, og noen har bare ikke noe annet sted å bo. En del av ideen med kattehuset, både det eksisterende og det fremtidige, er at uteområdene skal være avgrenset og skjermet. Dette er både av hensyn til kattene og til naboene. Nesoddkatten skal definitivt ikke bidra til overpopulasjon.
Som nevnt kan det ta tid å finne gode hjem. Derfor er det viktig for oss at livet i kattehuset vårt skal ligne så mye på et liv i et vanlig hjem som overhodet mulig. Det innebærer både at vi er mye sammen med kattene, og at de har så god plass som mulig, både ute og inne.
Også i dag linker vi til billedpresentasjonen av kattene som søker nye hjem nå:
Ha en riktig god Påskesøndagskveld!
