«Neste søndag tror vi kanskje vi har en god nyhet.», skrev vi forrige søndag. Det har vi! Nå er skribenthuset endelig solgt! Hele prosessen har virkelig tatt sju lange og sju breie, men nå er vi altså omsider et stort skritt nærmere å realisere målet om et eget sted for Nesoddkatten. Vi leter med lys og lykte, og er takknemlig for alle tips. Send i så fall pm.
😸
Folk kontakter oss om ganske mye forskjellig. En gjenganger er at det har dukket opp en katt, som insisterer på å bli værende, og hva skal de gjøre med det?
På fredag fikk vi en sånn melding. Vi avtalte at familien skulle ta den inn, gi den kost og losji over natta, og at vi skulle komme og hente den dagen etter, om den ikke hadde chip. Som sagt, så gjort. Da vi ankom i går ettermiddag, viste det seg at den nydelig skipskattfrøkna faktisk hadde chip. Det er slett ikke alltid, dessverre.
I sånne situasjoner er vi alltid litt spente når vi ringer vedkommende som er oppført som eier. Det har hendt mer enn en gang at det ikke er spesielt hyggelig, av litt ulike og tildels ganske bisarre årsaker. Men i går var det bare glede – eieren ble så glad at hun gråt. Benny, som pusen heter, hadde klart å smette ut etter at familien bare hadde bodd på Fagerstrand i en uke. Dette var 2 måneder siden, og de har lett etter alle kunstens regler, bl a med annonse på Nesoddkatten – savnet og funnet, uten hell. Nå hadde de egentlig gitt opp håpet om å få henne tilbake.
Benny, hennes 2 hundesøsken, familiens 5-åring og de andre i familien er alle svært lykkelige over å være gjenforent. Vi er glade for at vi kunne hjelpe – og vi bruker denne anledningen til å minne om hvor viktig det er å IDmerke kattene deres! Hvis Benny ikke hadde hatt chip, hadde det tatt mye lenger tid å finne folkene hennes. I verste fall hadde det ikke vært mulig – og en høyt elsket familiekatt ville etterhvert blitt adoptert ut til andre.
En liten ting til, til dere som savner katter som har vært borte lenge – ikke gi opp håpet! Det er mange eksempler på «mirakelhistorier.»
❤️
I fjor sommer ble vi bedt om hjelp til 3 katter der eieren var alvorlig syk, og etter en stund døde. Heldigvis klarte vi å finne gode (foster)hjem til både Siri, Rasken og Lucie. I forrige uke ble vi bedt om hjelp til 5 katter som hadde mistet matmoren sin på forsommeren.
Den største utfordringen vår har alltid vært kapasitet. (Det er noe av grunnen til at vi gleder oss så vanvittig til å få et eget sted.) Det å skulle plassere 5 katter er virkelig ikke enkelt – men jammen dukket det ikke opp 2 nye fosterhjem, i dønn perfekt tid.
I dag har Simba og Hvitlabb blitt installert i det ene nye fosterhjemmet. Kalle har blitt installert i skribenthuset, og venter på at Skyr skal følge etter til uka. Aurora skal få komme til det andre nye fosterhjemmet ved første anledning. Vi håper å ha alle i hus innen neste søndag.
Dette er godt voksne, store, veldig forsiktige, men vennlige katter. Vi har allerede fått klappe dem alle sammen, selv om de fremdeles er reserverte. De skal få «lande litt» i sine respektive fosterhjem før de får helsesjekk hos veterinær. Vi ønsker dem velkommen, krysser fingrene for at de er friske og raske, og gleder oss til å bli litt mer kjent med dem før vi legger dem ut for adopsjon.
❤️
Det hender også, en veldig sjelden gang, at vi hjelper folk med deres egne katter. Vi understreker at det er rent unntaksvis, bare dersom vi har mulighet, og vi ser at eieren er i en situasjon som er svært vanskelig. Nå har vi en tynn liten Engel i vår pleie. Han er en nydelig pus, som eieren og vi – og forhåpentligvis nå også dere – heier på alt vi bare kan. Det trenger han.
❤️
Holly fikk besøk i går! Og forelskelsen som oppsto var gjensidig! Hun flytter neste lørdag!
God søndagskveld!
