Nesoddkatten var på marked i går, på Digerud grendestue. Det var et ordentlig drittvær, så vi var takknemlige for å bli anvist plass inne, i entreen til hovedhuset. Der fikk vi akkurat plass til det vi ville, og det ble riktig så fint, om vi så skal si det selv.
På tross av regn, regn og atter regn var det absolutt litt publikum som hadde tatt turen, og vi hadde flere gode og / eller interessante samtaler med en del av dem. Hovedmotivet vårt for å delta var å sette fokus på viktigheten av kastrering og IDmerking, i tillegg til å selge de fine kortene til Wenche, få flere grasrotgivere, og få vist fram de 8 nydelige Nesoddkattene som søker gode, permanente hjem.
Det gledelige er at det faktisk er en del folk som er helt på linje med oss mht at kastrering og IDmerking er en selvfølge. Det ugledelige er at det fremdeles – også blant tilsynelatende ellers «oppegående» og hyggelige folk – er ganske mange som helt skygger banen når dette emnet kommer opp. Å snu avleggse holdninger er et laaaangt lerret å bleke. Men vi gir oss aldri!
😿
Vi kan ikke skryte av å være spesielt gode på katteoppdragelse for møblerte hjem. For eksempel så er det i utgangspunktet meningen at kattene – i alle avdelingene av skribenthuset – spiser maten sin i skåler som står på gulvet. Men med mange «til gulvs» hender det jo at det er lettere å få noenlunde matro hvis enkelte av kattene får litt fred fra de andre under måltidet.
For å gjøre en halvlang og noe detaljrik og snirklete historie kort: Sirikit fikk omsider viljen sin, og ble servert på bordet. Etterhvert skjønte Jackson tegninga. Nå er vi tilbake til start, med 3 katter som riktignok starter med sin egen porsjon, men som så hhv prøver å spise opp andres porsjoner før de er ferdige, eller prøver å forhindre at dette skjer. Unntatt at nå foregår alt oppå bordet og ikke på gulvet. Akk ja. Det er jo ikke en stor katastrofe.
😸
Neste søndag tror vi kanskje vi har en god nyhet. God søndagskveld!
