Forrige søndag håpet vi at vi ville ha gode nyheter i dag, og – HURRA! – det har vi! Full pott, til og med, om det vi skrev om sist.
Leia var etterlyst «over alt», men spaserte rolig inn katteluka aldeles på egen pote, og hoppet opp i sofaen til fostermor på tirsdag, nøyaktig en uke etter at hun forsvant. Hun var verken ekstremt sulten, skitten eller noe som helst, så oddsen er vel at hun bare har vært på en litt omfattende tur. Ikke desto mindre er både fostermor og alle vi andre veldig glade og lettet over at frøkna er vel hjemme igjen.
❤️
Bildet over er av fineste Leia trygt tilbake på et av favorittstedene sine.
Som vi skrev forrige søndag, møtte vi My for første gang for 4 år siden. Borettslaget som eieren hennes bodde i hadde bedt oss om hjelp til å få kontroll på katteholdet, i forståelse med vedkommende selv.
Det var snakk om 4 katter i tillegg til My: Malin, Totus og en hvit hann, som alle var ungene hennes, samt «den ville» gamlepusen, som trolig er pappaen til alle sammen, og sannsynligvis også til en del andre katter i nabolaget. Avtalen var at My skulle tilbake til eieren, etter å ha blitt helsesjekket, kastrert, vaksinert og chip’et. De andre skulle vi overta, gi «full pakke» hos veterinær, sosialisere og omplassere. Av ulike årsaker fikk vi aldri inn gamlepusen, før nå.
Vi har hatt god hjelp av en snill nabo på dette prosjektet. Hun har sørget for mat og vann i øve / rekognoseringsperioden, samt vært behjelpelig med å identifisere kattene. Helhvite My er lett gjenkjennelig, men viltkameraet har vist at det totalt har vært 5-6 katter som har besøkt pop-up restauranten vår jevnlig. Noen av dem ser nokså like ut.
Den første katten som gikk i fella var bom. Han liknet såpass på gamlepusen at vi tok ham inn, men da han ble sluppet ut av fella i kattegården vår skjønte vi at dette måtte være feil katt. Han var rett og slett for grei og velstelt, selv om han ga tydelig uttrykk for at han ikke satte pris på situasjonen han var kommet i. Heldigvis var den fine gutten chip’et, og ble kjørt tilbake igjen med det samme vi hadde identifisert ham. Han ble sluppet ut på samme sted han gikk i fella, og ruslet deretter så rolig og fornøyd av gårde at vi ikke fant grunn til å kontakte eieren hans om kidnappingen vi nettopp hadde gjennomført.
Deretter ble det full klaff: My gikk i fella torsdag kveld, og gamlepusen sent fredag kveld.
Hittil går det etter forholdene bra med både de nyankomne, og Totusene og Burma, som plutselig har fått 2 nye romkamerater de nok synes er litt rare. My ble installert i en hundeburhybel og reagerte umiddelbart med å krype sammen og bli passiv. Denne tilstanden alternerer hun med å være ekstremt kontaktsøkende og kosete.
Gamlepusen var fryktelig sinna over å være fanget. Da vi skulle ha ham ut av fella og inn i den store hybelen vi hadde laget til ham i den ene delen av kattegården, klarte han å smette ut i hoveddelen av den. Der klatret han veggene for å prøve å finne en utgang. Vi snakket rolig med ham, og lot ham holde på. Til slutt fant han seg en hylle helt oppunder taket der han la seg.
Vi vurderte det som best å bare la ham bli der. Neste morgen lå han på samme sted, lei seg og resignert. Han hadde verken spist, drukket eller vært på do. Selv om vi vet at det beste som kunne skje ham var at han nå fikk hjelp, røsker det litt i hjertet å se hvor triste katter kan bli med en gang de har kommet inn.
Vår gode nabohjelper tror gamlepusen kan være 8-10 år, og understreker TROR. Hun sier at eieren fortalte at pusen pleide å komme inn om natten for å spise. Vi tror ingen, heller ikke eieren, fikk ta på den. Den var sjelden å se, men av og til kunne den sitte ute og «se skeptisk» på folk, i følge naboen.
Gamlepusen bærer preg av å ha levd et vanskelig liv. Han har heldigvis beveget seg mer rundt nå, og er roligere selv om han fremdeles freser til oss. Men han synes åpenbart at serveringen vi tilbyr er veldig bra siden han både har spist og drukket godt, og vært på do. Vi er optimister, og tror at det er en ordentlig go’ing på lur inne i den store, redde kroppen.
Vi skal selvfølgelig holde dere orientert om utviklingen framover.
❤️
For de av dere som ikke har sett advarselen om salmonella som vi delte for noen dager siden, anbefaler vi at dere leser det. Salmonella kan ha veldig ulik effekt på ulike katter, men i verste fall kan det være såpass alvorlig at pus kan dø av det, hvis den ikke får hjelp i tide. Vårt beste tips er at hvis pus får nedsatt almenntilstand, oppsøk veterinær!
❤️
Fineste Hvitlabb fikk besøk på fredag. Eller, sannheten er vel egentlig at Hvitlabbs fostermor fikk besøk, for Hvitlabb syntes det var best å holde seg under dusjkabinettet. Besøket hennes, som gjerne vil adoptere en pus, tok det med imponerende fatning. Vi tror denne fine familien trenger en pus som er noe mer robust enn Hvitlabb, så vi får se hva som vil seg litt etter hvert.
❤️
Fremdeles er ikke forslaget om lovpålagt ID-merking av bl a katter ferdigbehandlet i Stortinget. Det ville bety ENORMT om dette gikk igjennom. Kunne dere tenke dere å dele underskriftskampanjen, også selv om dere har gjort det før? Takk!
https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt…
❤️
Av og til får vi hyggelige hilsener fra katter som har blitt adoptert ut. Det gjorde vi i dag, fra familien til Brage og Jackson. Jackson har kost seg på skogstur, mens litt forsiktigere Brage foretrakk å kose seg hjemme på sofaen. Se på dem, da! Er de ikke verdens nydeligste? God søndagskveld!
