Helt siden vi startet har vi hatt selvpålagt taushetsplikt i Nesoddkatten. Vi skjønte vel egentlig bare at det kanskje kunne være lurt, og det har vist seg å være riktig. Et ikke helt optimalt kattehold skyldes nemlig ikke alltid at eieren ikke bryr seg. For enkelte byr livet på så mange utfordringer av ulike slag at det bare ikke går i hop på alle vis.
Vi har møtt mange mennesker gjennom arbeidet vårt, og en del av dem har trengt vår hjelp. Et nydelig menneske vi møtte for første gang for nesten 4 år siden er ikke lenger blant oss. Familien har bedt om hjelp med kattene, hvilket vi visste at vi bare måtte få til. Den ene av kattene er nemlig My, mammaen til Totus, og dermed bestemoren til Tessa og Tassemor. Den andre er trolig pappaen til hele gjengen.
Vi hjalp til med å få My kastrert, chip’et og vaksinert for 4 år siden, og skribenten var så heldig å få ha den vakre jenta i rekonvalesens. Hun var kosete som bare det da hun først var inne, men er sky når hun ferdes fritt. I øyeblikket «øver» hun seg på å gå inn i den uaktiverte fella vår for å spise, og kameraet vårt forteller at det går veldig bra. Vi regner med å få henne inn en av de nærmeste dagene. Vi håper å få inn gamlefar også i løpet av uka, selv om han er en sjeldnere gjest.
My og gamlefar vil bli installert i hver sin lille hybel inne sammen med Burma og Totusene. Hva som videre vil skje med dem vil være avhengig av både hva helsesjekkene avdekker, og hvordan de finner ut av det med de andre. Det eneste vi er helt sikre på er at vi vil gi dem vårt aller beste.
Vi håper også eieren deres, som var så inderlig glad i dem, har funnet fred nå.
❤️
Forrige uke skrev vi at det å ha katt kan ses på som risikosport, i alle fall hvis man ønsker å gi pus et fullverdig katteliv. Vår fine Leia, som etter en lang og kronglete reise endelig fant drømmetilværelsen i et godt fosterhjem ordentlig på landet har nå vært savnet i 5 dager. Hun er veldig glad i å være ute, men pleier alltid å komme inn om kvelden.
Leia har tatt seg noen turer før, men ikke vinterstid. Vi har selvsagt på ingen måte gitt henne opp, og håper inderlig hun dukker opp snart. Hun er etterlyst både på Nesoddkatten – savnet og funnet, på Dyrebar og andre grupper. Annonsene hennes har fått mange delinger, hvilket vi er takknemlige for.
❤️
Neste uke håper vi at vi har gode nyheter om både Leia, My og gamlefar. Enn så lenge ønsker vi god søndagskveld.
PS – det er ikke for sent å signere underskriftskampanjen for lovpålagt ID-merking! Alle signaturer teller!
