Søndag 22.09.19

To katter, Burma og Totus, nyter livet i kattegården.

Nesoddkatten har 2 FIV-positive katter – som vi vet om. Det er Totus, som har vært hos oss i 3 år til nyttår, og Burma, som vi fikk inn i mars i år. Da den første FIV-testen til Totus viste en svak antydning til positivt resultat, var fortvilelsen ganske stor. På det tidspunkt trodde vi at det å teste positivt på FIV var synonymt med dødsdom for den aktuelle katten.

Det tar kort tid å bli glad i en katt. Forsiktige Totus med de store, sjelfulle øynene var allerede godt forankret i hjertene våre. Lettelsen var derfor stor da veterinæren fortalte at hurtigtestene, der resultatet foreligger etter 10 min, ikke er 100% til å stole på når resultatet viser positivt, og i alle fall ikke når utslaget er såpass svakt. Vi ble rådet til å sende inn blodprøven, for mer omfattende analyse.

Siden Totus hadde fått tommel opp på resten av helsesjekken sin, fulgte vi selvsagt rådet. Og mens vi ventet på svaret, leste vi oss opp på FIV så godt vi kunne. Vi spurte også en del av de andre hjelpeorganisasjonene til råds. Innen vi hadde svaret på prøven hadde vi kunnskaper nok til at vi visste at det ville være helt uaktuelt å avlive Totus, selv om hun skulle vise seg å være FIV-positiv.

FIV kalles av mange – også dessverre av en del veterinærer – for «katteaids». Dette er misvisende. FIV er for katter omtrent som HIV er for mennesker. HIV er ikke aids. Noen av de menneskene som er HIV-positive utvikler etter hvert aids, men langt fra alle. Både HIV og FIV er virus som svekker immunforsvaret, men det er fullt mulig å leve med dette viruset uten å være syk. Det er imidlertid lurt å ta sine forholdsregler, for å unngå sykdom.

For FIV-positive katter vil det si å være vaksinert (hvilket uansett alle katter bør være), å få ordentlig, næringsrik mat og kanskje tilskudd av f eks fiskeolje, for å styrke immunforsvaret. Det vil også si å leve beskyttet nok til at risikoen for å komme i slåsskamp med andre katter, eller å omgås syke katter, er så liten som overhodet mulig.

For Totus og Burma, vil «beskyttet nok» foreløpig si at utendørsaktiviteten deres er begrenset til en kattegård. For øyeblikket bor de sammen med Totus’ døtre Tessa og Tassemor, som begge er FIV-negative, men inntil nylig bodde de også sammen med Holly. Totus har også bodd sammen med både salige Albert og Sirikit, Jackson og Brage tidligere. Ingen av disse samboerskapene har vært problematiske mht smitterisiko.

Det finnes også rikelig med andre eksempler på FIV-positive katter som deler miljø, mat- og vannskåler med FIV-negative katter uten problemer. Ett av dem er FIV-positive «pappa Loke», hos Linda Henriksen, Hjelp hjemløse katter Østfold. Mange av dere er sikkert kjent med denne fantastiske foreningen. (Hvis ikke, finn den her på Facebook og følg den gjerne!) Fredelige og omsorgsfulle Loke deler det meste med ca 90 (!) andre katter for tiden. Dette er mulig fordi det skal et «realt»bitt til for at det skal smitte. Spyttet fra en smittet katt må komme inn i blodet til en frisk katt for at smitten skal overføres.

Vi mener absolutt ikke å bagatellisere FIV. Det beste er åpenbart å ikke ha det. Vi ønsker bare å bidra til å nyansere bildet noe, siden vi fra tiden til annen opplever at folk snakker om det som om det er synonymt med dødsdom – som vi selv også trodde før vi visste bedre.

Dessuten: I kolonier av hjemløse katter er realiteten en helt annen. Disse kattene er som regel både uvaksinerte og ukastrerte. Kampen for tilværelsen kan være beinhard, og «reale bitt» må regnes med stadig vekk – når kattene sloss, og når de parer seg. Syke katter får ikke hjelp, og smitte av ymse slag kan florere. Disse kattene lever ofte miserable liv, inntil de dør av sykdom, sult, kulde – eller alt dette. En FIV-positiv kolonikatt har langt dystrere utsikter enn en som er vel ivaretatt av ansvarlige eiere.

Innledningsvis skrev vi at vi har 2 FIV-positive katter «som vi vet om». Vi tester nemlig ikke samtlige katter vi tar inn, men vi tester de av dem vi mener det er sannsynlig at kan ha vært utsatt for smitte. Vurderingen vår om å ikke teste absolutt alle, baserer seg på konklusjonen av en omfattende diskusjon i styret:

FIV har en inkubasjonstid på 8 uker. I praksis betyr det at dersom man skal være HELT sikker på at en katt ikke er FIV-positiv må den først teste negativt. Deretter må den være forhindret fra å være i kontakt med andre katter i 8 uker, før man tester den på nytt. Dette betyr enten inne, eller ev med tilgang til en kattegård. Hvis den fremdeles er negativ ved andre gangs testing kan man være sikker på at den faktisk er det. Inntil den igjen får lov til å gå ut…

Det å ha et godt kattehold er i seg selv en risikosport, mener vi: De fleste katter som bor sånn noenlunde landlig til går ut og inn (nesten) som de selv vil, fordi denne friheten er en vesentlig del av det å ha et godt katteliv. Dette innebærer selvsagt risiko. De kan bli gaupemat, angrepet av andre dyr eller folk, bli overkjørt av bil, smette inn steder de ikke kommer seg ut av, etc. Listen av skumle eventualiteter kan sikkert bli lang hvis man tenker godt etter. Hvis man skal være helt 100% sikker på at pus ikke skal skade seg må den være inne, eller i en kattegård uten noe annet å utforske enn myke puter. Og selv da kan den, i teorien, falle død om av hjertestans. Det har skjedd. (Ikke hos oss, heldigvis.) Eller pus kan kjede seg omtrent i hjel.

Vår konklusjon er at den absolutt beste forsikringen man kan ha mot FIV, er at man kastrerer kattene sine, hunnene så vel som hannene. Da sloss de MYE mindre, og de parer seg ikke. IKKE la NOEN fertile katter, verken hanner eller hunner, ferdes fritt! Sørg for at kattene deres til enhver tid har gyldig vaksine. (Man kan ikke vaksinere mot FIV, men mot mye annet man ikke ønsker at kjæreste pus skal smittes av.)

Hvis pus har fått FIV, ikke få panikk. Følg rådene over her, få en god dialog med en flink veterinær, og les deg opp! Hvis pus er av den fredelig sorten og bor i et fredelig område med få andre katter, kan vi ikke egentlig se noen grunn til at den ikke skal få ferdes fritt ute. Hvis pus er en slåsskjempe, eller det er andre slåsskjemper i området – bygg en kattegård, hold pus inne, flytt, eller finn et nytt hjem til pus med fredeligere omgivelser.

Moralen vår er vel egentlig: Bruk både hodet og hjertet, vurder risiko opp mot livskvalitet, ta ansvar men ikke bli hysterisk.

God søndagskveld!

PS – dette ble visst langt nok og vel så det. Ikke desto mindre må vi legge til en småmunter observasjon vi gjorde i dag: Hvis man står rett ved siden av hovedveien og skriver på søndagsbetraktningen sin på iPaden fordi man venter på en katt som er et sted den ikke burde være, er det en del bilister som misforstår situasjonen og dermed saktner farten betraktelig. Det meste har altså frynsegoder!

Tusen takk! ❤️
Nesoddkattens logo

Visjon

Alle katter på Nesoddhalvøya lever gode liv.

Bidra gjerne

SMS «grasrotandelen 922403929» til 60000

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

To katter som snutehilser.

Søndag 14.07.24

Her er de i kattegården på det nye stedet vårt, før de fikk lov til å gå fritt. Kattegården er et spikertelt, altså en slags

Les mer »
Lys katt som går i gresset

Mandag 08.07.24

Burma  er en av «FIV-kattene» våre, men frisk og rask og sjarmerer de fleste. 71 gode grunner En av de faste morgenrutinene våre er å sjekke

Les mer »

Søndag 30.06.24

«Hva gjør vi nå da?» spurte vet. Nina. «Vi må la ham få reise» sa jeg, og så strømmet tårene. På mandag tok vi farvel

Les mer »
Grå og hvit katt legger og slapper av med kattungene sine

Søndag 23.06.24

Vakre Blesen følger veldig godt med når det kommer et kamera utenfor døråpningen til huset hennes. Kakao, Koksi og Kokos  aner fred og ingen fare

Les mer »

Kontakt oss

post@nesoddkatten.no

Tlf.: 403 00 188