Dette vakre blikket tilhører Siam, som vi tror er ca 2 år. Han hadde sikkert et annet navn før, for han hadde en familie, men de lot ham bare bli igjen alene da de flyttet. Han har fått mat litt her og der i nabolaget etter det, og blitt gradvis skyere. Ingen fortjener å bli forlatt, og vi er glade for at vi hadde plass til den fine gutten, som vi skal skrive mer om neste uke.
Det som imidlertid har preget oss mest siden sist er å passe på Sirikit. Forrige uke meldte vi at hun måtte legges inn på Evidensia Oslo Dyresykehus på lørdag. Hun ble bedre og bedre – inntil tirsdag. Da ringte veterinæren og sa hun var blitt dårligere. Hun hadde pådratt seg lungebetennelse i tillegg til det hun ble lagt inn for, som viste seg å være problemer med bukspyttkjertelen og galleblæren. Med ett var prognosene hennes redusert betraktelig.
Nesoddkatten avliver aldri friske dyr, eller syke dyr som har gode prognoser dersom de får behandling. Uten denne grunnpilaren hadde vi ikke klart å holde på. Men – og like viktig for oss – er at vi ikke utsetter dyr for unødvendige plager dersom prognosene ikke er gode. For ordens skyld, med prognoser mener vi prognoser til et GODT katteliv, ikke til et liv som grønnsak med kattefasong.
Vi besluttet å gi Sirikit til neste dag. Vi besøkte henne samme kveld, og hun var glad for å se oss, men ble veldig fort sliten. Vi innrømmer at vi, dagen etter, var forberedt på å dra inn igjen for å være hos henne når hun ble hjulpet ut av livet.
Men så var beskjeden fra veterinæren at hun – utrolig nok – var så mye bedre at hun kunne få komme hjem! Riktignok med et nokså omfattende fôrings- og medisineringsregime, men likevel hjem. Vi er ikke riktig sikre på om det var veterinærene eller vi som var mest overrasket. Og glade! Vi var så glade at hjertet sang.
Sirikit bor nå i et stort hundebur på skribenthusets spisebord. Hun har fått lagt inn en sonde som all mat og nesten all medisin administreres gjennom. Den grusomme smertestillende som måtte inn i munnen er vi heldigvis ferdige med i dag. Nesten all medisinen – 8 varianter totalt – skal trappes ned over litt ulik tid. Hun skal ha sondeforingen hver tredje time, fra 8 til 23.
Jenta vår er tapper som bare det. Hun hviler mye, og det går litt opp og ned gjennom dagen, men jevnt framover. Vi har hatt kontakt med de fantastiske veterinærene og dyrepleierne på Evidensia underveis, så vi er spente men ikke nervøse for kontrollen vi skal inn på i morgen.
Vi tar veldig gjerne i mot heiarop, varme tanker og gode ønsker for Sirikit. Vi utelukker ikke at vi kommer til å be dere som har mulighet om å trå til litt ekstra økonomisk for henne etterhvert også, men det kommer vi tilbake til. I øyeblikket konsentrerer vi oss om å ta vare på henne så godt vi bare kan.
Max, som var innesperret i 8 uker, var på kontroll denne uka. Fysisk er han i veldig god bedring. Blodverdiene hans er ikke helt der de skal være ennå, men utviklingen er god, og veterinæren er ikke bekymret. Pupillene hans normaliserer seg, og han sjangler ikke lenger. Vekten har økt fra 2,4 til 3,1 kg, og han er nå i god nok form til at han såvidt har fått begynne å ha mat stående framme. Han ser ut til å takle det bra, i den forstand at han ikke kaster i seg alt sammen med en gang.
Det som derimot ikke er så enkelt, er at psyken hans har endret seg noe. Han er veldig kosete med menneskene sine, men aggressiv mot de 2 andre kattene i familien. Han har bitt etter både matmor og matfar når de har måttet gå i mellom. I og med at Max bor i en barnefamilie har de, med tungt hjerte, besluttet at Max må flytte – i alle fall for en periode.
Både familien og veterinæren ser det som sannsynlig at Max vil kunne bli helt seg selv igjen, bare han får tid nok på seg. Han må ha hatt det grusomt i de ukene han var innesperret, og det er ikke rart at han preges.
Familien trenger altså noen som vil overta Max for en periode. Vi ber derfor om at dere som kunne tenke dere å hjelpe Max videre tar kontakt med oss snarest. Vi formidler alle henvendelser direkte til Max’ eier. Dere kan ikke ha andre dyr og dere må være rolige, kattevante og snille mennesker. Det er ønskelig at dere bor på Nesodden, men ikke et krav.
God søndags-kveld, til hver og en i sær.
