Gode dyreeiere er sikkert like ulike som det alle andre mennesker er. En ting har vi likevel felles, og det er fortvilelsen vi føler når noe ikke er som det skal med våre elskede firbeinte, eller når situasjonen tilsier at vi blir nødt til å skille lag. Det handler om litt ulike aspekter av det i dag.
Men første katt ut er det heldigvis ingen grunn til å fortvile over. Det er nemlig Lucky, og han er på utkikk etter et nytt, godt for-alltid hjem. Han er en flott kar, som til alt hell unngikk å måtte ta den siste, tunge turen til veterinæren siden vi hadde plass til ham i kattehuset vårt akkurat når det gjaldt som mest for ham.
Lucky er snart 8 år gammel, og han er både kastrert, vaksinert og ID-merket med chip. Han er en grei kar å ha i hus, selv om han ikke er nevneverdig interessert i å omgås de andre kattene som bor her. Han er derimot veldig hengiven mot menneskene sine, men uten å være masete.
Lucky elsker klorestolper. Og utvalgte leker. Og mat. Når det er middagstid setter han seg pent og venter til maten er servert, før han spiser med det største velbehag. (Unntatt de gangene han blir litt i ivrigste laget og hopper opp på benken da, men det skjer ikke så ofte.)
For et par måneder siden måtte Lucky få løveklipp fordi pelsen hans var full av floker. Den har så vidt begynt å vokse litt ut nå, men det er et stykke igjen før han fremstår som den praktkaren han egentlig er. For at han skal holde seg vakker, vil han trenge regelmessig kamming. Det har han neppe vært vant til før. Sånn som vi har blitt kjent med ham, tror vi likevel ikke det skal bli noe problem.
Drømmefamilien til Lucky inneholder nok ikke flere dyr, men et barn eller 2 går fint, tror vi, så lenge de behandler ham med respekt. Og at de så klart elsker ham høyere enn himmelen. Det må hele familien gjøre, for det fortjener han. Alle familiemedlemmer fortjener det!
Nesoddkattens betingelser for adopsjon finner dere i bildene under her. De som kjenner at hjertet banker litt ekstra når de ser på bildene av Lucky kan lese betingelsene, og så sende oss en melding hvis de er enige. Vi praktiserer ikke «først til mølla», fordi vi mener at god kjemi mellom katter og folk er viktigere. Derfor er alle beilere velkommen på besøk.
Vi tipper mange av dere lurer på hvordan det går med Max, som vi skrev om både forrige uke og uka før der igjen. Svaret er at han blir stadig sterkere, hvilket jo er aldeles strålende. Men alle disse ukene uten mat har satt sitt preg på ham. Han er av og til forvirret og litt «vill i blikket», og dessuten såpass beskyttende overfor matplassen sin at han angriper de andre kattene i familien hvis de kommer for nære. Pupillene hans har også ulik størrelse, rapporterer Max’ mamma. På onsdag skal han til veterinær for kontroll. Vi heier på Max videre, og lover en ny oppdatering også neste søndag.
Det er bra vi ikke vet hva som skjuler seg bak neste sving, tenker skribenten av og til, for det kunne fort blitt litt i overkant. I skrivende stund befinner nemlig en av våre katter seg på det samme sykehuset som Max nylig var på.
Sirikits fosterforeldre meldte om såpass manglende matlyst på vår fine frøken for noen dager siden at vi valgte å takke ja til å få komme «innimellom» i en ellers fullbooket dag på Frogn smådyrpraksis. Der ble det bl a oppdaget et altfor stort nyre. Hun fikk en «boost» som gjorde at hun kviknet til og heldigvis begynte å spise igjen. Siden dette potensielt kunne være veldig alvorlig, valgte vi å kontakte spesialister, og fikk time på Evidensia Oslo Dyresykehus på Ensjø på mandag – med beskjed om å ringe dem hvis hun ble verre før det.
Det ble hun, så i går, lørdag, ble hun kjørt inn. Til alt hell responderer hun godt på støttebehandlingen hun får der. Hittil har det blitt avdekket at det ikke er det forstørrede nyret hennes som er problemet, men bukspyttkjertelen og galleblæren. Dette kan det finnes gode løsninger for. Foreløpig blir hun på sykehuset til i morgen.
Selvsagt oppdaterer vi neste søndag. Enn så lenge ber vi dere heie på vår fineste Sirikit alt dere bare kan! Vær så snill! Hun viser så tydelig livsvilje.
Fra tid til annen tar livet en vending som tilsier at det er nødvendig å omplassere katten sin, uansett hvor smertefullt det kjennes. Og av og til tar folk kontakt med oss i sånne situasjoner. Vi har omtrent aldri mulighet til å overta disse kattene – da skulle vi hatt laaaangt større kapasitet enn hva vi har. Men vi kan i alle fall prøve å gi litt drahjelp. All interesse for Tinka og Mulgrew videreformidler vi uten innblanding til disse flotte kattenes nåværende eiere.
Tinka er en vakker hannkatt (!) som trenger et nytt hjem fordi familien hans måtte flytte til et sted som ikke har gode uteområder. Det ligger flere bilder og en nydelig beskrivelse av ham her:
Mulgrew er også en vakker hannkatt som trenger et nytt hjem fordi det er for vanskelig for ham å omgås de andre kattene i familien. Flere bilder og den forholdsvis fantastiske historien hans ligger her:
Etter at Nesodden dyreklinikk stengte i september i fjor ble selvsagt veterinærtilbudet på halvøya kraftig redusert. Men nå er det i ferd med å lysne:
Heidi Håøya, som i mange år både jobbet på en klinikk i byen, og fra eget hjemmekontor på Fagerstrand, jobber nå kun på Nesodden. Hun treffes på 93433006. Kan hun ikke ta telefonen, ringer hun tilbake hvis hun får en sms. Hun har jo også det månedlige vaksinasjonssamarbeidet med Dyrebutikkene på Tangen og Fagerstand.
I morgen åpner dessuten flunka nye «Dyrlegen på Nesodden» i Kløftaveien 1 på Fagerstrand. Planen er å flytte klinikken nordover på Nesodden så snart lokalene er klare. Nr er 40109700.
Vi er glade for at kapasiteten øker, og heier alt vi kan på både gamle og nye! God søndagskveld.
