Nonas gjeng er 4 uker i dag, og blir selvfølgelig bare søtere og søtere.
Mona 
og Leo ville bli med på bildet. Mons og Neo måtte prioritere skjønnhetssøvnen.
Plan C
Forrige søndag annonserte vi plan B. Denne uka er vi – veldig dessverre – over på plan C, fordi ungene til Blesen ikke lenger er i denne verden. Det er hårda bud i naturen.
Det hender at katter dreper avkommet sitt. Det kan være fordi de ikke har næring nok til de små, fordi ungen er syk, eller pga stress hos mor. Det hender også at andre katter dreper kattunger. Vi vet med sikkerhet at 2 av Blesens unger ble drept, og antar det ble skjebnen til alle de små. De var 3 eller 4. Blesen har i alle fall ingen å ta seg av nå.
Vi syns det er ordentlig leit. Likevel er vi nødt til å konsentrere oss om kattene som fremdeles er her. Det er jo en grunn til at det er så viktig å få kontroll på kolonier – bl a fordi vilkårene for en mammapus og små bebiser er beinharde, som vi nettopp har opplevd. Vi startet med anslagsvis 30 ukastrerte katter. Hvis anslaget stemmer har vi ca 11 igjen. Plan C er forøvrig veldig enkel, i alle fall i teorien: Å få inn de resterende kattene så fort vi bare klarer.
Ben og Cato Vandrepus
Heldigvis har vi gode nyheter å komme med også denne uka, og en vond som ser ut til å kunne bli god. Vi tar den siste først.
Av og til er et fosterhjem nødt til å kaste inn håndkleet. Så skjedde for en stund siden, og vi ble enige om at nydelige og veldig forsiktige Ben, som bare har tillit til fostermor, og ingen andre mennesker, skulle få komme til kattehuset. I forgårs kom han.
Det var ordentlig skummelt. Såpass at han, etter å ha sittet leeenge inni transportburet sitt, pilte rett inn i hulrommet under en benk da han endelig våget seg ut. Løsningen for natten ble å gjøre det komfortabelt for ham der han var, og gjøre det komfortabelt for de andre uti kattegården, og holde dem atskilt.
I går kom fostermor tilbake på besøk, og da ble alt greiere. Til og med de nye menneskene kunne granskes litt, og det gikk nesten overraskende fint med de andre kattene. Så natt til i dag kunne alle være sammen – riktignok med skribenten sovende i kattehuset, for å være på den sikre siden. Natten forløp rolig og fint, og så langt fortsetter den fine framgangen. Nå har vi god tro på at dette vil gå veldig bra – og det beste er at fostermor bor såpass i nærheten at hun lett kan besøke skatten sin ofte.
Husker dere Cato Vandrepus? Den lurvete katten som vandret fram og tilbake langsmed jordene, km etter km? Vi fikk ham jo endelig inn i fjor høst, og i går undertegnet vi adopsjonskontrakt med fosterhjemmet hans, som har gjort en formidabel innsats med å lokke fram det aller beste i ham. Cato V er en helt fantastisk katt, som virkelig har trukket vinnerloddet. Det har fostermoren hans også – og vi ønsker dem alt godt videre i livet!
Una, lille Pingu og Busteknøttet Miraculix
Ukas store spenningsmoment var hvordan Una og lille Pingu ville ta i mot Busteknøttet Miraculix. Selv om sistnevntes første fosterhjem er veldig klare på at de vil ham tilbake så de kan adoptere ham når han er gammel nok, så vil det være bra for småen å ha en kattefamilie å vokse opp i, så han lærer alt det små pusekatter trenger å vite.
I går skjedde det, og så langt ser det riktig lovende ut, selv om Pingu syns den nye storebroren er litt røff. Se billedtekstene!
Busteknøttet Miraculix har oppdaget gledene ved å leke ❤️
Økonomi
Det blir ikke plass til noen økonomioversikt denne uka, men neste uke kommer den, som vi lovet i forrige uke. Enn så lenge minner vi bare om at kronerullingen for Busteknøttkolonien definitivt pågår fremdeles. Vi trenger hver eneste krone vi kan få. Tusen takk til alle som har bidratt allerede, og til alle som kommer til å gjøre det!
God søndagskveld til hver og en i sær!
Takk til alle som hjelper oss ved å dele!
