«Det er risikosport å ha katt.» Denne kloke uttalelsen kom fra en erfaren kattehjelper for noen år siden. Vi husker ikke lenger sammenhengen, men det er ikke viktig. Noe av poenget, mener vi, er at om man ikke erkjenner akkurat det, bør man kanskje ikke ha katt. I alle fall ikke om man ønsker at katten skal ha et godt liv.
Så hva er et godt katteliv? Svarene varierer enormt, avhengig av hvem man spør. Når det f eks kommer til pus’ personlige frihet, så finner man i den ene enden av skalaen dem som mener det er uansvarlig å la pus få ferdes fritt, uansett hvor landlig og trygt man bor. I den andre enden av skalaen finner man dem som mener at katta klarer seg uansett, og gjør den ikke det, er det «naturens gang».
Vi i Nesoddkatten befinner oss sånn ca på midten, tror vi. Det vi hevder i våre adopsjonsregler osv er vår overbevisning. Implisitt mener vi de i ytterkantene av skalaen tar feil – i såpass grad at ingen ytterkantfolk får adoptere fra oss.
Men tilbake til risikosport. Ethvert levende vesen som får lov til å ferdes fritt utsetter seg for risiko hver eneste dag. Mennesker kan snuble foran trikken, bli ranet på åpen gate eller få en murstein i hodet fra en usikret byggeplass. Katter kan gå seg bort, bli innestengt, påkjørt av en bil eller tatt av et annet rovdyr.
Vi mener det er lurt å se seg for før man krysser gata, men dumt å ikke våge å dra til byen. Likeledes mener vi det er lurt å chip’e pus og å bo noenlunde trygt til mht trafikk, men dumt å frarøve katten dens høyt elskede frihet fordi man ikke kan være helt 100% sikker på at det ikke skjer noe.
På nyhetene i går var det et innslag om at det i øyeblikket er over 6000 kjæledyr på avveie i Norge, i følge Dyrebar.no. Det er en økning på 60% siden august i fjor. Ca 5000 av dem er katter. Det er et svimlende høyt tall.
Dette betyr imidlertid også at det i øyeblikket er ca 765.000 eide katter som IKKE er på avveie. Helt ekstremt grovt anslått og forenklet betyr det at for hver eneste katt som er borte, er det 153 katter i samme område som ikke er borte. Når man så tar høyde for at veldig mange savnede katter kommer til rette igjen – for det gjør de nemlig, skroll bare et stykke nedover i Nesoddkatten – savnet og funnet – så blir tallene ytterligere nyansert.
Så hvor vil vi egentlig med dette?
Vi vil 2 ting, som vi mener er like viktige, i alle fall nesten.
Den ene er at hvis pus faktisk blir borte, lenger enn hva som er vanlig for akkurat det aktuelle individet, så må man lete AKTIVT, SELV i tillegg til å legge ut savnet-annonser. Det holder ikke å be folk holde øynene åpne. Det kanskje aller vondeste vi kan tenke oss i denne sammenheng, er en katt som sitter innesperret i en kjeller et sted og sulter i hjel, fordi eieren ikke har tatt seg bryet med å gå fra dør til dør og lete.
Det er mange og gode leteråd å få. På Nesoddkatten – savnet og funnet finner man gode råd i festet innlegg øverst på gruppa. Sommerkatten har et festet innlegg med enda mer detaljerte leteråd på siden sin. Flere iherdige ildsjeler pleier også å poste en liste med gode råd som kommentar til hvert eneste savnet-innlegg som postes. Les disse godt, og vurder hvilke av rådene som har mest relevans for akkurat din katt, og følg dem.
Det andre vi vil er å anmode folk om å ikke trekke for kjappe slutninger. Vi vet ikke hvor mange katter det er på Nesodden, men det er nødt til å være en del tusen. Vi har veier og biler her (hvorav en del kjører som reinspikka idioter, dessverre) og vi er så heldige at vi har ulike rovdyr. De fleste av de sistnevnte streifer.
Noen av kattene på Nesodden blir drept av biler, og trolig blir også noen ganske få drept av rovdyr, selv om det knapt finnes konkrete bevis. For familiene deres er det «landesorg» når det skjer, det vet vi veldig godt.
Men de aller, aller fleste kattene blir heldigvis ikke drept.
I de aller fleste tilfeller vil det at naboens katt ble utsatt for noe fælt verken øke eller redusere risikoen for at din katt blir det.
Vår anbefaling er derfor å holde hodet kaldt mens man holder hjertet varmt, når man selv vurderer – for det skal man! – hva pus kan få lov til og ikke få lov til.
Og til slutt i dette temaet: Grunnen til at vi er så «beinharde» på gruppereglene i Nesoddkatten – savnet og funnet, er at de kattene som er savnet og funnet trenger ALT fokuset, på en så tydelig og oversiktlig måte som mulig. Det er fælt å savne katten sin! Alle andre kattespørsmål hører hjemme på Nesoddkatten – åpent forum.
En av kattene som var så uheldig å bli hardt skadet av en bil på Nesodden – dog med gode prognoser dersom hun fikk omfattende og dermed dyr behandling – var så heldig å bli hjulpet, bl.a. av dere, i form av en kronerulling. Det er kjempestas å kunne fortelle at tøffingen Essi for lengst er frisk og rask og dønn i orden igjen! Det eneste som er annerledes nå er at hun holder seg nærmere hjemmet, hvilket alle er glade for.
Forrige uke skrev vi bl a om nydelig Topaz, som trenger et nytt hjem. Det trenger han fremdeles, så les gjerne mer om ham her:
I uka som gikk fikk vi nok en henvendelse om noen som trenger nytt hjem. Vi lar den ene pusen fortelle selv:
«Hei! Jeg heter Jonas, og jeg er 10 år gammel. Det er bestevennen min også, og han heter Per Jan. Vi har bodd sammen nesten så lenge som vi kan huske, og vi er skikkelig glade i hverandre, selv om vi ikke er brødre.
Nå må vi snart flytte, og det som er litt dumt med det, er at vi ikke vet hvor vi skal hen. Men vi håper at det blir til noen som kanskje bor på en gård, eller i alle fall ordentlig på landet. Vi liker oss så godt ute, skjønner dere, fordi vi har sånt et deilig saueskinn i kurven vår, og den står under et tak. Unntatt om vinteren, hvis det er skikkelig kaldt. Da er det fint å være inne, særlig for meg.
Selv om vi er noen ordentlige tøffinger som liker å jakte på jordene, så er vi ganske myke også. Vi liker å kose med menneskene våre. Særlig jeg da, for Per Jan er litt mer sjenert – men han liker det han også. Nesten hver eneste dag!
Vi er vant til å bo sammen med hunder også, og det går helt fint. Men vi kommer ikke til å savne hunder, hvis det ikke bor noen der vi kommer.
Kan dere hjelpe oss? Vet dere hvem den nye, snille familien vår er?
Kjærlig hilsen Jonas»
Vi kan legge til at disse gode gutta er kastrert, chippet og vaksinert – selv om det nok har gått et par år siden forrige påfyll av vaksine. Send oss en melding hvis dere tror det er disse dere har ventet på, eller bare har spørsmål. Vi videresender alle meldinger til deres nåværende eier.
I tillegg har så klart Nesoddkatten også flere nydelige katter som er ledige for adopsjon – så det å ta kontakt med oss hvis dere ønsker en pus inn i familien er en veldig god ide, syns vi.
Ha en riktig fin søndagskveld i regnværet!
