Dyrlege-nytt 1:
Otto, den uheldige, ser ut til å ha fått lykken snudd, hurra! Lilletåa hans var ute av ledd, og første gang vet’en satte den på plass igjen, skvatt den ut av ledd igjen nesten med en gang. Hun konsulterte ortoped, som mente at alternativene var enten å amputere tåa, eller å sy noen sener inni der, eller å prøve med en potebandasje etter å ha satt den på plass igjen – og så holde ham i ro i et par uker.
Vi valgte det siste, og Otto fikk overnatte på klinikken for å se om han ville akseptere bandasjen. Neste morgen møtte Otto vet’en, blid og fornøyd med at han hadde vært så flink å ta av seg bandasjen. Kattesandspor på stolen, benken, tastaturet, printeren og i vindusposten viste at han hadde hatt litt å holde på med i løpet av natten også. Men tåa så fin ut, Otto viste ingen tegn til smerte, og han haltet ikke. Vet’en og vi bestemte dermed at han skulle få komme hjem igjen til fosterforeldrene sine, uten potebandasje. Så nå er vi i «følge veldig godt med» fasen, og Otto får dessuten smertestillende i et par uker.
Så langt er alt vel. I dag har han vist litt interesse for å slikke på tåa, men han halter ikke, og er like blid som han pleier. Vi fortsetter å krysse fingrene for ham, og takker så mye til dere som bidro til regningen hans på innlegget vi la ut for noen dager siden!
Dyrlege-nytt 2:
Luna, den nyresvekkede, ser også ut til å ha fått lykken snudd, hurra! Den store, flotte jenta dukket opp på et hytteområde tidlig i vår, og ble hengende rundt hos den familien som nå er fosterhjemmet hennes. Hun var altfor tynn, og viste seg å både være dehydrert og med forhøyede nyreverdier.
Hun har fått godt stell i fosterhjemmet sitt, og vi ble veldig glade for at blodprøvene som ble tatt denne uka var bedre. Nå er hun omtrent på matchvekten sin også, tror vi. Luna tar gjerne i mot frierbrev, sier hun, men legger til at det må være fra ordentlig snille folk, altså. Hvis ikke, gidder hun ikke å flytte.
Flyttenytt 1:
Hvitlabb, som er utrolige 14,5 år – hun ser nemlig ut som om hun er 5 eller der omkring – har flyttet fosterhjem. Først til en mellomstasjon i en ukes tid, og så sammen med Nomi, Gråpus og Mattis i går. Det har hun tatt med stor ro.
Gutta, som fremdeles er så veldig sjenerte, bor på et eget rom, så det er Nomi som Hvitlabb skal finne ut av det med. Nomi er avventende, men nysgjerrig. Hvitlabb er litt mer aktivt nysgjerrig, men respekterer grensene til Nomi. Det er nytt for Nomi, som virker litt forundret over at denne nye damen ikke ser ut til å ville herse med henne. Vi unner henne det så vel! Tipper vi kommer med en rapport om hvordan det utvikler seg neste søndag også.
Flyttenytt 2:
Fins ikke, dessverre. Vi skulle så gjerne ønske at vi kunne skrive at en eller flere av de nydelige kattene våre som ønsker seg gode for-alltid hjem hadde fått det, men det kan vi ikke. Det er nesten så vi lurer på om det ikke finnes folk lenger som ønsker seg nye, myke og malende familiemedlemmer?
Akk ja. Så er det vi som får gleden av å fortsette å kose med dem en stund til. God søndagskveld til alle.
