Hjelpeplikt
Det endte med at 15 år gamle Priscilla måtte hjelpes ut av livet på smådyrklinikken til NMBU sent onsdag kveld. Hun hadde blitt påkjørt, uten at sjåføren hadde hjulpet henne. I tillegg til at det er hjerterått å unnlate å hjelpe, er det forbudt.
Første setning i §4. Hjelpeplikt i Lov om dyrevelferd, lyder som følger:
«Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.»
«Så langt mulig» er dessverre et upresist begrep, men Mattilsynet utdyper dette:
«Du skal hjelpe dyret så langt som mulig. Det betyr at du skal hjelpe så langt dine personlige forutsetninger strekker til og innenfor det som er praktisk mulig for deg der og da. Du skal ikke forsøke å gi dyret hjelp som du ikke er kompetent til å gi. Du skal heller ikke forsøke å gi hjelp som kan sette deg eller andre personer i fare.»
Ett eksempel på «hjelp som du ikke er kompetent til å gi» er å gi medisin. Det har ikke en gang autoriserte dyrepleiere lov til, kun veterinærer. Det er gode grunner til det, og en feilmedisinering – f eks å gi smertestillende – gjort i beste hensikt kan i verste fall være fatalt for dyret. (Dette var IKKE tilfelle i stakkars Priscillas tilfelle!)
Videre sier Mattilsynet (vi linker til kilden under her):
«Når du har kjørt på et dyr, skal du
1. finne ut
- om dyret fortsatt er der
- hva slags dyr du har kjørt på
- hva slags tilstand dyret er i
2. ringe politiet på 02800 dersom du
- har kjørt på storvilt
- du har kjørt på en katt eller et annet husdyr, og du verken får tak i eieren eller tar dyret med til veterinær
- er i tvil om du skal ringe politiet
3. hjelpe dyret, dersom dyret fortsatt er der, merke stedet der dyret ble påkjørt, dersom dyret har forsvunnet
Implisitt i det andre kulepunktet under punkt 2, er altså at man forventes å prøve å få tak i eier hvis man har kjørt på en katt, eller å få kjørt den til veterinær. Vi mener det skal nokså mye til for å ikke klare det siste. Det er ingen unnskylding at man skal rekke ditt eller datt hvis man har kjørt på et levende vesen. Loven krever at man tar ansvar for det man har gjort.
Oppsøk hjelp
Vi kan forstå at man blir stresset, redd eller får en slags sjokkreaksjon hvis man har vært så uheldig å kjøre på et dyr, eller finner et som er skadet – men man MÅ likevel handle. Man MÅ.
Det går an å stoppe en forbipasserende eller ringe en venn hvis man trenger moralsk støtte. Det går også an å ta kontakt med oss for råd, eller Sommerkatten, som denne gangen tilfeldigvis kom kjørende forbi der Priscilla lå.
De tok henne først til lokal veterinær, og klarte deretter å finne fram til eieren, selv om infoen på chipen hennes ikke var oppdatert. Eieren hentet så Priscilla og kjørte henne til døgnåpne NMBU, der mer omfattende undersøkelse viste at det beste for pusen var å få avslutte livet.
Vi vet ikke om utfallet kunne blitt annerledes dersom hun hadde sluppet å vente på hjelp. Vi vet derimot at det å bare flytte et skadet dyr til veikanten er milevis unna å oppfylle hjelpeplikten.
Vi sender varme tanker til Priscillas familie, og håper den fine gamle pusen nå får hvile i fred.
Litt godt nytt
Forrige uke skrev vi bl a om Otto med tåa og nyflyttede Hvitlabb. Så langt, alt vel med begge to. Vi kommer tilbake til dem neste uke.
God søndagskveld til alle!
PS – husk å ha oppdatert info på DyreID! Det er liten vits i å ha chip på pus, hvis infoen som kommer opp ikke stemmer.