Forrige søndag savnet vi Linus med løvesveisen, og i dag kan vi heldigvis melde om at han er hjemme igjen. ❤️ Vi teppebombet nabolagets postkasser med løpesedler mandag, hvilket virket. En vennlig dame ringte tirsdag kveld, da hun observerte vår lett kjennelige sjarmør ved en lang rekke med fellesgarasjer et par hundre meter fra der han bor. Fostermor ilte til, tok ham på armen og bar ham hjem.
Siden da har han ikke vært interessert i å gå ut mer enn bare såvidt å snuse litt på lufta på terrassen. Vi tror kanskje forrige ukes prosjekt handlet om at han følte for å gjøre noen grundige undersøkelser av sitt nye nabolag, og nå er fornøyd med det. Det er jo tross alt veldig deilig å ha et hjem når man har vært vant til å måtte klare seg uten nokså lenge.
❤️
En liten gjeng som veldig gjerne skulle vært ute, men som ikke får lov, er Sirikit, Jackson og Brage. De er på ingen måte sinna på skribentfostermoren sin – snarere tvert i mot, egentlig, for makan til kosemosepusekatter skal man lete lenge etter. Det er liksom ingen grenser for hvor mye kjærlighet som skal øses ut. For dem som måtte være i tvil, kan det meldes at det er plass til 3 voksne katter på ett fang. Hittil har det riktignok vært for komplisert å få tatt bilde av det, dessverre, men vi gir ikke opp.
Men de skjønner ikke hvorfor ikke de får være ute i det fine været. Det unner vi dem veldig også – og inviterer igjen alle som tenker på å innlemme en pus eller flere i familien til å ta kontakt med oss på pm. I tillegg til disse 3 har vi Linus, Leo, Tassen, Black og Burma og kanskje enda noen til som ønsker seg en permanent familie å være glad i. Vi håper å rekke å lage annonser for dem alle sammen på Nesoddkatten – til adopsjon i overskuelig framtid.
😸
I avdelingen for «håper å rekke» er det i det hele tatt ganske mye for tiden. Eller, rettere sagt, tingene vil jo bli gjort, håpet refererer seg til tidsaspektet. Etter litt fintenking lander vi på at vi ikke gir dere «to do»-lista, men heller presenterer ting etter hvert som de faktisk blir klare.
😸
Men tilbake til det å få være ute eller ei. Fighter ble jo tatt inn 2. juledag, altså for ca 3,5 måneder siden. Han fikk lov til å smake på utelivet igjen for et par uker siden eller så, og var veldig skeptisk i starten. Men etter få dager skjønte han at han kunne gå inn igjen akkurat når han ville, og da var det greit. Såpass greit, faktisk, at forrige søndag, da vi savnet Linus, var Fighter også borte og hadde vært det i temmelig mange timer. Vi vet jo at det er vanlig at kattene ikke tar lett på førstegangsundersøkelsen av nabolaget, meeen…. Fighter kom heldigvis inn utpå morrakvisten, som om ingenting hadde skjedd – hvilket det sikkert heller ikke hadde. Unntatt litt ekstra hønemorpuls på oss som er glade i ham, da. Men såpass får vi tåle.
Nå er han ute ca hele dagen, men kommer inn igjen om kvelden. Vi lanserer herved begrepet «katten i skråninga» som alternativ til «fisken i vannet» for å beskrive trivsel. Kveldsrutinene hans er lette å beskrive: Kos med Camilla, eller følg etter henne hvis hun reiser seg opp og går noe sted.
❤️
Før vi avslutter vil vi nevne tatoveringsarrangementet til inntekt for Nesoddkatten, Caturday Ink, som finner sted lørdag 27. april. Vi er supertakknemlige for det!
https://www.facebook.com/events/1222466117929585/?ti=ia
Takk også til dere som allerede har satt oss som grasrotandel! Tips gjerne andre om å gjøre det samme, det betyr mye for oss.
Nesten helt til slutt gjentar vi – send oss en pm hvis dere ønsker en pus! Send oss en pm hvis dere vil ha info om å være fosterhjem også. Og del gjerne innlegget.
Riktig god Palmesøndagskveld, og riktig god påske!
