Gøy å leke!
Inkognito og katteungene
Nå er det visst en stund siden vi har skrevet noe særlig om Busteknøttkolonien, men det skal fikses opp nuh! Og det både med noen harde fakta og litt skikkelig kattunge-spamming. For på tross av at vi lyktes med å ta inn langt de fleste av kattene i fjor, gjensto de mest gjenstridige gjengmedlemmene da høsten satte inn. Da konsentrerte vi oss om å oppgradere vinterlyet deres i stedet. Nå er vi tilbake på innfanging igjen.
For tre uker siden fikk vi inn Inkognito, en av de to siste jentene, og hennes 4 kattunger. De ble først installert i et av de største hundeburene koblet med et mellomstort bur som doavdeling. Vi tenkte frk Inkognito kanskje ville være glad for å få arve fødekassa som Una brukte i fjor, og det slo godt an. De er ganske like, og det er slett ikke utenkelig at Una er enten moren eller søsteren til Inkognito – det er en del familiebånd i kolonien vår. For noen dager siden koblet vi på enda et av de største burene, så nå har de en skikkelig suite med mye gøy å klatre på, ligge i og leke med.
Fire fine gutter
Ungene til Inkognito ble født 10 mai, og er dermed 4,5 uker gamle i dag. Siden mamma’n foreløpig er veldig skeptisk til mennesker, lot vi henne få litt tid på seg før vi begynte å håndtere ungene. Men nå er hun komfortabel med at vi både koser og løfter opp de små – og jammen begynner hun ikke å bli litt på glid, hun også. Når hun har blitt enda litt tryggere, og de små trenger mer boltreplass, er planen selvsagt at vi skal åpne burdøra så de får komme ut i resten av rommet også.
Vi tror det er 4 gutter, og de foreløpige navnene deres er Lille Tiger, Fløteflekk, Midtskill og Sideskill. Lille Tiger er såpass mye mindre enn de andre at vi lurte litt på om det kunne være noe galt med ham, men nå ser det ut som om det går seg til. Om ikke veldig lenge skal de små uansett få seg en tur til vet’en 2 og 2, for en helsesjekk. Mamma Inkognito skal få vente til hun er tryggere. Det er ingenting som tyder på at det er noe i veien med henne, og hun kan uansett ikke kastreres før hun er ferdig med oppgavene sine som mamma – som hun for øvrig er veldig flink til!
De små er så klart ubegripelig søte og morsomme, derfor spammer vi dere litt med videosnutter i kommentarene i dag. Denne lille gjengen kommer til å være klare for adopsjon i midten av august. For dere som tenker at det kanskje kunne være en fin tid å ønske et nytt lite familiemedlem velkommen, finner dere info om adopsjonsrutinene våre her.
Busteknøttkolonien
Så litt harde fakta. Med den foreløpig siste lille gjengen her, har vi faktisk tatt inn 37 katter fra Busteknøttkolonien, når vi inkluderer de 3 vi var nødt til å hjelpe ut av livet fordi de var for syke, samt de kattungene som har blitt født etter at mødrene deres kom inn.
10 av kattene har fått komme tilbake til kolonien, etter å ha blitt helsesjekket, kastrert, chip’et og vaksinert. Det som er veldig hyggelig, er at de aller fleste av disse har blitt merkbart tammere, i alle fall overfor dem som har daglig kontakt med dem. De trives med livene sine, får god mat, helsehjelp når de trenger det og har fått beholde akkurat den samme friheten de var vant med, men på en tryggere måte. Og, ikke minst, de er ikke lenger i stand til å formere seg!
Restene av kattene er enten adoptert ut, eller fremdeles i fosterhjemmene sine. Noen av dem vil nok forbli der, mens andre er ledige for adopsjon.
Busteknøttet Miraculix er veldig ivrig på å bli kjent med den nye gjengen. Og å spise maten deres…
Søke om støtte
Når det gjelder økonomien, er det umulig å ha vanntette skott mellom hva som hører til Busteknøttkolonien, og hva som hører til alle de andre kattene våre, i alle fall på inntektssida. Vi bruker alltid pengene våre der de trengs mest. I fjor (altså 2023) hadde vi totalt rett i underkant av 490.000 kroner i inntekter. Vi hadde rett i overkant av 700.000 kroner i utgifter. Det går jo ikke helt opp. Vi er veldig takknemlige for at vår private utlåner er både grei og tålmodig.
Nesodden kommune har fremdeles ikke behandlet søknaden vår om støtte til underskudd ifm Busteknøttkolonien. Da vi sendte den i oktober i fjor, hadde vi et estimert underskudd på 117.000. Da vi sendte den igjen nå i juni 2024 (kommunen har en ny søknadsordning) er det estimerte underskuddet på 166.000. Vi håper de finner at jobben vi gjør, aldeles frivillig og ubetalt, er verdt i alle fall noe. Vi håper også selvsagt på flere Kattehjelpere, flere Grasrotgivere, og flere som donerer enkeltbeløp.
I dag så vi at vi hadde mistet en Grasrotgiver. Sånt skjer så klart, heldigvis ikke veldig ofte, men hjertet synker litt hver gang. Akkurat som det jubler litt hver gang vi ser at vi har fått en ny. Det er en ganske tydelig sammenheng mellom antall grasrotgivere og hvor aktiv man er på facebook. Klarer man å «fôre på» med daglige innlegg, kanskje til og med flere ganger daglig, kan det gi enormt god uttelling. Vi har dessverre ikke kapasitet til det – men gir likevel ikke opp håpet om at de av dere som vet hvor dedikert vi jobber, vil hjelpe oss å spre ordet om at vi virkelig trenger flere støttespillere. Vi har nemlig absolutt ingen intensjoner om å gi oss! Men vi kan i alle fall ikke påta oss ansvar for noen ny koloni før vi er litt mer i vater økonomisk. Totalt har vi ansvar for mellom 60 og 70 katter nå.
Ooops, der snublet visst mamma litt i minsten. Men det har en tendens til å gå bra likevel!
Sånn. Det var både litt kattungespam og harde fakta. Da gjenstår det bare å ønske god tirsdagskveld til hver og en i sær!
