Kort om 4 godt og en vondt i dag.
Godt 1
Luna Lurifax blir stadig bedre! Nå er åndedrettet hennes stabilt på mellom 50 og 60 i minuttet, hvilket «bare» er ca dobbelt så raskt som det skal være. Men med tanke på at det lenge lå på rundt 80, er det veldig godt nytt. Nye avføringsprøver blir analysert i morgen, og da får hun også ny ormekur.
Hun er heller ikke bare skinn og bein lenger, selv om hun fremdeles er ganske så undervektig. Pelsen hennes er også i ferd med å bli blank og fin og fluffy og, ikke minst, hun koser og leker og skravler og er en ordentlig fin liten jente. I dag fikk hun komme ut av hybelen sin for første gang! (Lungeorm smitter ikke direkte fra katt til katt eller andre dyr. Det kreves en mellomvert, som gjerne er en snegle.) Se videosnutt i kommentarene.
Godt 2
Når man jobber med redde katter lærer man seg å sette pris på det som kanskje kan virke som både bagateller og selvfølgeligheter for andre. Som for eksempel at en katt legger seg på sofaen.
Mattis bestemte seg tidlig for at en burhybeltilværelse ikke var noe for ham. Han smatt ut en av de første dagene, og laget seg sitt eget losji inni sofaen, med inngang fra undersiden. Det har vært mange små framskritt siden da, bl a at han la seg PÅ sofaen for en ukes tid siden. Men her om dagen ble han faktisk liggende på sofaen i 20-30 sekunder ETTER at fostermor hadde kommet inn i rommet! Det er stort, det!
Godt 3
Gamle Mikki har nå blitt så trygg at han tør å få kos av andre enn oss to som er sammen med ham daglig. Det varmer laaangt inn i hjertene å se hvor lykkelig han er for det.
Godt 4
Både Black og skribenten syns den lille ribbeveggen som er del av avgrensningen inntil hans avdeling er smått genial. Den gjør nemlig at han tør å kose masse med hånden som kommer inn der. Han er absolutt på glid når vi er i samme rom også, men foreløpig er skepsisen litt større da.
Nå får han snart en kattegård utenfor også. Når den er klar, skal TomTom få flytte inn sammen med Black. Vi tror de vil ha glede av å være sammen, og at de også vil kunne hjelpe hverandre til å bli tryggere på litt ulike ting.
Vondt
Teddy har nå vært savnet i 5 uker og 2 dager. Det letes og letes, og alle tips – takk for dem! – følges selvsagt også opp. På tross av at han har vært lenge borte – og at vi tipper vi blir så glade at vi griner når han endelig dukker opp – så er vi nokså sterke i troen på at han har det ok på tur, og at han kommer når han er klar.
MEN! Vær så snille å fortsett å holde øynene åpne, og si fra hvis dere tror dere kan ha sett ham!
God søndagskveld til hver og en i sær.
