Den vondeste dagen for dyreeiere, er den dagen man må ta farvel med sin elskede venn. Av og til kommer det brått på, som f eks hvis pus blir drept av en bil. Dessverre er det av og til ikke til å unngå. Men når det fatale uhellet først er ute, har sjåføren et valg.
Ett alternativ, som dessverre velges av en del, er å bare stikke av, uten en gang å sjekke hvordan det gikk med det stakkars dyret. Et annet alternativ, er å stoppe og ta ansvar for situasjonen – selv om man ikke kan lastes for den. Det siste alternativet ble valgt nylig, av noen som var så uheldige å treffe en pus som kom som et prosjektil ut i veien, i mørket.
De la ut melding på Nesoddkatten – savnet og funnet, leverte pus til veterinær for scanning og oppbevaring, og var klare til å henge plakater i området dersom eier ikke meldte seg veldig snart.
Nå har eier meldt seg, og pus skal få en grav hjemme. Vi er sikre på at det er ørlite grann mindre vondt å vite at kjæreste pus ikke ble overlatt til seg selv. Vi er like sikre på at det også er ørlite mindre vondt å være den som kjørte på pus, når man tar ansvar. Vi sender varme tanker til alle involverte.
Måtte Bjørk få hvile i fred. 
Det er noen andre ting også fra Nesoddkatten – savnet og funnet, som kom opp nylig, og som vi vil kommentere i dag. De er på sett og vis beslektet i tematikk.
En la ut melding om en katt som virket skadet, idet den slepte bakbeina etter seg. Når man aldri før har sett en hunnkatt med løpetid, er det så absolutt en forståelig reaksjon.
En annen la ut melding med en generell oppfordring til folk om å kastrere kattene sine. Bakgrunnen var at vedkommendes egen katt gjentatte ganger hadde kommet inn med skader etter å ha blitt banket opp av en antatt ukastrert katt.
En tredje delte et innlegg om en halvstor kattunge som hadde dukket opp i noens hage. Den var heldigvis chippet, og viste seg å være 6 måneder gammel og for langt hjemmefra til å finne veien hjem igjen for egen pote.
Disse meldingene er beslektet fordi de alle handler om katter som bor hos folk som ikke ivaretar dyrene sine på en ansvarlig nok måte. Det ansvarlige er nemlig å ikke la fertile katter, verken hunner eller hanner, ferdes fritt ute.
Med alle de tusener av hjemløse kattene som finnes i Norge, alle de uønskede kattungene som dumpes, all den sprengte kapasiteten hos oss og alle de andre små og store organisasjonene som hjelper disse kattene, så finnes det ikke én eneste god grunn til ikke å kastrere kattene sine.
Ikke én eneste en!
Samtlige grunner som oppgis av folk som vil at kattene deres skal få kattunger, er basert på myter eller egoisme.
Samtlige!
Når det gjelder halvtåringen som hadde gått seg bort, så er ikke det så rart. Katter har nemlig ikke ordentlig utviklet stedsans før de er omtrent ett år. De må få anledning til å øve seg, så klart, men ikke så tidlig som ved 6 måneders alder, alene.
Det er nok av folk som fnyser av dette, og viser til at det har gått bra med deres egne katter. Flott! De underslår imidlertid – eller vet ikke – at det er svært mange ungkatter det IKKE går bra med. De finner noe interessant å følge etter, går seg bort, og kommer aldri til rette igjen.
En nokså klassisk situasjon i så måte er den fortvilte katteeieren som «ikke hadde rukket å kastrere eller chippe den ennå, men trodde jo ikke at den skulle gå utenfor hagen!». I tillegg til sorgen over å ha mistet pus, er man i slike situasjoner ofte direkte ansvarlig for å ha startet en ny koloni av forvillede, hjemløse katter.
For ordens skyld 1 – ingen av eierne til kattene som er nevnt her i dag er identifiserbare på Nesoddkatten – savnet og funnet. Vi vet heller ikke hvem de er, og det er godt mulig de handler mot bedre vitende. Det er en god del som gjør det, og derfor opplyser vi om disse tingene fra tid til annen, så folk forhåpentligvis kan bli bevisste.
For ordens skyld 2 – Kastrerte katter sloss også fra tid til annen. Men de sloss mindre enn ukastrerte.
Luna Lurifax fikk sin andre ormekur på mandag som var, og avføringsprøvene som ble tatt i den forbindelse ble sendt veterinærinstituttet for analyse. Det er faktisk første gangen de har diagnostisert en katt fra østlandet med lungeorm. Prøven var også uvanlig pga ekstremt mye larver.
Vi er så takknemlige for at vi fikk henne inn i tide! For nå våger vi å tro på at dette kommer til å gå bra. Selv om hun stadig puster altfor fort, er det i alle fall litt roligere enn hva det var. Og allmenntilstanden hennes er imponerende god.
Dessverre savner vi fremdeles Teddy. Vi håper inderlig han snart er hjemme igjen, og er stadig takknemlige for alle delinger og tips.
God søndagskveld!
