I dag er det stort sett venting og dagligliv vi har å tilby. Vi venter fremdeles på å få inn Skyr, som er den katten vi også ventet på forrige uke. Aurora venter fremdeles med å smile til fotografen. Et par andre katter i kø venter på at vi skal finne plass til dem. Og vi venter fremdeles på at et nytt sted som egner seg for Nesoddkatten skal åpenbare seg.
Nå er det selvsagt ikke sånn at ventemetoden vår består i å sitte stille og håpe på det beste, altså. På ingen måte. Det søkes både her og der, og kartlegges så systematisk som bare det. Se bare eksemplene i «Bilder fra et viltkamera». Og innimellom er det dagligliv, i både fred og ufordragelighet, i de ulike fosterhjemmene våre. Heldigvis mest fred, men vi har også litt ufordragelighet vi gjerne skulle vært foruten.
Pia er en fin jente på ca 9 år som har vært hos oss i snart et år nå. Hun syntes mennesker var ordentlig skumle da hun kom til oss. De andre dyrene i fosterhjemmet, derimot, var det lettere å være sammen med. Hun flyttet fosterhjem etter noen måneder, og har også der funnet seg godt til rette med alle de andre kattene unntatt en. Denne ene gjør hun derimot det hun kan for å jage og skremme, hvilket ikke er noen god situasjon.
Når det gjelder å stole på mennesker har Pia fremdeles en vei igjen å gå. Hun lar seg likevel klappe litt forsiktig, og kan av og til synes det er ok å snuse litt på hånden. Hun er dessuten glad i å leke.
Finnes det et rolig menneske, eller et par, med eller uten andre dyr, som har tid og lyst til å hjelpe Pia videre med å bli helt trygg på mennesker? Vi kan dekke alle utgifter, låne ut alt nødvendig utstyr, og selvsagt følge dere opp. Ta kontakt på pm, også hvis dere bare har spørsmål rundt dette.
❤️
I morgen skal Kalle, lillebror Simba og mamma Hvitlabb til vet’en for helsesjekk og vaksine. De er godt voksne hele gjengen, og det er nok en stund siden sist de fikk seg en sjekk. Vi håper likevel at alt står bra til med dem alle. Referat kommer neste søndag.
😸
I arbeidet vårt for kattene kommer vi i kontakt med veldig mange ulike mennesker. I ettermiddag var vi innom den aller første vi ble kjent med. Han har blitt en gammel mann, og livet er ikke helt enkelt lenger. Han har de snilleste øynene og det største hjertet i verden, og vi har mye å takke ham for. Han ble så glad for det lille besøket. Det har vi ikke tenkt å glemme.
❤️
Enn så lenge, god søndagskveld, godt valg i morgen og god uke!