Ҥ 4.Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.”
Sånn starter paragraf 4 i Lov om dyrevelferd. Takket være at den snille damen handlet i tråd med den, lever 2 år gamle Nala fremdeles, og har det etter forholdene bra. Prognosene er dessuten at hun blir dønn i orden igjen! Hadde damen ikke hjulpet, ville den fine pusen neppe overlevd natten, men dødd en smertefull død i stedet.
Det var sent mandag kveld at en dyrekjær dame så en katt sittende i veikanten. Hun stoppet, konstaterte at pusen var skadet, og ga seg ikke før hun hadde funnet ut av hva hun best kunne gjøre. Hun kjørte så pus til NMBU på Ås, som scannet den, og – etter litt detektivvirksomhet – kontaktet eierne. Dette kommer vi tilbake til.
Nala hadde pusteproblemer, hvilket trolig skyldtes at hun hadde væske i lungene. De hadde ikke kollapset, men hun hadde svelget mye blod. Etter å ha ligget i oksygenbur over natten klarte hun å puste selv.
Det viste seg heldigvis at hun «bare» hadde skader i ansiktet, og ingen andre steder på kroppen. Hun hadde blitt utsatt for et traume – høyst sannsynlig en påkjørsel – hvilket altså resulterte i 2 brudd i kjeven og en knust hjørnetann. Dette kunne opereres, og det med gode prognoser.
Nå er nyopererte Nala glad for å være hjemme igjen, men den ellers så energiske jenta er ikke så fornøyd med å måtte være inne i en måned, og heller ikke kunne spise tørrfor på 2 uker. I og med at skaden er så nær munnen hennes at det er uunngåelig at hun av og til slikker seg, er veterinærene redd for infeksjon. Derfor får hun antibiotika i tillegg til smertestillende. I midten av september skal hun få fjernet stingene, og i slutten av september skal hun få fjernet metalltråden som har stabilisert bruddene.
Familien til Nala er selvsagt _dypt_ takknemlige til damen som fant henne og hjalp henne.
De skryter dessuten av veldig god oppfølging fra NMBU. Det var heller ikke vanskelig for oss å få ja til å fortelle historien om Nala i dag, for å få satt litt ekstra fokus på de tingene som reddet deres kjære jente; hjelpeplikten vi alle har i følge loven, ID-merking og forsikring.
Hjelpeplikten
Dessverre er det fremdeles altfor mange som ikke stopper hvis de har kjørt på noen, eller ikke reagerer hvis de finner et skadet dyr. For dyret kan det bety liv eller død. Av og til betyr det død uansett – men man kan i alle fall bidra til at dyret ikke lider seg ihjel ved å ta det med til veterinær. Vi har selv tilbragt såpass mange sene nattetimer hos veterinærvakt at vi kan garantere følgende: Det er så innmari «verdt det» å miste nattesøvn når man vet at man der og da har betydd _alt_ for et levende vesen i nød!
ID-merking
Heldigvis var Nala chippet – men opplysningene som kom opp da NMBU søkte opp nummeret hennes var ikke riktige. Ikke fordi eier ikke hadde oppdatert opplysningene sine, men fordi det rett og slett var gjort feil et eller annet sted. Det hender også fra tid til annen at vi opplever lignende ting, eller at chippen ikke er registrert. Det kan være ulike grunner til dette.
Vår oppfordring til alle er derfor å sjekke at det er de riktige opplysningene som kommer opp hvis det er deres pus som plutselig skulle trenge hjelp en dag: Gå inn på DyreID.no, skriv inn chipnummeret til kjæreste pus der det står «ID-registeret», og trykk enter. Hvis alt er riktig, er alt fint. Hvis det ikke er det, logger dere dere inn på DyreID, og retter opplysningene deres på “Min side” – eller kontakter DyreID hvis dette er vanskelig.
Det som sannsynligvis hadde skjedd hvis Nala ikke hadde vært ID-merket, er at NMBU hadde kontaktet oss, FOD eller en av de andre organisasjonene med spørsmål om vi hadde mulighet til å ta ansvar for henne, både økonomisk og å ivareta henne videre. Om ingen hadde hatt mulighet – og det er det faktisk ikke sikkert at noen hadde, selv om vi alle strekker oss så langt vi bare kan – ville hun trolig blitt avlivet, på tross av gode prognoser. ID-merking kan altså også bety liv eller død for et høyt elsket dyr.
Forsikring
Nala var forsikret, hvilket familien hennes er særlig takknemlig for i dag. Som vi har skrevet om før, finnes det ikke noe NAV for dyr, og vi må dermed betale hva det faktisk koster. Det kan fort bli mye når man kommer midt på natta til et døgnåpent dyresykehus.
Har man ikke forsikring kan man jo låne, prøve spleis eller kronerulling, grave dypt på sparekontoen osv, men det er unektelig enklere om man har forsikring. Nalas familie må ut med mer enn egenandelen for såpass omfattende hjelp som Nala har fått, men ikke mer enn hva de klarer.
Vi ønsker med dette riktig god rekonvalesens til Nala! Vi gleder oss virkelig med både henne, familien hennes og redningskvinnen hennes over at noe som kunne endt tragisk gikk så fint. Vi håper også at Nalas historie kan inspirere flere til å hjelpe, til å ID-merke og å dobbeltsjekke at alt er riktig med det, og til å innse at det er helt nødvendig å ha forsikring eller en eller annen krisekonto dersom ulykken skulle være ute.
Før vi avslutter for i dag minner vi om at vi har flere – og aldeles nydelige! – katter som søker gode for-alltid hjem. Se forrige ukes post på denne siden. Eller bare send oss en melding, etter å ha lest betingelsene våre, som dere finner i bildene.
God søndagskveld! Kjør forsiktig! Og takk til alle som deler!
