Vi har vel det som kan kalles vanlig dagligliv i Nesoddkatten for tiden. I praksis vil det si en god miks av høyst ulike aktiviteter. Blant de mer fremtredende i øyeblikket er å konstruere en nettbutikk for de fine kattekortene våre, på en hjemmeside som ennå ikke er lansert. Så viser det seg at hele den nesten ferdige hjemmesiden må bygges om for at nettbutikken skal funke tilfredsstillende. Flaks da for oss at vi har en kontoransvarlig som har tålmodighet til å finne ut av sånt uten å rive av seg alt håret – for hvis ikke hadde det aldri blitt noe av!
Et par byggeprosjekter er absolutt nevneverdige. Det ene er nettopp ferdigstilt, og det er intet mindre enn et ordentlig fint lite korttidshotell / feriehotell i hagen til et av fosterhjemmene våre. Hotellrommet er lite, men vinterisolert og hyggelig, og det som gjør det riktig så eksklusivt er at det har en tilhørende hage. Flaks for oss at vi har superengasjerte og nevenyttige fosterhjem!
Vår erfaring er at katter som har mulighet til å gå ut i frisk luft når de vil, ikke egentlig trenger så veldig stort inneområde, bare det er varmt og tørt og behagelig.
Derfor skal også «hybelen» vi allerede har i kattegården bygges litt ut, og få seg en hage. Det er Kaala som bor der nå, og hun finner seg nesten forbausende godt til rette der, med tanke på hvor lite det faktisk er. Med en ny, oppvarmet soveavdeling og utgang til helt egen hage, blir det et sted hvor katter som er vant til å være mye ute kan trives over tid. Vi håper og tror at det ikke skal så veldig lang tid før det er klart. Flaks for oss at vi har en kjempeflink kattegårdssnekker som ikke er vond å be!
Nydelige Kaala vil jo egentlig helst ha et kjærlig for-alltid hjem, da! Det vil fineste Kasper også, og dere kan lese mer om dem her:
Luna vil også gjerne ha et kjærlig for-alltid hjem etterhvert, men henne skal vi komme tilbake til med en ordentlig presentasjon etter hvert. Enn så lenge håper vi dere vil kose dere med noen bilder av den flotte jenta.
Ukas lettelse kom i forbindelse med et av de kjipeste oppdragene vi vet om – nemlig å hente en påkjørt katt. Vi vet jo ikke alltid hva vi finner: Død katt? Skadet katt? Ille tilredt?
Vi hadde fått melding fra en som ikke hadde hatt mulighet til å stoppe bilen i det han passerte en katt som lå midt i veien på en uoversiktlig strekning, som dessuten hadde ganske tett trafikk. Vi dro, parkerte på siste mulighet før det angitt stedet, og spaserte så resten av veien i grøfta med transportbur, søppelsekk og hansker. Da vi fikk øye på bylten som lå urørlig midt i veien vet vi vel ikke egentlig hva vi håpet på – men det var i alle fall ikke det som møtte oss.
Midt i veien lå det et stykke torv. Et stykke ferdigplen, tror vi, som hadde vridd seg på en måte som gjorde at det definitivt kunne se ut som en død katt.
Siden trafikken var ganske tett nå også, gadd vi ikke risikere noe ved å gå ut i veien og hente den steindøde torva. Men vi tipper bilistene som passerte oss da vi ruslet tilbake til bilen, hikstende av latter, i grøfta, bærende på transportbur, søppelsekk og hansker, kanskje lurte litt.
God søndagskveld!
