Busteknøttet Miraculix 
Una og Pingu på nytt sted.
Familien Una
Som vi nevnte forrige uke, kom familien Una; mor og stemor Una, sønn Pingu og stesønn Miraculix – eller Busteknøttet Miraculix, for å være helt presis – tilbake til Nesodden på lørdag. Gutta har blitt så store! De er hhv 12 og 13 uker gamle nå, og siden fosterfamilien deres skulle på ferie passet det fint for den lille gjengen å flytte på seg.
Til å begynne med skal de få fortsette med å være sammen i det nye fosterhjemmet. Una er ikke kastrert ennå siden hun har slitt litt med kløe og noen sår på kroppen, som vi tror skyldes fôrallergi. Hun behandles for det nå, heldigvis med godt resultat, ser det ut til. Når behandlingen er ferdig kan hun kastreres. Inntil da tror vi at de alle 3 vil trives best med å få være sammen, så da får de det.
Turen tok en times tid, og gikk veldig fint. Da vi var framme, mente Una det beste var å starte med å gjemme seg litt. Gutta derimot, startet omfattende undersøkelser umiddelbart. De har fått et helt hjemmekontor til disposisjon – med mye spesialinnredning, så klart – og det betyr at det er veldig mye spennende greier som måtte finnes ut av. I skrivende stund får vi melding om at de visstnok har startet med å gjøre litt om på noen systemer vi kanskje tror var helt fine som de var… Akk ja. Kattunger er kjappe, og har sine helt egne agendaer. Fortsettelse følger om en ukes tid.
B.M. sover oppå boksen der, mens Pingu koser seg med mamma.
Pingu er veldig ansvarlig, og tenker alltid på HMS.
Kjærlig stemor.
Katter i transportbur
Vi er nokså ofte hos vet’en, naturlig nok, siden vi har så mange katter. Her forleden hadde vi med oss Burma og Kuro, som skulle til kontroll etter å ha trukket tenner, og Oliver, som skulle ha helt vanlig helsesjekk og vaksine. Ingen av disse gutta syns det er noe stas å bli puttet i bur, for så å kjøre bil, men de tar det med sånn noenlunde fatning.
Vi syns det er leit å se hvordan en del katter blir behandlet når de befinner seg inne i transportburene sine. Vår lille gjeng fikk vente oppå en benk, med burene sine dekket til så de ble trygge huler med bare et lite gløtt ut i verden. Den stakkars katten som kom i et utildekket bur og bare ble satt ned midt på gulvet, følte seg nok alt annen enn trygg.
Uansett hvor trygg en katt er i utgangspunktet, er det en veldig utsatt posisjon å kunne bli sett fra nesten alle kanter, og å bli plassert midt på et åpent gulv, der også hunder kommer inn. Vår innstendige bønn til alle som har med seg katten sin hit eller dit i transportbur – prøv å forestille dere hvordan det føles å være inni der, og gjør oppholdet så trygt og lite truende som overhodet mulig. I praksis betyr det å dekke til buret, ev med liten glipe for å se ut, og å unngå å plassere buret så andre dyr kan komme til det.
Sånn. Det var ukas påminnelse!
Trykk gjerne på knappene for hvordan dere adopterer en av våre veldig søte små eller store katter, og for å finne ut hvordan dere kan støtte arbeidet vårt.
Dette er trygg venting i transportbur. Opp fra gulvet, tildekkede bur med bare litt utsikt. Burma (til venstre) har det så bra han kan ha det i denne situasjonen.
God mandagskveld!
Veldig viktig og veldig trist PS!
– ikke minst for dere som bor i nærheten av Urtehagen (Marikloppa) på Fjellstrand, der noen legger ut rottegift: Rett før vi skulle til å publisere fikk vi en veldig trist melding, fra Julie Nybakken Hansen. Katten hennes, 9 år gamle Sara Gullet Mitt, døde i helgen, etter å ha fått i seg rottegift. 
Dødsårsaken er bekreftet av NMBU. Julie skriver:
Dødsårsaken er bekreftet av NMBU. Julie skriver:«Hun ble funnet veldig slapp hos naboen og gråt av smerte. Når vi kom til dyresykehuset hadde hun en kroppstemperatur på 30 grader, lav hjerterytme, akutt dehydrert og hvite slimhinner. Hun var ut og inn av bevisstløshet. Så noen timer etter hun kom til dyresykehuset i Ås så fikk hun hjertestans og de klarte ikke få liv i henne. Viktigste å nevne er kanskje de store smertene hun hadde og at kroppens organer sviktet, kanskje?»
Viktigste å nevne er kanskje de store smertene hun hadde og at kroppens organer sviktet, kanskje?»Julie, hennes 12 år gamle datter og familiens andre katt, Trym, er veldig lei seg. Det forstår vi godt, og vi sender dem vår varmeste medfølelse.
VÆR OBS, FJELLSTRANDBEBOERE! Julie vil følge opp saken, og holde oss oppdatert.
Måtte du få hvile deg i fred, nydeligste Sara Gullet Mitt
