– Hva er det du sier? Skal noe forandre seg her? Nellik 
skjønner ikke helt hva fosterfar mener.
En som vendte tilbake
Det hender, en veldig sjelden gang, at en katt vi har adoptert ut kommer tilbake til oss. Olli, som vi ønsket lykke på reisen da han var omtrent et halvt år, og fikk navnet Genghis av den nye familien sin, kom tilbake for en uke siden. Uforutsette omstendigheter gjorde at snart 6 år gamle Genghis måtte flytte. Det er selvfølgelig leit, men når det først er sånn, er vi jo bare veldig takknemlige for at vi har mulighet til å hjelpe.
En ny hverdag
Genghis var enebarn i den gamle familien sin, og nå har han flyttet inn til Nellik, som også hittil har vært enebarn i fosterhjemmet sitt. De av dere med skikkelig god hukommelse husker kanskje at Nellik måtte flytte fra det første fosterhjemmet han hadde fordi Fredag – katten som var der fra før – ikke syns det var noe vits i å ha en venn, selv om Nellik gjerne ville. Nå håper vi veldig på at Genghis og Nellik vil bli venner.
Så langt virker det lovende, på tross av at Genghis startet med å gi oss de «vanlige» bekymringene: han ville verken spise eller drikke, og gikk ikke på do. Det er jo ikke helt uvanlig så vi har våre triks som pleier å funke, så også nå. Likevel blir man nokså lykkelig når den første maten endelig blir spist – og når det bokstavelig talt løsner i den andre enden av katten…
Grunnen til bekymringen, for dem som kanskje ikke er klar over det, er at katter har veldig lett for å få fettlever hvis de går uten regelmessig mat – (nei, dette er ingen pussig aprilspøk) – og særlig overvektige katter, faktisk, som dessverre Genghis er. Dagens tips blir dermed å ikke vente for lenge med å oppsøke veterinær hvis pus ikke spiser.
Vil Genghis og Nellik bli venner?
Tilbake til Genghis og Nellik. Genghis startet på et eget rom, og har fremdeles basen sin der. Men selv om de bor i et ganske stort hus, skjønte Nellik at det var noe som foregikk. Genghis, på sin side, begynte etter hvert å gi ganske tydelig uttrykk for at han ville vite hva som foregikk på den andre siden av den døra.
Dermed ble hundeburet, som Genghis hadde fått som et ekstra trygt «rom i rommet» fra start, plassert i døråpningen i stedet, slik at gutta kunne se hverandre, men ikke komme helt inntil. Det var veldig spennende! Såpass at både lavt ganglag, stirring, og et og annet fres måtte til. Det er dønn i orden. Nå har de til og med fått være litt sammen uten fysisk stengsel, hvilket også har gått fint. Små porsjoner er en god taktikk, så det blir balanse mellom spenning og hvile.
To typer
Vi både håper og tror at Nellik og Genghis kan få stor glede av hverandre når de blir vant til hverandre og ordentlig kjent. De er veldig ulike typer. Nellik, som kommer fra Busteknøttkolonien, var uvant med mennesker fra start, og måtte sosialiseres. Han har blitt en ordentlig kosegris nå, men er fremdeles litt skvetten hvis han blir overrasket. Fosterfar kan dessuten bare glemme å løfte ham opp.
Genghis derimot, som har vært vant til mennesker hele livet, har ingenting i mot å bli løftet opp. Han er dessuten en helt rolig type, som også heldigvis er glad i å klatre. Vi håper at det store huset skal gi gode muligheter for trim, så han kan bli litt mer normalvektig.
Vi kommer tilbake med nytt om gutta neste uke. Kryss fingrene for at de finner ut av det med hverandre!
2 ting
Til slutt i dag vil vi nevne 2 ting:
Den første er å takke for all varmen dere sender oss ifm at vi måtte ta farvel med kjæreste Mikki.
Den andre er å si at vi endelig er i gang med å komme ajour med oversikten over katter som søker drømmehjemmene sine på hjemmesiden vår. Vi er ikke mål ennå, men er i alle fall i gang.
Ha en riktig fin mandagskveld!
