Skribentens salige Pusekatt var minst 24,5 år gammel da vi hjalp ham ut av livet for noen år siden. «Minst» fordi han var voksen da han valgte å flytte inn hos oss. Han var en praktkar på alle vis, med enorm spenst og presisjon.
Det var mange som gjorde store øyne når de så Pusekatt sikte seg inn på den smale åpningen mellom rekkverket og gulvet på balkongen i 2. etasje, for så å fly inn til en perfekt landing, etter å brukt søppelkassen som sto på gårdsplassen som mellomstasjon.
Etter hvert som Pusekatt ble en stadig eldre herre ble han tynnere, spensten ble gradvis avløst av stivbeinthet, og han både så og hørte dårligere. Det ene øyet hans så litt merkelig ut allerede da han kom til oss, trolig etter en slosskamp der fiendens klo hadde truffet godt. Ørene hadde også fått noen flenger i årenes løp.
Hvis noen som ikke kjente Pusekatt hadde sett ham de siste årene han levde, ville de garantert blitt bekymret. Forståelig nok, siden han var så tynn og rar, og heller ikke så blank og fin i pelsen lenger. Heldigvis bodde vi såpass avsides til at langt de fleste som så Pusekatt kjente både ham og oss.
Men Pusekatt hadde det fint, han. Det visste vi, både fordi han viste oss det hver eneste dag, og – ikke minst – fordi vi ikke var gjerrige med regelmessige helsesjekker hos veterinær. Vår gamle Pusekatt var høyt elsket og vel ivaretatt.
I går fikk vi telefon fra en bekymret badegjest i Alværnbukta, som hadde funnet en ekstremt tynn katt, og som i tillegg virket nokså pjusk. Vi hentet pusen, og gjorde deretter en liten detektivinnsats som resulterte i at vi kunne kjøre det som viste seg å være en 20 år gammel jente hjem igjen etter et kort opphold i vår hybel.
I dag fikk vi telefon fra en person som var bekymret for en veldig tynn gul katt, som hadde ligget på benken på en bussholdeplass i flere timer. Vi skjønte jo umiddelbart at dette måtte være Venus, som elsker å oppholde seg på bussholdeplassen i Grøndahlsvei. Vi får en del bekymringsmeldinger om henne.
Det gårsdagens magre jente og Venus har til felles med Pusekatt er at de ser ut til å trenge hjelp, men ikke gjør det likevel fordi de har eiere som tar godt vare på dem. Det de ikke har til felles med Pusekatt er imidlertid at de bor og oppholder seg i områder der det ferdes veldig mange mennesker. Det er mao nesten uunngåelig at en del blir bekymret for dem.
Det er bra! Ikke for disse to eller eierne deres selvfølgelig, men fordi det er så utrolig mange katter som ser skrantne ut som virkelig, VIRKELIG trenger hjelp, fordi de er utmagret og syke og ikke har noe hjem. Lov om dyrevelferd sier at alle mennesker har hjelpeplikt, og vi vil legge til at det er bedre å si fra en gang for mye enn en for lite.
Det er mange på Nesodden som kjenner til Venus etterhvert, men langt fra alle. Vårt forslag til hennes eier er at hun får en infoplakat på eller i nærheten av busstoppet.
Det samme forslaget går til eierne til den gamle pusen i Alværnbukta – og til eierne av alle katter som ser litt skrøpelige ut hvis kattene oppholder seg i områder der det ferdes veldig mye folk.
Siam
For noen uker siden tok vi inn en fraflyttet pus, som vi har døpt Siam. Han var sky i starten, men har blitt riktig så kjælen nå. Med fostermor, vel og merke, men ikke med de 2 hundene hennes. Han synes de er ordentlig skumle, og derfor blir det litt mer tid i buret enn hva Siam egentlig har tålmodighet til.
Siam kommer derfor til å flytte til kattehuset vårt nå til uka, når Lucky flytter ut. Lucky har nemlig funnet drømmehjemmet! Hurra! Det håper vi Siam gjør ganske snart også, for han er klar som bare det. Han er rundt 2 år gammel, aldeles smellvakker og en både kosete, leken og energisk kar. Så klart er han både kastrert, helsesjekket, chippet, ormekuret og vaksinert.
De av dere som forelsker dere i Siam, er velkomne til å ta kontakt med oss. Les gjerne betingelsene våre som ligger i bildene her først. Vi tror ikke de er avskrekkende for noen som ønsker å gi sin nye pus et godt liv.
Til slutt i dag: Vi mener å ha lest et sted at det er en overraskende stor andel av folk som spiller lotto eller lignende jevnlig, som ikke har valgt noen grasrotmottaker. Vi trenger flere grasrotgivere! Spre gjerne ordet! Og hvis dere treffer på noen som ikke er så opptatt av katter, så foreslå at de velger en forening de sympatiserer med i stedet. Grasrotandelen er nemlig helt gull for alle oss som jobber frivillig og ubetalt, uansett «bransje».
God søndagskveld!
