Sweety 
vil ikke at det skal være rom for tvil!
Velkommen til ny pus
En ny pus gikk i fella i går, i samme nabolag som Busteknøttkolonien, selv om den ikke er del av den gjengen. Enn så lenge er navnet enten Frøken Houdini, eller bare Houdini. En av hyttebeboerne i området meldte om den i høst, så ble den borte og nå var den tilbake igjen.
Det er stor forskjell på hvordan katter som blir tatt i felle oppfører seg. Noen går rett «i frys», andre blir totalt rabiate, mens en del befinner seg et sted i mellom disse ytterpunktene. Houdini ble rabiat, hvilket særlig det ene bildet viser. Heldigvis ser det ut til å se verre ut enn hva det trolig er. Nå som det har roet seg sitter Houdini pal på toppen av transportburet. Hen får seg en sjekk i morgen, eller i verste fall tirsdag. Vi oppdaterer så klart om både sårene, helsa og planen videre.
Tusen takk! ❤️
Det er igjen tid for en gedigen takk til alle dere som støtter oss på ulike vis! Vi er helt avhengige av dere for å kunne gjøre jobben. En del av dere sender også en hyggelig melding med beløpene dere vippser oss. Selv om systemet ikke lar oss svare på disse skal dere vite at vi setter stor pris på de gode ordene også. Tusen takk! Særlig i tider hvor vi er slitne så det holder og syns det meste er tungt, varmer de fine meldingene godt.
Mikki på vift
Mikki måtte jo få komme hjem igjen meldte vi om for noen uker siden. Nå driver både han og resten av familien hans og øver på å være i hele huset, sammen med de frittgående. De blir stadig modigere, og Mikki har allerede begynt å øve på å være ute også. Det siste skal innrømmes at var hans eget initiativ, i det han klarte å smette forbi fostermor en dag. Da er det jo bare å holde hjertet varmt mens man har is i magen – for så å bli både lettet og glad når han kommer inn igjen neste dag, riktig så fornøyd.
En hjelpsom sjel
For drøyt seks år siden nå, fikk jeg en melding jeg virkelig ikke så komme. Den var fra tatoveringskunstneren Tina Sortebech, som lurte på om vi hadde noe i mot at hun og en kollega arrangerte et event der alle inntektene skulle gå til oss? Gjett om vi ikke hadde noe i mot det…
Caturday Ink gikk av stabelen 27 april 2019, og ga Nesoddkatten 9.500 blanke og særdeles kjærkomne kroner i kassa!
Den gangen hadde ikke Tina mulighet til å være fosterhjem, som hun gjerne ville, men i august i fjor var hun klar, etter å igjen ha tatt kontakt – denne gangen om en katt som trengte hjelp. Siden da har hun og samboeren adoptert Lizzie, og fått en ny fosterpus, Sweety. For et par dager siden postet Tina en nydelig liten beretning vi fikk lyst til å dele:
🐈⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈⬛
Nok en puselus oppdatering 
Det er en helt spesiell og fantastisk følelse å ha, når en liten skapning som dette, tar et steg videre i å vise tillit til deg, åpner hjertet sitt og viser så godt hun kan at hun er så trygg som det går an å være sammen med deg. Det var et øyeblikk hvor man ikke kan «bryte opp» det som skjer med å hente mobilen for å fange den lille stunden på film. Så jeg legger ved et bilde jeg tok tidligere av henne
Hun var så nydelig der hun lå, den stunden vi delte nå. Hun rullet over på rygg, magen fri og sårbar. Jeg la hånden min inntil kinnet hennes og koste som vanlig. Det hun har tillatt til nå av kos, (og da mener jeg en skikkelig koserunde og ikke bare lett stryke på som en hilsning) har vært kos rundt nakken, haken og bak ørene. Men nå lot hun meg klø forsiktig fra haken og ned på brystet.
Hun ble litt forfjamset selv, over at hun syntes dette var greit – så klørne kom ut av ren vane og hun holdt rundt hånden min og skulle til å bite lett for å si nei.
Men så skjedde det noe.
Det var jo ganske godt. 
Klørne ble trukket tilbake. Tennene – som ikke holdt hardt altså! bare hvilte på fingrene mine – slapp taket og ble byttet ut med litt snusing og gikk over til kjærlig vask.
Vi ble sittende slik, Grevinne Sweety og jeg lenge. Mulig hun har malt fra seg for et år eller to.
Det er utrolig godt å se hvordan personligheten hennes kommer mer frem, hvordan hun myker opp og går fra å være en pus som mest liker å være for seg selv, til å søke selskap, kos og lek sammen med oss.
Hun er virkelig ei fin dame, lille Sweety.
Det er ikke sikkert dette blir siste gang dere hører fra fostermor Tina i våre spalter. De som følger med, får se. God søndagskveld!
